83 prosent mener de at de selv kan gjøre en forskjell.
KLIMABEVISST: Også kronprins Haakon.
KILDESORTERING: Veldig populært. Foto: Gorm Kallestad, SCANPIX
REDUSERE BILKJØRING: Ikke så populært, ifølge undersøkelsen. Foto: Kyrre Lien / Scanpix .
10 TIPS:
• Sykle til jobben. Hvis 500 000 nordmenn sykler eller går til jobb i stedet for å ta bilen 100 dager i året, går utslippene ned med 150 000 tonn CO2.
• Reise kollektivt. Hvis 100 000 Oslo-boere kjører kollektivt i stedet for bil 200 dager i året, reduseres utslippene med 92 000 tonn.
• El-bil. Hvis du kjører el-bil 5 000 km i året i stedet for vanlig bi l, reduserer du utslipp med 1,3 tonn.
• Økokjøring. Hvis du sørger for vedlikehold, riktig trykk i dekkene og lærer økokjøring, kan du redusere utslipp fra bilen med 5 - 10 prosent.
• Energieffektiv belysning. Du kan spare 1875 kroner og 396 kil CO2. Hvis alle gjør det, kan vi spare 831 600 tonn i året.
• Skru av lyset. Hvis alle skrur av lyset en time per dag, reduseres utslipp med 22 000 tonn.
• Spar varmtvann. Ett minutt kortere dusjing på alle, reduserer utslippene med
115 000 tonn per år.
• Senk innetemperaturen. Hvis alle skrur ned en grad om vinteren, reduserer vi utslipp med 530 000 tonn.
• Spis mindre kjøtt. En kjøttmiddag i uka mindre på alle nordmenn betyr 855 000 tonn mindre CO2.
• Kildesorter. Sparer miljøet for en million tonn CO2 i året.
Kilde: Klimaløftet/ Miljøverndepartementet.
• Reise kollektivt. Hvis 100 000 Oslo-boere kjører kollektivt i stedet for bil 200 dager i året, reduseres utslippene med 92 000 tonn.
• El-bil. Hvis du kjører el-bil 5 000 km i året i stedet for vanlig bi l, reduserer du utslipp med 1,3 tonn.
• Økokjøring. Hvis du sørger for vedlikehold, riktig trykk i dekkene og lærer økokjøring, kan du redusere utslipp fra bilen med 5 - 10 prosent.
• Energieffektiv belysning. Du kan spare 1875 kroner og 396 kil CO2. Hvis alle gjør det, kan vi spare 831 600 tonn i året.
• Skru av lyset. Hvis alle skrur av lyset en time per dag, reduseres utslipp med 22 000 tonn.
• Spar varmtvann. Ett minutt kortere dusjing på alle, reduserer utslippene med
115 000 tonn per år.
• Senk innetemperaturen. Hvis alle skrur ned en grad om vinteren, reduserer vi utslipp med 530 000 tonn.
• Spis mindre kjøtt. En kjøttmiddag i uka mindre på alle nordmenn betyr 855 000 tonn mindre CO2.
• Kildesorter. Sparer miljøet for en million tonn CO2 i året.
Kilde: Klimaløftet/ Miljøverndepartementet.
(Dagbladet): En fersk undersøkelse utført av Miljøverndepartementet viser at seks av ti nordmenn er mer klimabevisste i dag enn for tre år siden. Hele 83 prosent mener at de selv kan bidra til å redusere klimaproblemene ved å gjøre aktive valg i hverdagen, selv om bare halvparten kan hevde at de gjør disse valgene i dag.
Sparer gjerne strøm
Spare strøm, sortere søppel og handle miljømerkede varer er det folk har mest lyst til å gjøre for klimaet. Det er mindre populært å kjøpe klimakvoter og kutte ned på flyreiser.
Forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved Cicero senter for klimaforskning synes det er hyggelig at folk er blitt mer klimabevisste og mener det skyldes at saken har fått økt oppmerksomhet. At hverdagslige grep har en betydning, er han helt enig i.
- Kan endre næringslivet
- Det er veldig positivt at så mange innser det. Det hver enkelt gjør kan tilsynelatende virke fåfengt, men hvis mange nok gjør det, blir det mye ut av det. Ved aktive valg i hverdagen sender man signaler til næringslivet om at man ønsker klimavennlige varer, og da vil næringslivet endre seg. Og der vil vi kunne få store bidrag, sier Alfsen.
Han er likevel bekymret over at Norge er et land med mange klimaskeptikere. En av fem nordmenn tror ikke klimaendringene er menneskeskapt, viser en undersøkelse Dagbladet tidligere har omtalt. Forskeren forklarer dette med at vi har det «for godt».
- Lever i et fetter Anton-land
- Vi lever i et fetter Anton-land og vil ikke merke klimaendringene like tydelig som folk i andre land. Det er lettere å få den jevne kineser klimaengasjert, sier Knut H. Alfsen.
Miljøverndepartementet lanserer i dag kampanjen Lyden av et klimavennlig Norge, som skal øke folks bevissthet om de små tingene man kan gjøre, og vise hva det enkelte tiltaket vil bety av klimagassreduksjoner.
Sparer gjerne strøm
Spare strøm, sortere søppel og handle miljømerkede varer er det folk har mest lyst til å gjøre for klimaet. Det er mindre populært å kjøpe klimakvoter og kutte ned på flyreiser.
Forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved Cicero senter for klimaforskning synes det er hyggelig at folk er blitt mer klimabevisste og mener det skyldes at saken har fått økt oppmerksomhet. At hverdagslige grep har en betydning, er han helt enig i.
- Kan endre næringslivet
- Det er veldig positivt at så mange innser det. Det hver enkelt gjør kan tilsynelatende virke fåfengt, men hvis mange nok gjør det, blir det mye ut av det. Ved aktive valg i hverdagen sender man signaler til næringslivet om at man ønsker klimavennlige varer, og da vil næringslivet endre seg. Og der vil vi kunne få store bidrag, sier Alfsen.
Han er likevel bekymret over at Norge er et land med mange klimaskeptikere. En av fem nordmenn tror ikke klimaendringene er menneskeskapt, viser en undersøkelse Dagbladet tidligere har omtalt. Forskeren forklarer dette med at vi har det «for godt».
- Lever i et fetter Anton-land
- Vi lever i et fetter Anton-land og vil ikke merke klimaendringene like tydelig som folk i andre land. Det er lettere å få den jevne kineser klimaengasjert, sier Knut H. Alfsen.
Miljøverndepartementet lanserer i dag kampanjen Lyden av et klimavennlig Norge, som skal øke folks bevissthet om de små tingene man kan gjøre, og vise hva det enkelte tiltaket vil bety av klimagassreduksjoner.
