TO ULYDIGE FORSKERE diskuterer hvor mange innvandrerer det egentlig er i Norge og hvor mange vi tror det er, i siste utgave av Nytt norsk tidsskrift, som feirer sitt 25-årsjubileum med utgivelsen.

De to er Tor Bjørklund og Johannes Bergh, og de kaller seg ulydige fordi de bruker begrepet «ikke-vestlig innvandrer». Det sluttet SSB med i 2008, sammen med ordet «innvandrerbefolkning». Erstatningen er blitt svært tungvint, men mer presis kanskje?

Om du spør SSB i dag hvor mange ikke-vestlige innvandrere det finnes i Norge blir du henvist til kategorien «Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS», mer spesifikt faktisk: «Asia med Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og europeiske land utenfor EU/EØS. I Europeiske land utenom EU/EØS inngår: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Kosovo, Kroatia, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina.»

- Komisk. SSB gjør det ikke lett for den som gjør et ærlig forsøk på å finne ut hvor mange innvandrere som bor i landet, sier professor Tor Bjørklund ved Institutt for statsvitenskap ved UIO til Dagbladet.

DE TO SAMFUNNSFORSKERNE har undersøkt hva folk flest svarer når de blir spurt om hvor mange ikke-vestlige innvandrere som bor i nabolaget og i landet som helhet.

Dette har de fordypet seg i fordi «mennesker handler på grunnlag av hvordan de oppfatter at virkeligheten er, og ikke hvordan den egentlig er,» skriver de i artikkelen.

Og ganske overraskende viser statistikken at folk flest ikke har peiling. Generelt overvurderer alle grupper som er spurt andelen innvandrere i Norge, viser forskerne.

Spørsmålene om hvor mange innvandrere som bor i Norge ble stilt i Lokaldemokrati-undersøkelsen til Institutt for samfunnsforskning i 2007 (se faktboks). I gjennomsnitt svarte vi at 13,3 prosent av befolkningen i Norge har ikke-vestlig bakgrunn.

DE SOM BOR I GRISGRENDTE strøk uten innvandrere er lengst på jordet.

Desto færre innvandrere som bor i ens egen hjemkommune, dess flere tror man det er i hele landet, viser forskernes tall. Spør du folk i kommuner der det knapt bor ikke-vestlige innvandrere (mindre enn 1 prosent), svarer én av seks at de har innvandrere i nabolaget.

Når vi ser hele landet under ett mente 63 prosent at de har innvandrere i nabolaget i 2007. I Oslo svarer 85 prosent at de har det.
Kanskje er det fordi innvandrere blir så synlige i småkommuner selv om det bor bare én utenlandsk familie der, spør forskerne.

Oslofolk gir jevnt over riktigere svar på spørsmålet om hvor mange ikke-vestlige innvandrere som bor i Norge totalt, enn folk fra andre steder.

Oslofolk svarte i snitt at det finnes 11,1 prosent ikke-vestlige innvandrere i Norge. Oslofolks anslag ligger også høyt over fasiten. Men i småkommuner praktisk talt uten innvandrere, for eksempel Lom, Snåsa, Tysfjord og Målselv, svarer folk gjennomsnittlig at det bor 15,6 prosent ikke-vestlige innvandrere i Norge.

- Jeg ble selv overrasket. Jeg var ganske sikker på at det var i Oslo man overvurderte andelen innvandrere, ikke i utkantnorge. Jeg trodde kanskje dette var noe særegent norsk, muligens at det dreide seg om metodiske feil eller andre former for svakheter. Men de samme funnene har man i Danmark og Sverige, og da er man jo på tryggere grunn, sier Bjørklund.

I Sveriges Nord-Norge, i Övre Norrland, er anslagene over antall innvandrere i befolkningen de mest urealistiske i hele landet. Det er også her det er færrest ikke-vestlige innvandrere. I Danmark finner vi de mest forsiktige anslagene over innvandrerbefolkningen i landet der konsentrasjonen av innvandrere er størst.

