Gallows er første band til Hove.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
HØR LYDKLIPP: Gallows - «The Riverbed». Lydfil: WARNER
Se større kart Tromøy
(Dagbladet.no): I ettermiddag holder Hovefestivalen pressemøte, blant annet for å offentliggjøre de seks første artistene til neste åres festival.
Det aller første navnet er allerede klart. Britiske Gallows klarte nemlig ikke å dy seg, og la ut følgende Twitter-melding klokka 14:
Norway watch out - we're coming over for Hove Festival next year!!
Bandet fra Watford albumdebuterte i 2006, og har fått mye medieoppmerksomhet for årets oppfølger, titulert «Grey Britain».
Blant annet kastet Dagbladets anmelder Torgrim Øyre en femmer:
- Bandet som av mange blir omtalt som det viktigste som har skjedd britisk punk siden Sex Pistols og The Clash har mye på hjertet, og ingen blir spart når kvintetten går til frontalangrep på medborgere, monarker og samfunstopper, skrev Øyre.
Gallows varmer for tiden opp for AFI på deres USA-turné.
Det aller første navnet er allerede klart. Britiske Gallows klarte nemlig ikke å dy seg, og la ut følgende Twitter-melding klokka 14:
Norway watch out - we're coming over for Hove Festival next year!!
Bandet fra Watford albumdebuterte i 2006, og har fått mye medieoppmerksomhet for årets oppfølger, titulert «Grey Britain».
Blant annet kastet Dagbladets anmelder Torgrim Øyre en femmer:
- Bandet som av mange blir omtalt som det viktigste som har skjedd britisk punk siden Sex Pistols og The Clash har mye på hjertet, og ingen blir spart når kvintetten går til frontalangrep på medborgere, monarker og samfunstopper, skrev Øyre.
Gallows varmer for tiden opp for AFI på deres USA-turné.
Dagbladet FREDAG intervjuet Gallows i 2007
Kjærlighetens kjøtere
Av Espen A. Eik
Frank Carter (23) i britiske Gallows mener det er viktig å
slippe ut dyret en gang i blant.
DET ER LITT uklart hvor og når britiske Gallows først fikk ryktet som et voldelig band. Kanskje var det da Stuart Gili-Ross i et anfall av spilleglede kjørte bassgitaren sin rett inn i hodet på gitarist Steph Carter og gjorde at mannen måtte få sydd fast øret igjen.
Kanskje var det allerede under bandets først konsert, da 10-15 gutter brøt seg inn gjennom nødutgangen og begynte å slå tilfeldige publikummere med flasker. Kanskje var det da publikum slo tilbake og jaget dem ut igjen.
Antagelig har også tekstlinjer som «I want to stab you in your fucking face» noe med saken å gjøre.
- Det var ikke helt sånn det skulle bli, sier vokalist Frank Carter (23) forsiktig.
- I utgangspunktet startet vi bandet for å lage positiv og dansbar pop. Men et eller annet sted gikk det forferdelig galt.
GALLOWS ER i skrivende stund på turné i mindre byer i England.
Steder hvor den bakerste tredjedelen i en hver buss er okkupert av gaulende gutter i joggebukser.
Steder hvor de som driver konsertlokalet bryter inn i samtalen for å si at bandbussen ser ut til å stå ulåst, og at her i gården må du ikke stole på noen, ikke på noen, hører du? Steder som Northampton, hvor vi har dratt for å treffe dem.
- Vi har sett en del merkelige ting i byer som dette. Da vi hadde øvingslokale i Slough hendte det at Frank dukket opp med blekkøye etter å ha blitt utsatt for tilfeldige angrep på gata. Det har vel noe å gjøre med at han er så liten og rødhåret. Jeg vet ikke helt. Folk klikker i alle fall veldig på det. Av og til blir vi omringet av større gjenger som ypper seg mens vi bare prøver å laste utstyret tilbake i bandbussen og komme oss til helvete vekk. I Stoke skallet dørvakta ned to personer på en gang mens vi sto og så på. Da vet du at det er på tide å dra hjem, sier gitarist Laurent Barnard.
- KANSKJE DISSE menneskene blir tiltrukket av de voldelige
tekstene deres?
- Jo, kanskje. Men det er i så fall en misforståelse, sier Carter.
- Tekstene er sikkerhetsventiler. Jeg mener, alle drømmer jo om å knuse noens skalle mot en vegg. En kamerat av meg fortalte at han stadig tenkte på å kvele kjæresten og brekke begge beina hennes. «Gjør dette meg til et dårlig menneske?» lurte han på. Jeg synes ikke det, men skrev sangen «Just Because You Sleep Next To Me, Doesn't Mean You're Safe» om
hvor hårfin grensa kan være mellom å tenke noe og å gjøre det. For å holde seg på rett side er det viktig å slippe ut dyret en gang i blant. Det er det Gallows handler om, aggresjon og energi, uten vold. Jeg trenger definitivt å brøle og slå litt innimellom. Jeg må få det ut. Mora min er akkurat på samme måten.
- Hun brøler og sloss?
- Nei. Mora min baker. Når hun har noe hun må få ut av
systemet, så baker hun som et uvær.
