Flere av legene Dagbladet har snakket med, etterspør en informasjonskampanje rundt hjerneslag, lik den vi ser i Storbritannia. Det er gjort flere forsøk på å igangsette kampanjer uten statlig finansiering. Uten videre hell.

—Vi er helt enige i at det er behov for informasjon om hvordan pasienter og pårørende skal reagere om noen får hjerneslag. Det er ikke alle gode formål vi har mulighet til å støtte, men vi vil se på muligheten for å igangsette en informasjonskampanje, sier assisterende direktør i helsedirektoratet, Bjørn Guldvog.

Direktoratet har utarbeidet et utkast til nye retningslinjer som nå er til høring. Utkastet tar for seg organiseringa av slagbehandlingskjeden, fra akuttmottak til rehabilitering.

Avventer budsjettet
— I forbindelse med de nye retningslinjene til fagmiljøet, ønsker vi også å kunne gjennomføre en informasjonskampanje rettet mot befolkningen. Vi har ikke oversikt over neste års budsjett, men vil samarbeide med ekspertisen som har jobbet med retningslinjene, om å få til et så godt informasjonsopplegg som mulig. Hvor omfattende denne kampanjen kan bli, er det ikke mulig å si noe om per i dag, sier Guldvog.

På landsbasis er det to prosent av hjerneslagrammede som får trombolyse. I Bergen er andelen 15-20 prosent. Altså er det ikke bare folkeopplysningen som må bedres.

- Er det mangelfulle rutiner per i dag, assisterende direktør i helsedirektoratet, Bjørn Guldvog?

—Ja, det er det nok rett å si. Per i dag er det nok mange slagpasienter som ikke har fått den raskeste og beste behandlingen. Det er store variasjoner i hvordan hjerneslag er håndtert, sier Guldvog.

LES OGSÅ: Fikk hjerneslag som 22-åring

Langstrakt land
— Det er absolutt behov for en oppdatering, sier Guldvog videre.

— I dette langstrakte landet er det en utfordring å klare å tilby akuttjenester som har all kompetanse til en hver tid. Med retningslinjene håper vi å bidra med at kompetansen er tilgjengelig når pasienten trenger den.