KVINNENE SVARER MEST FEIL på spørsmålet om innvandrerandel, viser artikkelen i Nytt norsk tidsskrift. Mens anslagene over innvandrerbefolkningen blir riktigere jo mer utdanning, samfunnsengasjement og organisasjonsmedlemsskap folk har, hjelper det altså ikke all verden for kvinnene.

Den interessante kjønnsforskjellen er gjennomgående: Kvinner er mye mer urealistiske enn menn, de tror det er langt flere innvandrere i landet enn det i realiteten er. Ekstra pussig er det siden kvinner rapporterer å være mer liberale til innvandring enn menn. Og det er de mest innvandringskritiske som overdriver innvandrerandelen mest, ifølge tallene.

Forskerne har ikke funnet noen fullgod forklaring på dette, men viser til at kvinner rapporterer noe mindre interesse for politikk enn menn. Det er de som har høyest interesse for politikk som gir de mest korrekte anslagene over innvandrerbefolkningen. I alle grupper som er spurt, minoritet og majoritet, ligger menn nærmest seg fasiten.

- De som har riktigst svar er menn med høy utdanning. Man har også spurt ikke-vestlige innvandrere i denne undersøkelsen, og de svarer slik man kan forvente. Blant innvandrere som bor i Oslo tror man det er høyere innvandrerandel i Norge enn de som bor andre steder, der det er færre innvandrere. Altså, jo flere innvandrere i kommunen, dess flere innvandrere tror innvandrere selv det er som bor i Norge, sier Bjørklund.

OG HVA ER FASITEN? Den burde ikke være vanskelig å finne tall i et land som Norge, med høy kvalitet på statistikken og oversikt over vietnamesere og bosniere i enhver grend. Men den stadig tilbakevendende debattene om definisjoner er det som forvansker bildet.

De som er kritiske til SSBs fremskrivninger av innvandrerbefolkningen er det blant annet fordi de mener SSB må regne med tredje - og fjerdegenerasjons etterkommere av innvandrere til Norge. SSB regner i dag bare innvandrere og deres etterkommere, altså første - og andregenerasjon. Bortsett fra at SSB ikke bruker begrepet «andregenerasjon». Fra 2001 heter denne gruppa «personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre.»

Det finnes flere forsøk på å lage en god fasit. FN satte i 2003 i gang med rapportering fra 28 OECD-land og deres andel av utenlandskfødte innbyggere. Denne rapporten viser at Norge har 7,3 prosent utenlandskfødte, mot et snitt i hele området i forhold til innbyggertall på 7,8 prosent. Ser man på andelen fra ikke-vestlige land var den noe høyere i Norge enn i hele OECD-regionen (76 prosent mot 71 prosent). Det gjør at andel ikke-vestlige utenlandskfødte i Norge var lik det veide gjennomsnittet i OEVD, nemlig 5,5 prosent.

Tallene i denne rapporten er basert på SSBs gamle kategori «ikke-vestlige innvandrere». Denne vide definisjonen inkluderte også land i Øst-Europa som er blitt medlem av EU. Disse landene er nå tatt ut av SSBs nye kategori som har erstattet «ikke-vestlig innvandrer.» Opererer vi med en trangere definisjon av ikke-vestlig - bare innvandrere med bakgrunn fra den tredje verden -  blir tallet 5,2 prosent.

Dette betyr uansett at innvandringens omfang har vært større i Norge enn i andre OECD-land. For 40 år siden var det praktisk talt ingen innvandrere i Norge. Det har gått fra under 10 000 ikke vestlige-innvandrere i 1970 (i vid betydning) til nærmere 350 000 i 2008, slår forskerne fast.

De kommenterer også den skjeve, regionale fordelingen av ikke-vestlige innvandrere. 40 prosent bor i Oslo. Til sammen har 355 av landets 430 kommuner en innvandrerandel av ikke-vestlig opprinnelse som er mindre enn fem prosent.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.