Det begynner å snø allerede på Kongsberg, og tetner til innover i Telemark. Turen fra Oslo tar rundt fire timer, og veien blir smalere og brattere jo nærmere du kommer. De siste biten opp fra Haukeli er heldigvis strødd, og vi snirkler oss trygt opp bakkene før det flater ut på rundt 900 meter over havet. Fjellstua ligger like ved veien, og er lett å finne. Her er full vinter.

- Velkommen hit, sier Ragnhild Bjåen, og tar imot oss i døra.

Fjellstua har egentlig stengt noen uker framover, og vi er de eneste gjestene. Begynnelsen av november er lavsesong på fjellet, det er litt for seint for fiske og litt for tidlig for ski.

Ragnhild tar oss med opp i andre etasje. Huset har tolv soverom, alle innredet forskjellig, og til sammen 24 sengeplasser.

- De gamle sengene er bare 1,80, så jeg har måttet kjøpe noen nye dersom det skulle komme noen lange gjester. Foreløpig er det bare én dusj og to doer. Men det er varmt og kaldt vann på alle rom, sier Ragnhild.

På rommene våre er det fyr i ovnen, og på kommoden står ei flaske «forfriskande fjellvatn». To tjukke, gode håndduker ligger pent brettet ved siden av, med en liten papirpose stempla med Bjåen fjellstove. Inni ligger en såpe fra Fitjar såpekokeri. Flere varianter er å få kjøpt nede i første etasje. Her kan du også kjøpe hjemmestrikkede ullsokker eller undertøy fra norske Vera & William.

Det er over 120 år siden de første gjestene overnattet på det som i dag heter Bjåen fjellstove. Det okergule huset ble bygd i 1884 i Tokke i Telemark, og het da Børte Hotell.

Den gang gikk den korteste veien mellom øst og vest gjennom Tokke, og folk som skulle til Bergen overnattet gjerne her. En av de faste gjestene på hotellet var kong Haakon, som ofte var innom for å spise på sin vei vestover.

Historien forteller at han en gang sov her sammen med dronning Maud og kronprins Olav og et hoff av følgesfolk.

Det er gått litt over to år siden Ragnhild tok permisjon fra lærerjobben på Voss og dro hjem for å overta fjellstua etter besteforeldrene.

- Aslak, bestefaren min, var kreaturhandler, og reiste rundt og solgte dyr på marked. I 1937 var veien blitt lagt om på Børte, og det var lite gjester på det gamle hotellet. Samtidig var veien her på Bjåen nettopp åpnet, sier Ragnhild.

Det var da bestefar Aslak slo til. Han kjøpte hele Børte hotell på rot, med inventar og alt. Planen var å flytte det hjem til Bjåen.

- Den dagen skrev bestefar i regnskapsboka si, som også var dagbok, at «I dag kjøpte eg hotellet på Børte for 11000 elleve tusen kroner. Og du kan tru eg sov ikkje godt dei neste nettene». Den gangen var et dagsverk fire kroner, så det var mye penger. I boka har bestefar ført opp at han lånte 100 kroner her og femti kroner der, og da hotellet kom opp her på Bjåen, var prisen blitt 14500 kroner, forteller Ragnhild.

Hele huset ble sirlig nedtegnet, og alle stokker ble nøye merket med nummer så man skulle vite hva som hørte sammen. De lokale småguttene på Børte var med og trakk ut spiker. Deretter ble alt sammen fraktet i flere omganger med en liten lastebil hjem til Bjåen.

- Påska 1939 åpnet de hotellet her. Det synes jeg er ganske raskt, særlig når jeg ser på min egen framdrift her, sier Ragnhild og ler litt.

Besteforeldrene bodde på kjøkkenet, og de fire ungene måtte flytte ut av rommene sine når det kom gjester.

- Krigen kom jo like etter at de åpnet hotellet, og tyskerne var ofte innom for å spise. Samtidig var besteforeldrene mine motstandsfolk. En gang satt Knut Haukelid, som var med på tungtvannsaksjonen, og gjemte seg på kjøkkenet mens tyskerne spiste inne i stua, sier Ragnhild.

Bestefar Aslak døde samme år som Ragnhild ble født, men hun husker så vidt at bestemor Ingebjørg drev fjellstua. Hun bodde i huset til hun døde i 1996.

- Da bestefar døde leide vi ut huset ei stund. Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen og Steinar Ofsdal var her flere påsker på rad. Og Arne Garvang fra Pelle Parafins Bøljebænd, da måtte faren min spørre om autografen for meg og søstera mi, ler Ragnhild.

For fem år siden begynte hun for alvor å tenke på å flytte hjem, etter å ha bodd borte siden hun begynte på videregående.

Etterpå ble det studier på landbrukshøyskolen på Ås, jobb i Tine på Jæren og seinere lærerjobb på Voss og etterutdanning i entreprenørskap og matkultur.

- Jeg har alltid visst at jeg skulle hjem igjen, og dette er en gammel drøm. Jeg husker da det var liv her, og jeg har alltid drømt om å ta tak i stedet og skape liv her igjen. Samtidig har jeg hatt et ønske om å skape min egen arbeidsplass. Men jeg hadde permisjon i to år før jeg turte å si opp jobben, sier Ragnhild.

Men noen ganger synes hun ting går veldig sakte.

- Det hender jeg lurer på hvorfor jeg gjorde dette, det må jeg innrømme. Det er slitsomt, det er tynt økonomisk og ikke veldig sosialt hvis jeg ikke har gjester. Men det er veldig givende, og her finner jeg roen. Jeg er glad jeg har vært borte og kommet tilbake, for jeg ser andre verdier her i dag, sier Ragnhild.

Hun legger ikke skjul på at det har vært og er fortsatt mye arbeid som gjenstår for å få det gamle hotellet slik hun vil ha det, og noen ganger er det vanskelig å vite i hvilken ende man skal begynne.

- Jeg begynte med det mest viktigste. Mange av de gamle tingene har jeg hentet ned fra loftet, og nesten alle møblene hører til her. Så har jeg fått masse småting av venner og kjente som mener det passer inn her hos meg, sier Ragnhild.

I et hjørne av stua står en av de eldste tingene i huset, en diger grammofon etter bestefaren. Plata som ligger på heter «I found a new baby» med blant andre Duke Ellington.

- Bestefar kjøpte den da han var ung, så den må være fra rundt 1910. For ikke så lenge siden hadde jeg besøk av noen som så på den og mente det bare manglet en del som jeg kanskje kan få tak i, sier Ragnhild, som drømmer om å få lyd i Aslaks grammofon.

Ute laver snøen ned, og vinden pisker mot huset. Det er på tide å ta inn hestene. Fjordingen Sølvdokka og lyngshestene Flint og Milla kommer av seg selv når Ragnhild roper, og går inn i den gamle stallen. Her bor også hanen Svartfot og høna Sunniva, som dessverre ikke har skjønt poenget verken med egg eller kyllinger.

- Jeg drømmer om en ny stall og kanskje satse litt mer på hest. Men først skal det bli bakstehus, sier Ragnhild, og peker mot et gammelt hus som er under oppføring.

I dag brukes hestene til kløv, og det er mulig for overnattingsgjestene å få en guidet tur med hest over Setesdalsheiene. Utenfor døra er det mil på mil med turterreng, både sommer og vinter.

Når faren velger å gå av med pensjon, skal Ragnhild i tillegg overta gården, med nærmere 30 melkekyr og 80 dyr i alt. Fjøset ligger 200 meter unna fjellstua.

- Det var vel egentlig min tur å stelle i dag, sier Ragnhild unnskyldende til faren, og mater dyra.

Hun lurer litt på hvordan hun skal få tid til både gården og fjellstua.

- Jeg ønsker meg en melkerobot, det ville gjort fjøsstellet mye lettere. Men de koster en million.

Foreløpig driver hun fjellstua nesten helt alene, men henter inn litt ekstrahjelp når det trengs. I sommer hadde hun to økoturismestudenter fra Bø til å hjelpe seg, ei jente fra Slovakia og ei fra USA. Men til daglig er Ragnhild både hotelldirektør, stuepike, servitør og kokk.

- Jeg er jo ikke kokk, men har tro på at dersom råvarene er gode så trenger man ikke så mye fiksfakserier, sier Ragnhild.

Bjåen er det første overnattingsstedet i Norge, og den sjuende bedriften, som er sertifisert norsk økoturismebedrift. Det innebærer ekstra fokus på miljø og fornybar energi, men også kultur, tradisjoner og lokalkunnskap.

For Ragnhild betyr det å satse på kortreiste matvarer, og kveldens hovedrett, fjellørret, har bare reist noen få meter fra Breivatn og opp til stua. Andre ganger er det elg eller rein fra heiene, og mandelpotet fra egen jord.

Også grønnsakene er kjøpt lokalt, og Ragnhild er sponset av Tine med norsk chevre fra Haukeli. Eplemosten er laget i Telemark, og det økologiske smøret «Søren så godt» kommer fra Hodne gård ikke langt unna.

Middagsgjesten Marianne Bryne (7) synes chevren er litt sterk, men forsyner seg gjerne av Ragnhilds pannestekte fjellørret med rømmesmør og bakte rotgrønnsaker.

De voksne får smake på Seljord skogsbærvin, laget av blåbær og tyttebær. Den har tidligere fått terningkast fem i Dagbladet, og vi kan ikke annet enn å si oss enige med ekspertene.

Til dessert får vi mors Kalvedans - kanskje bedre kjent som råmelkspudding, en pudding laget av den første melka fra ei ku som har fått kalv. Både kua og kalven står i fjøset på Bjåen.

Det er på tide å ta kveld. Ute er verden hvit, og det er så stille som det bare blir på fjellet om vinteren. På senga er det stivt, tykt kreppsengetøy. Og lukta av såpe henger igjen i rommet. Da blir Oslo så langt, langt unna.

gro@dagbladet.no