«ORCHESTRA OF Wolves», tittelsporet på Gallows debutplate,
handler i følge Carter blant annet om «gutter som spiller i band». Om å møte en masse jenter hele tida, mens man innerst inne vil ha en kjæreste og være i et ordentlig forhold. «The hardest thing you'll ever learn», synger han, «is just to love and be loved in return».
- Det er bra når det mantraet kommer på slutten der. Da kan jeg la publikum synge for meg. Jeg selv har skjønt det for lengst, nå er det bare opp til dem å jobbe med saken. Resten av sangen har blitt vanskelig å fremføre. Den er så desperat, mens jeg er et helt annet sted. Jeg har møtt en fantastisk jente. Bandet mitt har slått igjennom med et avskyelig album.
Vi lager musikk full av popelementer og høres likevel ut som et bilkræsj. Jeg tjener latterlig mye penger på det som i bunn og grunn er å dra rundt og spytte folk i ansiktet. Er det rart jeg er lykkelig?
Av Espen A. Eik
Frank Carter (23) i britiske Gallows mener det er viktig å
slippe ut dyret en gang i blant.
DET ER LITT uklart hvor og når britiske Gallows først fikk ryktet som et voldelig band. Kanskje var det da Stuart Gili-Ross i et anfall av spilleglede kjørte bassgitaren sin rett inn i hodet på gitarist Steph Carter og gjorde at mannen måtte få sydd fast øret igjen.
Kanskje var det allerede under bandets først konsert, da 10-15 gutter brøt seg inn gjennom nødutgangen og begynte å slå tilfeldige publikummere med flasker. Kanskje var det da publikum slo tilbake og jaget dem ut igjen.
Antagelig har også tekstlinjer som «I want to stab you in your fucking face» noe med saken å gjøre.
- Det var ikke helt sånn det skulle bli, sier vokalist Frank Carter (23) forsiktig.
- I utgangspunktet startet vi bandet for å lage positiv og dansbar pop. Men et eller annet sted gikk det forferdelig galt.
GALLOWS ER i skrivende stund på turné i mindre byer i England.
Steder hvor den bakerste tredjedelen i en hver buss er okkupert av gaulende gutter i joggebukser.
Steder hvor de som driver konsertlokalet bryter inn i samtalen for å si at bandbussen ser ut til å stå ulåst, og at her i gården må du ikke stole på noen, ikke på noen, hører du? Steder som Northampton, hvor vi har dratt for å treffe dem.
- Vi har sett en del merkelige ting i byer som dette. Da vi hadde øvingslokale i Slough hendte det at Frank dukket opp med blekkøye etter å ha blitt utsatt for tilfeldige angrep på gata. Det har vel noe å gjøre med at han er så liten og rødhåret. Jeg vet ikke helt. Folk klikker i alle fall veldig på det. Av og til blir vi omringet av større gjenger som ypper seg mens vi bare prøver å laste utstyret tilbake i bandbussen og komme oss til helvete vekk. I Stoke skallet dørvakta ned to personer på en gang mens vi sto og så på. Da vet du at det er på tide å dra hjem, sier gitarist Laurent Barnard.
- KANSKJE DISSE menneskene blir tiltrukket av de voldelige
tekstene deres?
- Jo, kanskje. Men det er i så fall en misforståelse, sier Carter.
- Tekstene er sikkerhetsventiler. Jeg mener, alle drømmer jo om å knuse noens skalle mot en vegg. En kamerat av meg fortalte at han stadig tenkte på å kvele kjæresten og brekke begge beina hennes. «Gjør dette meg til et dårlig menneske?» lurte han på. Jeg synes ikke det, men skrev sangen «Just Because You Sleep Next To Me, Doesn't Mean You're Safe» om
hvor hårfin grensa kan være mellom å tenke noe og å gjøre det. For å holde seg på rett side er det viktig å slippe ut dyret en gang i blant. Det er det Gallows handler om, aggresjon og energi, uten vold. Jeg trenger definitivt å brøle og slå litt innimellom. Jeg må få det ut. Mora min er akkurat på samme måten.
- Hun brøler og sloss?
- Nei. Mora min baker. Når hun har noe hun må få ut av
systemet, så baker hun som et uvær.
«ORCHESTRA OF Wolves», tittelsporet på Gallows debutplate,
handler i følge Carter blant annet om «gutter som spiller i band». Om å møte en masse jenter hele tida, mens man innerst inne vil ha en kjæreste og være i et ordentlig forhold. «The hardest thing you'll ever learn», synger han, «is just to love and be loved in return».
- Det er bra når det mantraet kommer på slutten der. Da kan jeg la publikum synge for meg. Jeg selv har skjønt det for lengst, nå er det bare opp til dem å jobbe med saken. Resten av sangen har blitt vanskelig å fremføre. Den er så desperat, mens jeg er et helt annet sted. Jeg har møtt en fantastisk jente. Bandet mitt har slått igjennom med et avskyelig album.
Vi lager musikk full av popelementer og høres likevel ut som et bilkræsj. Jeg tjener latterlig mye penger på det som i bunn og grunn er å dra rundt og spytte folk i ansiktet. Er det rart jeg er lykkelig?
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen