MOHAMMED-TEGNINGENE ble trykket i den danske avisa Jyllands Posten første gang i 2005. Debatten pågår fortsatt, og saken har fått ny aktualitet etter at to menn i forrige uke ble arrestert for terrorplaner mot Jyllandsposten,

I forrige uke offentliggjorde Bergens Tidende sitt nye ståsted. Sjefredaktøren åpner nå for trykking av Mohammed-tegningene. Klassekampen står på at de ikke trykket tegningene fordi de var et bevisst forsøk på å øke konfliktnivået.

KARIKATURENE er en utfordring for alle som forsøker å ha to tanker i hodet på en gang.

Går det an å avsløre de prinsippløse «ytringsfrihets-forkjemperne» ved å slenge en Jesus-satire på pulten eller ved å ta jødetesten?

I NEDERLAND HAR «DEN UKJENTE KARIKATURSTRIDEN» pågått i tre år nå, en jødekarikatur står i sentrum. Saken, som ligner den danske karikatursaken, setter igang viktige prinsipielle diskusjoner, men har ikke fått like mye oppmerksomhet,

Er det fordi Europas elite mener det bare er muslimer som må tåle hets? Det er slik den arabisk-nederlandske organisasjonen Arab European League (AEL) oppfatter det.

De startet sin egen karikaturstrid i kjølvannet av Mohammed-karikaturene. I september varslet nederlandske påtalemyndigheter at de vil tiltale organisasjonen for å ha publisert jødekarikaturen.

I AUGUST RE-PUBLISERTE Arab European League den satiriske tegningen, en såkalt «jewtoon», på nettsidene sine. AEL risikerer nå ifølge påtalemyndighetene en bot på opp til 4700 euro, rundt 40 000 kroner, og kan også idømmes fengselsstraff.

Vitsetegningen viser to menn med digre neser ved inngangen til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Det ligger skjelletter rundt dem. Det kan se ut som de teller bein.

- Vi må lande på seks millioner på et eller annet vis, sier den ene mannen.
- Jeg tror ikke de er jøder, sier den andre.

AEL publiserte teningen for å teste Europas reaksjon og ytringsfrihetens grenser etter karikaturstriden. De har fjernet tegningen etter pålegg fra myndighetene.

- Rettssaken er berammet til 25. januar neste år. Tiltalen er ikke klar ennå, men det ser nå ut som organisasjonen kommer til å bli siktet for diskriminering, for å ha publisert en tegning som støter en hel gruppe, sier talskvinne Mary Hallebeek ved påtalemyndigheten i Utrecht til Dagbladet.

Hun forteller at saken først lå an til å skulle behandles i en lavere rettssinstans, men siden den er så komplisert skal den nå opp i en rettsal foran tre dommere.

- AEL ønsket saken prøvet for en rett. Det gjør vi også, vi trenger å vite hvor vi skal trekke grensen, sier Hallebeek.

DA ORGANISASJONEN la ut tegningen på nytt i høst hadde påtalemyndighetene i landet nettopp avvist en sak mot den høyreekstreme politikeren Geert Wilders, som var anmeldt for å ha spredt muslimhets. Blant annet publiserte han de danske karikaturene på nettsiden sin.

Han er fra før velkjent for å ha provosert med filmen Fitna og med forslag om å forby Koranen. Ifølge BBC etterforskes Wilders fortsatt for å ha spredt hat mot muslimer, han har blant annet sammenlignet islam og nazismen.

Arab European League publiserte sin tegning i protest mot frikjennelsen av Wilders. De kaller handlingen sivil ulydighet. Du kan lese AELs argumenter for publiseringen på nettet.

DEN PAN-ARABISKE OG ANTI-ZIONISTISKE organisasjonen, som kritikere hevder er islamistisk, er oppgitt over at deres tegning blir rettsforfulgt, mens Wilders såkalte «motoons» ikke er blitt det.

- Ytringsfrihet er bare et påskudd for å gjøre livet til muslimer vanskelig, og når de forsøker å belyse dette hykleriet, nektes denne retten dem, sier organisasjonens leder i Nederland, Abdoulmouthalib Bouzerda  ifølge BBC.

Til NRC Handelsblad sa han i september at hverken Mohammed-tegningene eller karikaturen hans organisasjon publiserte bør straffeforfølges.

AEL avviser at de forsøker å promotere Holocaust-fornektelse med tegningen. De sier den ikke representerer deres syn og at den ikke er tiltenkt å fornærme en spesiell gruppe. I en pressemelding anklager organisasjonen myndighetene for «doble standarder.»

- Vår karikaturkampanje omfavner ikke antisemittiske, homofobe eller sexistiske ståsted. Alt vi forsøker å gjøre er å konfrontere Europas hykleri ved å bruke sarkasme og karikaturtegninger, sier AEL i en uttalelse.

IFØLGE NEDERLANDSKE påtalemyndigheter er årsaken til siktelsen at tegningen er diskriminerende og støtende overfor jøder som gruppe, den fornærmer jøder på grunnlag av rase/religion.

- At de danske tegningene er fornærmende og sårende er klart. Men linjen mellom sårende og diskriminerende er tynn og etter vårt syn krysser denne Holocaust-tegningen akkurat den linjen, sier påtalemyndigheten i en uttalelse.

Den Haag-baserte organisasjonen Center for Documentation on Israel, som har anmeldt publiseringen av tegningen, mener det er usaklig å angripe jøder for diskriminering av muslimer i samfunnet og påpeker at jødene ikke hadde noe med Mohammed-karikaturene å gjøre.

- Tenk deg om nederlandske jøder skulle fornærme muslimer hver gang de hørte en antisemittisk bemerkning. Hva slags pervers verden ville vi levd i, spør talsmann Ronny Naftaniel ifølge BBC.

HOLOCAUST-FORNEKTELSE er ikke eksplisitt forbudt i nederlandsk straffelov, slik det er i land som Tyskland og Østerrike. Men ytringer som benekter Holocaust rammes likevel av straffeloven fordi de tolkes som rasistiske hatytringer.

Om den gjeldende jødekarikaturen virkelig fornekter Holocaust blir nå opp til retten å avgjøre. En plausibel tolkning av tegningen er at den harselerer over antallet ofre for Holocaust. Kritikk av det som kalles Holocaust-industrien er velkjent og målbæres blant annet av Norman G. Finkelstein.

ER DET FORSKJELLS-BEHANDLING når Mohammed-karikaturer ikke fører til straffeforfølgelse, mens jødekarikaturer trekkes for retten?

Vebjørn Selbekk, samfunnsredaktør i den kristne avisa DagenMagazinet, synes tegningen er usmakelig, men mener det er absurd å rettsforfølge dem som har publisert den.

Situasjonen ligner på den vi opplevde under karikaturstriden, mener han. Hans avis Magazinet var den gangen en av de få norske som publiserte karikaturene, sammen med blant annet Dagbladet.no.
 
- Da svarte Iran med Holocaust-tegninger. Men jeg synes ikke vi her i Vesten skal bruke lovverket mot ytringer. Det finnes grenser i forhold til hva som skal trykkes, den går ved oppfordring til vold, mener Selbekk, som i løpet av karikatursaken skiftet standpunkt om blasfemiparagrafen i norsk lov. Nå mener han lovverket ikke er egnet til å hanskes med ubehagelige meninger.

Han synes det var mange bortforklaringer blant sjefredaktørene som ikke publiserte karikaturene den gangen.

- Flere burde ha innrømmet at det var frykten og ikke respekten som var utslagsgivende for det man gjorde i januar og februar 2006, sier Selbekk.

HOS ISLAMSK RÅD mener generalsekretær Shoaib Sultan at verken Mohammed-karikaturene eller tegningen med jøder burde vært publisert.

- Dette er ikke en fornuftig anvendelse av ytringsfriheten, selv om den ligger innenfor lovens rammer, sier Islamsk Råd Norges generalsekretær Shoaib Sultan om tegningen til AEL til Dagbladet.no.

- Islamsk Råd Norge anser denne tegningen som upassende og unødvendig, på linje med de tidligere publiserte profetkarikaturene. I begge tilfeller fremmes påstått politisk kritikk/kommentarer i en sammenheng og med virkemidler som virker krenkende og stigmatiserende overfor en hel folkegruppe, sier Shoaib.

YTRINGSFRIHETS-FORKJEMPERE som den britiske nettsiden MediaWatchWatch, som overvåker forsøk på å begrense ytringsfriheten, er sterkt imot rettsforfølgelsen av både Gert Wilders og AEL, samt lovverk som forbyr Holocaust-fornektelse.

- Lover som forbyr Holocaust-fornektelse er unødvendige og kontraproduktive. Vi er uenige i AELs påstand om at den nederlandske påtalemyndighetens avgjørelse er uforståelig. Avgjørelsen ble forklart: Mohammed-karikaturenes mål var Mohammed, ikke muslimer. Denne karikaturen angriper jøder som gruppe, skriver gruppa på sine nettsider.

- DETTE ER IKKE DET GROVESTE man kan trykke, men det faller inn under det mildt holocaust-benektende, og det er jo snublende nær det antisemittiske, sier Lars Gule, samfunnsdebattant og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo.

Han er opptatt av forskjellen mellom å kritisere en person eller en ideologi, og det å stigmatisere en hel gruppe gjennom negative fremstillinger.

- Dette er det viktige poenget som Arab European League ikke forstår og som mange muslimer ikke forsto i forbindelse med karikaturstriden. Denne distinksjonen er åpenbart vanskelig å trekke opp i noen sammenhenger. Men her er det er ikke Holocaust AEL vil diskutere. De har en politisk agenda og vil forsvare islam mot kritikk i den arabiske nasjonalismens navn. Det blir helt urimelig å sammenligne kritikk av en religion/ideologi med stereotyp fremstilling av en gruppe, sier Gule.

Han mener det er  meningsløst å skulle trykke en «Holocaust-kritisk» tegning som svar på påstått hets mot muslimer.

- Man kan si mye om både Israel og europeiske jøder, men det er ikke dem som står i første rekke når det gjelder muslimhets i Europa, sier Gule.

NÅR DET GJELDER den stadig tilbakevendende karikaturstriden, mener Gule norske myndigheter tråkket i salaten da de ikke ubetinget forsvarte norske mediers rett til å publisere karikaturene.

- Man sier aldri «men» når de grunnleggende prinsippene er under angrep. Særlig myndighetspersoner har bare én ting å gjøre når det kommer trusler: Helt uavkortet forsvare ytringsfriheten, sier Gule. Han er særlig kritisk til Utenriksdepartementet og Jonas Gahr Støres håndtering av karikaturkrisen, da de gikk langt i å fordømme publiseringen i DagenMagazinet.

Gule mener man godt kan uttrykke uenighet før publisering og gjerne etterpå, etter noe tid, men når det blir strid om publisering dreier det seg om å forsvare en eneste ting: Retten til å publisere.

- Det er viktig å ikke legitimere trusler ved å si at det var uklokt å publisere. Da senkes den symbolske terskelen for hva slags utfall man kan komme med overfor dem som har publisert, sier Gule.

Han mener den svenske utenriksministeren opptrådte forbilledlig da han i høst forsvarte Aftonbladets rett til å trykke den mye diskuterte organtyveri-saken. Her ble det fremstilt udokumenterte påstander om at Israel stjeler palestinske organer. Bildt nektet til tross for israelsk press å kommentere om trykkingen var fornuftig eller ei.

EUROPEISK LOVVERK som gjør det ulovlig å benekte hendelser som Holocaust og lignende folkemord er både Selbekk og Gule sterkt imot. Slikt lovverk har gitt et titalls personer fengselsstraffer og bøter det siste tiåret.

- At man skal straffeforfølge benektelse av Holocaust og lignende folkemord er meget problematisk. Det blir for grovt, man klarer ikke å se alle nyansene, for eksempel faglige uenigheter. Man kan til og med være Holocaust-fornekter uten å være antisemitt, sier Gule.

Selbekk er opptatt av vi må la folk vi er sterkt uenig med komme til orde, selv om det er ubehagelig.

- Jeg tror lovverket virker helt mot sin hensikt. Det er naivt å tro at man kan hindre folk i å tenke fritt. Materialet spres uansett, og jeg tror man bekjemper det best i åpent lende. Her må Vesten vise en forskjell i forhold til den muslimske verden og undertrykkelsen av ytringsfrihet der, sier Selbekk.

FLERE LAND har skjerpet lovverket rundt ytringer de siste årene. I land som Frankrike og Storbritannia er flere blitt straffet for sine ytringer.

I 2008 fikk den franske dyrevernaktivisten Birgitte Bardot 15000 euro i bot for sitt brev til Sarkozy der hun protesterte mot halalslakting og uttrykte bekymring for landets voksende muslimske minoritet. Hun ble dømt for å ha oppfordret til rasehat.

I Storbritannia førte landets  Racial and Religious Hatred Act 2006 til at en 15-åring ble siktet for å ha holdt en plakat utenfor scientologikirken. Der sto det «Scientologi er ikke en religion, det er en farlig kult.»

Du kan se flere eksempler i faktaboksen til høyre.

DISKUSJONEN OM grensen mellom religionskritkk og hets av hele grupper ruller videre. I mars 2008 vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon som blant annet krever forbud mot ytringer som krenker religioner. Vesten med EU-landene i spissen mente dette brøt med prinsippet om at menneskerettighetene skal verne enkeltmennesker, ikke ideer og tankesystemer.

Dernest ble FN-konferansen om rasisme i april i år arrangert med mye rabalder. Land som USA, Tyskland, Nederland og Canada trakk seg på forhånd, mens Organisasjonen av islamske stater (OIC) arbeidet for et internasjonalt forbud mot krenkelser av islam. Det er i lengre tid blitt lobbet for at religionskritikk skal defineres som rasisme.

Vern mot krenkelse av religioner var med i det opprinnelige utkastet til slutterklæring for konferansen, men punktet ble droppet i den reviderte utgaven.

Arbeidet fortsetter i FN-systemet. I oktober i år var det nytt møte i FNs menneskerettighetsråd. Obama-administrasjonen allierte seg denne gangen blant annet med Egypt. Resolusjonen som ble vedtatt etter møtet har opprørt amerikanske kommentatorer. Det hevdes Obama ofrer ytringsfriheten for å bedre forholdet til muslimske land.

Resolusjonen omtaler ytringsfriheten, men fordømmer samtidig negativ rasemessig eller religiøs stereotypifisering sammen med rasemessig og religiøs intoleranse.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.