President Barack Obama reiser torsdag til Asia for å besøke Japan, Singapore, Kina og Sør-Korea. Det blir hans første besøk i Kina, og det er dette besøket som vil få mest oppmerksomhet.

Finanskrisen og klimatrusselen har forsterket det skjebnefellesskapet USA og Kina allerede er i med hverandre og resten av verden. De er derfor tvunget til å samarbeide.

Men enorme politiske, kulturelle og historiske ulikheter gjør det til en stor utfordring å få til et samarbeid mellom den kommunistiske ettpartistaten og den markedsliberalistiske og demokratiske motparten.

Det er bred enighet om at USA og Kina er nødt til å jobbe sammen for å løse internasjonale utfordringer - først og fremst finanskrisen og problemene knyttet til global oppvarming.

Økonomisk er de to gigantene uløselig knyttet sammen - USA er verdens største gjeldsslave, mens Kina er den største kreditoren. Det gir i praksis Kina enorm makt over USAs økonomi, understreker The Economist, som likevel mener det blir feil å gi inntrykk av at Kina og USA er likeverdige i et slags G2.

- Uansett målestokk er Kinas makt svært liten sammenlignet med USAs, skriver magasinet, og peker på at USA fortsatt er langt mektigere både militært og økonomisk.

Men resten av verden ønsker at de to gigantene takler finanskrisen i fellesskap. En ødeleggende handelskonflikt mellom Kina og USA, med proteksjonistiske overtoner, vil for eksempel kunne utløse tiltak for å beskytte egen industri også i andre land.

At USA hjelper Kina ved å fortsette å importere kinesiske varer, og at Kina hjelper USA ved å holde fram med å kjøpe amerikansk gjeld, anses som avgjørende for at også resten av verden skal komme ut av det økonomiske uføret.

Også når det gjelder klimatrusselen er det vanskelig å overdrive USAs og Kinas betydning. Til sammen står de for 40 prosent av verdens CO2-utslipp, og miljøforkjempere er overbeviste om at USA og Kina, sammen med EU, vil avgjøre utfallet av klimaforhandlingene.

Én av Kyoto-avtalens store svakheter er at verken Kina eller USA sluttet seg til den. Klimaeksperter frykter at København-møtet i desember vil bli en fiasko dersom ikke både USA og Kina påtar seg forpliktelser på hver sin kant - USA som verdens ledende industrimakt og Kina som ett av verdens raskest voksende utviklingsland.

Kina og USA står dessuten i spissen for hver sin blokk: USA for de «gamle», industrialiserte forurenserne og Kina for de raskt voksende «nye». I tillegg til at forpliktelsene de to påtar seg i seg selv vil være viktige, vil de også være symbolsk viktige for hva andre land vil kunne presses til å godta.

For at Kina og USA skal kunne samarbeide godt om de store spørsmålene, må uenighetene feies under teppet. Taiwan er mest problematisk. Kina mener øya tilhører landet, mens USA er Taiwans militære garantist. USA liker heller ikke Kinas menneskerettssyn og behandlingen av minoriteter i Tibet og Xinjiang.

Men utenriksminister Hillary Clinton bød på en solid dose realpolitikk da hun under sitt Kina-besøk i februar slo fast at spørsmål om demokrati og menneskerettigheter må vike for viktigere ting i dialogen mellom USA og Kina.

Japans følelse av å havne i skyggen av Kina er kanskje grunnen til at Obama starter sin Asia-rundreise i Tokyo. Landet har siden andre verdenskrig vært USAs mest trofaste allierte i Øst-Asia, og Kinas vekst er en av grunnene til at japanerne frykter de vil bli glemt av USA.

Japan har verdens nest største økonomi, men den posisjonen vil trolig Kina overta neste år. I tillegg har Japans nye regjering varslet en utenrikspolitikk med mindre vekt på forholdet til USA.

Uansett hva Japan måtte ønske, vil Obamas besøk til Kina mandag, tirsdag og onsdag bli fulgt tettest fordi det er viktigst - ikke bare for kinesere og amerikanere, men også for alle oss andre.

(NTB)