Hver femte arbeidstaker har mistet frynsegoder på jobben som følge av de økonomiske nedgangstidene.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Disse frynsegodene risikerer du å miste
Utdanning: Har du utgifter i forbindelse med jobb eller jobbrelatert utdanning, kan arbeidsgiver dekke utgiftene over fire semestre. Kanskje landets beste frynsegode.
Barnehage: Hvis arbeidsgiver har gått inn som andelshaver i barnehagen, er gratis barnehageplass skattefri.
Ved ordinær barnehageplass kan arbeidsgiver skattefritt dekke over maksimalpris (2330 kroner).
Firmabil: Kjører du mye privat, er firmabil oftest lønnsomt.
Telefon og bredbånd: Lønnsomt for deg som bruker telefonen mye. Betaler du noe av
regningen selv, vil det redusere skattepliktig lønnsfordel krone for krone.
Lån: Arbeidsgiver kan låne deg penger til en rente under bankens.
Pensjon: Arbeidsgivers sparing til pensjon er ikke skattepliktig.
Avis: Får du flere aviser betalt av jobben, skal du bare skatte for det billigste abonnementet.
Tidskrifter: Ingen skatt hvis de er relevante for jobben og du får dem levert på jobben.
Hjemme-PC: Skattefritt når arbeidstaker har lånt ut utstyret og det skal benyttes i tjenesten.
Hjemmekontor: Har du et eget rom til arbeid for arbeidsgiver, kan du få skattefri godtgjørelse.
Bankkort: Arbeidsgiver kan dekke årsavgiften på bank- eller kredittkort så lenge du har behov for kortet i jobben.
Kilde: Gry Nilsen,
Skattebetalerforeningen
Barnehage: Hvis arbeidsgiver har gått inn som andelshaver i barnehagen, er gratis barnehageplass skattefri.
Ved ordinær barnehageplass kan arbeidsgiver skattefritt dekke over maksimalpris (2330 kroner).
Firmabil: Kjører du mye privat, er firmabil oftest lønnsomt.
Telefon og bredbånd: Lønnsomt for deg som bruker telefonen mye. Betaler du noe av
regningen selv, vil det redusere skattepliktig lønnsfordel krone for krone.
Lån: Arbeidsgiver kan låne deg penger til en rente under bankens.
Pensjon: Arbeidsgivers sparing til pensjon er ikke skattepliktig.
Avis: Får du flere aviser betalt av jobben, skal du bare skatte for det billigste abonnementet.
Tidskrifter: Ingen skatt hvis de er relevante for jobben og du får dem levert på jobben.
Hjemme-PC: Skattefritt når arbeidstaker har lånt ut utstyret og det skal benyttes i tjenesten.
Hjemmekontor: Har du et eget rom til arbeid for arbeidsgiver, kan du få skattefri godtgjørelse.
Bankkort: Arbeidsgiver kan dekke årsavgiften på bank- eller kredittkort så lenge du har behov for kortet i jobben.
Kilde: Gry Nilsen,
Skattebetalerforeningen
Det viser en fersk undersøkelse InFact har utført på oppdrag fra bemanningsbyrået Xtra Personell blant over 1000 ansatte i norske bedrifter.
Verst rammes de som jobber i private bedrifter, der arbeidsgiverne kutter med hard hånd. Nesten en tredjedel av privat ansatte opplever å bli fratatt frynsegoder, mens én av sju i offentlig sektor gjør det samme.
Høye tall
Overraskende høye tall, mener Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.
- Jeg får litt følelsen av at noen bedrifter benytter anledningen til å knipe igjen og fjerne lukrative ordninger ved å bruke finanskrisa som unnskyldning. De økonomiske nedgangstidene har rammet relativt få bedrifter, mens de aller fleste virksomheter går så det griner. Det er grunn til å være på vakt mot slike tendenser, ikke minst fordi arbeidstakerne neppe tør å gjøre anskrik, sier han.
Lokkemat
Når bedriftene skal spare penger, er frynsegoder noe av det første som forsvinner, mener Harald Dale-Olsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
- Mange av frynsegodene er ikke avtalefestet på samme måte som lønn og er derfor lettere å kvitte seg med. I mange tilfeller kan det også være en fordel for arbeidstakerne at bedriftene fjerner frynsegoder - hvis alternativet er å kutte lønna, sier han.
I fjor mottok vi frynsegoder for nesten 18 milliarder kroner - en økning på 9 prosentpoeng fra året før. Privat sektor tilbyr flest goder.
- Frynsegoder brukes ofte for å rekruttere ny arbeidskraft og holde på ansatte. Bedriftene kutter derfor neppe godene til folk de gjerne vil beholde i jobb, sier Dale-Olsen.
Lønnsforskjeller
Kutt i frynsegoder vil kunne føre til større lønnsforskjeller i Norge, mener Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.
- Vi vil trolig se mer differensiering på arbeidsplassene. Bedriftene vil være bevisste på å la viktige medarbeidere få beholde godene sine og kanskje til og med få enda flere - mens de kutter godene til ansatte de ikke er så redde for å miste. Hvis en del av arbeidsstokken blir fratatt frynsegoder mens andre får beholde dem, betyr det at sistnevnte gruppe relativt sett har mer lønn, sier han.
- Tjener mest, får mest
Knud Knudsen, professor ved Universitetet i Stavanger, trorfærre tilleggsgoder kan jevne ut forskjellene mellom menn og kvinner.
- Vi vet at fordelingen av frynsegoder i stor grad er knyttet til posisjon og inntekt. Det innebærer at de som tjener mest og har de viktigste jobbene også får flest frynsegoder. Og siden kvinner gjennomgående mottar færre goder fordi de tjener mindre og oftere jobber i offentlig sektor, er det mer sannsynlig at dette rammer menn relativt sterkere, sier Knudsen, som har skrevet bok om frynsegoder som belønning.
Verre framover
Over 40 prosent av arbeidstakerne sier at frynsegoder er svært viktig for motivasjonen på jobb. Samtidig sier én av fem at de ikke lenger stiller like store krav til arbeidsgiver.
- For folk flest er det mye lettere å gi slipp på frynsegoder enn å risikere å miste jobben, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes, og påpeker:
- Arbeidsledigheten stiger ennå, og framover vil vi merke at det blir dårligere tider i enkelte deler av arbeidslivet. Bedriftene tilpasser seg på ulike måter, noen ved å redusere tallet på ansatte eller overtidstimer, andre ved å kutte ut frynsegoder.
Vil tviholde på treninga
Frynsegoder er helt avgjørende for motivasjonen, mener Charlotte Bakke (38), salgs- sekretær i finansrådgivnings- selskapet Optimum.
Hun får dekket halve medlemsavgiften på treningssenteret Sats av arbeidsgiver — og benytter seg jevnlig av tilbudet.
— Selv om det bare er snakk om noen hundrelapper i måneden, betyr det mye at sjefen ønsker at vi skal ha det litt bedre i hverdagen. Arbeidsgiver har selvsagt en agenda — å få friskere og sunnere medarbeidere — men like fullt er dette et gode til meg personlig.
Jeg blir både mindre syk og gladere, tillegg til at det føles mer motiverende å gå på jobb, sier hun.
Bakke har også andre frynsegoder på arbeidsplassen — fri telefon, gratis lunsj og, innimellom, motivasjonsturer til utlandet.
—Jeg setter de ekstra godene høyt, og de kommer godt med som tillegg til lønna. Det ville vært veldig demotiverende dersom frynsegodene forsvant, sier hun.
Verst rammes de som jobber i private bedrifter, der arbeidsgiverne kutter med hard hånd. Nesten en tredjedel av privat ansatte opplever å bli fratatt frynsegoder, mens én av sju i offentlig sektor gjør det samme.
Høye tall
Overraskende høye tall, mener Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.
- Jeg får litt følelsen av at noen bedrifter benytter anledningen til å knipe igjen og fjerne lukrative ordninger ved å bruke finanskrisa som unnskyldning. De økonomiske nedgangstidene har rammet relativt få bedrifter, mens de aller fleste virksomheter går så det griner. Det er grunn til å være på vakt mot slike tendenser, ikke minst fordi arbeidstakerne neppe tør å gjøre anskrik, sier han.
Lokkemat
Når bedriftene skal spare penger, er frynsegoder noe av det første som forsvinner, mener Harald Dale-Olsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
- Mange av frynsegodene er ikke avtalefestet på samme måte som lønn og er derfor lettere å kvitte seg med. I mange tilfeller kan det også være en fordel for arbeidstakerne at bedriftene fjerner frynsegoder - hvis alternativet er å kutte lønna, sier han.
I fjor mottok vi frynsegoder for nesten 18 milliarder kroner - en økning på 9 prosentpoeng fra året før. Privat sektor tilbyr flest goder.
- Frynsegoder brukes ofte for å rekruttere ny arbeidskraft og holde på ansatte. Bedriftene kutter derfor neppe godene til folk de gjerne vil beholde i jobb, sier Dale-Olsen.
Lønnsforskjeller
Kutt i frynsegoder vil kunne føre til større lønnsforskjeller i Norge, mener Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.
- Vi vil trolig se mer differensiering på arbeidsplassene. Bedriftene vil være bevisste på å la viktige medarbeidere få beholde godene sine og kanskje til og med få enda flere - mens de kutter godene til ansatte de ikke er så redde for å miste. Hvis en del av arbeidsstokken blir fratatt frynsegoder mens andre får beholde dem, betyr det at sistnevnte gruppe relativt sett har mer lønn, sier han.
- Tjener mest, får mest
Knud Knudsen, professor ved Universitetet i Stavanger, trorfærre tilleggsgoder kan jevne ut forskjellene mellom menn og kvinner.
- Vi vet at fordelingen av frynsegoder i stor grad er knyttet til posisjon og inntekt. Det innebærer at de som tjener mest og har de viktigste jobbene også får flest frynsegoder. Og siden kvinner gjennomgående mottar færre goder fordi de tjener mindre og oftere jobber i offentlig sektor, er det mer sannsynlig at dette rammer menn relativt sterkere, sier Knudsen, som har skrevet bok om frynsegoder som belønning.
Verre framover
Over 40 prosent av arbeidstakerne sier at frynsegoder er svært viktig for motivasjonen på jobb. Samtidig sier én av fem at de ikke lenger stiller like store krav til arbeidsgiver.
- For folk flest er det mye lettere å gi slipp på frynsegoder enn å risikere å miste jobben, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes, og påpeker:
- Arbeidsledigheten stiger ennå, og framover vil vi merke at det blir dårligere tider i enkelte deler av arbeidslivet. Bedriftene tilpasser seg på ulike måter, noen ved å redusere tallet på ansatte eller overtidstimer, andre ved å kutte ut frynsegoder.
Vil tviholde på treninga
Frynsegoder er helt avgjørende for motivasjonen, mener Charlotte Bakke (38), salgs- sekretær i finansrådgivnings- selskapet Optimum.
Hun får dekket halve medlemsavgiften på treningssenteret Sats av arbeidsgiver — og benytter seg jevnlig av tilbudet.
— Selv om det bare er snakk om noen hundrelapper i måneden, betyr det mye at sjefen ønsker at vi skal ha det litt bedre i hverdagen. Arbeidsgiver har selvsagt en agenda — å få friskere og sunnere medarbeidere — men like fullt er dette et gode til meg personlig.
Jeg blir både mindre syk og gladere, tillegg til at det føles mer motiverende å gå på jobb, sier hun.
Bakke har også andre frynsegoder på arbeidsplassen — fri telefon, gratis lunsj og, innimellom, motivasjonsturer til utlandet.
—Jeg setter de ekstra godene høyt, og de kommer godt med som tillegg til lønna. Det ville vært veldig demotiverende dersom frynsegodene forsvant, sier hun.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen