(Dagbladet): Innen neste høst sender Helsedirektoratet ut nye retningslinjer for veiing og måling av norske barn. I 1997 avsluttet helsemyndighetene rutinemessing veiing av norske skolebarn da man blant annet mente det var stigmatiserende for barna å bli veid.

Nå gjør direktoratet helomvending.

Fra neste høst vil helsestasjoner og skolehelsetjenesten få retningslinjer om å veie og måle alle barn fra 0 — 16 år. Det forteller Helsedirektoratet til Dagbladet. Ordningen skal være frivillig.

Ikke stigmatiserende lengre
- Kort tid etter at vi avsluttet veiingen i 1997 ble vi klar over det stigende problemet med økt vekt blant barn og unge. I tillegg har vi hatt flere vellykkede prøveordninger og vi har sett at det finnes måte å gjøre dette på som ikke er stigmatiserende, sier divisjonsdirektør ved Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp til Dagbladet.

Høsten 2008 gjennomførte Folkehelseinstituttet den såkalte Barnevekststudien blant 3511 tredjeklassinger ved 127 skoler i 10 fylker. Da ble 18 prosent av jentene og 16 prosent av guttene i tredje klasse definert som overvektige.

- Det er veldig positivt at vi får en oversikt på vekstutviklingen hos norske barn. Det er veldig bra at vi kommer i gang med dette igjen, sier Ragnhild Hovengen, prosjektleder for Barnevekststudien. De skal også måle tredjeklassinger i 2010 og 2012.

- Foreldrene sa ja
Barnevekststudien gjennomførte prosjektet ved at barna var inne hos helsesøster én og én; de skulle ikke stå i kø og få kringkastet opplysningene til hele klassen, slik ordningen var for 50 år siden. Resultatene ble ikke oppgitt til barna, dermed fikk de ikke muligheten til å sammenligne hverandres målinger. Mest sannsynligvis vil retningslinjen fra Helsedirektoratet følge en tilsvarende tilnærming.

- Nesten alle foreldrene til barna sa ja skriftlig til at barna deltok i Barnevekststudien. Det viser at det er en høy aksept blant foreldrene til at barna blir vei og målt i skolehelsetjenesten, sier Hovengen. I høringsforslaget foreslår Helsedirektoratet at vekt og høyde blir målt ved skolestart, tredje og syvende og tiende klasse i grunnskole.

Helsesøstrene positivie
Leder for helsesøstrenes faggruppe i Norsk Sykepleierforbund, Astrid Grydeland Ersvik, er positiv til forslaget.
- Jeg er trygg på at våre medlemmer vil gjennomføre målingen og veiingen på en hensynsfull og god måte, sier Ersvik.

Forskermiljøet har lenge vært bekymret for den økte vekten blant barn og unge i Norge. Ferske tall viser at det har vært en økning i andel overvektige blant barn mellom 13-18 år på hele 60 prosent i løpet 30 år.

- Dette er svært bekymringsfullt, sier forsker ved NTNU Sigrid Bjørnelv til Dagbladet. Hun har sammenlignet data fra 1966-1969 med tallfra 1995-1997.

- Overvekt og fedme i barndommen øker faren for overvekt og fedme i voksen alder, sier Bjørnelv.

Forskeren forteller at overvekt fører til to hovedlidelser: hjerte og karsykdommer og belastningslidelser på leddene. I tillegg øker fedme risikoen for psykiske plager.

Fører til dårligere selvbilde
- Overvekt fører ofte til dårligere selvbilde og depresjoner, forteller hun. Også spiseproblemer er et formidabelt problem for norsk ungdom. Halvparten av jentene og en tredel av guttene har spise- og eller vektproblemer, slår avhandlingen fast.

- Dette problemet er i ferd med å stige oss over hodet. Fedmeproblemet i USA er ikke så langt fra Norge som vi liker å tro, sier professor i sosialmedisin Steinar Westin. Han leder Helsedirektoratets ekspertgruppe for sosiale ulikheter i helse. Hovengen fra Folkehelseinstituttet peker likevel på at problemet fortsatt er lavere enn i mange andre land.

- De landene vi har mest data fra, er Storbritannia og USA. I disse to landene har til sammen rundt 35 prosent av barn overvekt eller fedme. Det er en dobbelt så stor andel som i Norge, sier Hovengen.