Leger etterlyser kampanjen som kan redde liv.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Symptomer
• Lammelse i ansikt, arm eller ben, på den ene siden av kroppen.
• Problemer med å snakke eller forstå enkle setninger.
• Bortfall av synet på ett øye.
• De fleste hjerneslag er smertefrie, men enkelte kan oppleve en plutselig og kraftig hodepine.
Ved mindre slag kan symptomene være over etter ti minutter. Men hjerneslag krever akutt innleggelse, også om symptomene blir borte.
(Kilde: Rikshospitalet)
• Problemer med å snakke eller forstå enkle setninger.
• Bortfall av synet på ett øye.
• De fleste hjerneslag er smertefrie, men enkelte kan oppleve en plutselig og kraftig hodepine.
Ved mindre slag kan symptomene være over etter ti minutter. Men hjerneslag krever akutt innleggelse, også om symptomene blir borte.
(Kilde: Rikshospitalet)
Hjerneslag (apopleksi)
• Hjerneslag kan skyldes enten infarkt eller blødning i hjernen.
• I 85 % av tilfellene er et infarkt årsaken. En blodpropp gjør at det ikke kommer nok blod til deler av hjernevevet. Dermed får denne delen for lite oksygen og næring.
• Nest vanligste årsak er hjerneblødning. I 10 % av tilfellene er det en blodåre i hjernen som sprekker, slik at blod siver ut i hjernevevet. Dette ødelegger hjerneceller.
• Hjernehinneblødning står for 5 % av slagtilfellene. Da blør det i mellomrommet mellom hinnene som ligger rundt hjernen.
• Risikoen for å få hjerneslag stiger med alderen. andre faktorer er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, overvekt, lavt aktivitetsnivå, diabetes, hjerterytmeforstyrrelser og høyt alkoholforbruk.
(Kilde: Lommelegen.no)
• I 85 % av tilfellene er et infarkt årsaken. En blodpropp gjør at det ikke kommer nok blod til deler av hjernevevet. Dermed får denne delen for lite oksygen og næring.
• Nest vanligste årsak er hjerneblødning. I 10 % av tilfellene er det en blodåre i hjernen som sprekker, slik at blod siver ut i hjernevevet. Dette ødelegger hjerneceller.
• Hjernehinneblødning står for 5 % av slagtilfellene. Da blør det i mellomrommet mellom hinnene som ligger rundt hjernen.
• Risikoen for å få hjerneslag stiger med alderen. andre faktorer er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, overvekt, lavt aktivitetsnivå, diabetes, hjerterytmeforstyrrelser og høyt alkoholforbruk.
(Kilde: Lommelegen.no)
Hjerneslag i Norge
• Hver dag får 40 nye nordmenn hjerneslag.
• Det er 15 000 tilfeller per år.
• Hver sjette nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet.
• 60 000 nordmenn har hatt ett eller flere hjerneslag. 25 % av de rammede er under 60 år.
• Er landets fremste årsak til uførhet.
• Er dødsårsak nummer tre.
• På grunn av endringen i alderssammensetningen er det ventet at antall hjerneslag vil øke med 50 % de neste 20 årene.
(Kilde: Rikshospitalet/Lommelegen.no)
• Det er 15 000 tilfeller per år.
• Hver sjette nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet.
• 60 000 nordmenn har hatt ett eller flere hjerneslag. 25 % av de rammede er under 60 år.
• Er landets fremste årsak til uførhet.
• Er dødsårsak nummer tre.
• På grunn av endringen i alderssammensetningen er det ventet at antall hjerneslag vil øke med 50 % de neste 20 årene.
(Kilde: Rikshospitalet/Lommelegen.no)
Trombolyse
• Intravenøs trombolyse med rekombinant vevsplasminogenaktivator er i dag den eneste dokumentert effektive medikamentelle behandlingen ved akutt hjerneinfarkt.
• Målet er å rekanalisere en okkludert arterie. Rekanalisering er raskere hos pasienter behandlet med trombolyse enn hos pasienter uten slik behandling.
• Ikke alle pasienter kan få trombolyse-behandling. Blant dem er pasienter som har stor fare for blødninger.
(Kilde: Den norske legeforening)
• Målet er å rekanalisere en okkludert arterie. Rekanalisering er raskere hos pasienter behandlet med trombolyse enn hos pasienter uten slik behandling.
• Ikke alle pasienter kan få trombolyse-behandling. Blant dem er pasienter som har stor fare for blødninger.
(Kilde: Den norske legeforening)
Hjerneslag er vår tredje hyppigste dødsårsak og den vanligste årsaken til invaliditet. Hver dag får 40 nordmenn hjerneslag. Antall rammede i året er 16 000 og antall døde er like under 5000. Det finnes en behandling som kunne bedret statistikken, men det er kun de aller færreste som kommer til sykehus i tide.
Dersom hjerneslagrammede behandles med trombolyse, det vil si medikamenter som løser opp blodproppen i hjernen, er mulighetene for et godt langtidsresultat store. Men denne behandlingen må komme i gang lynraskt etter at noen har fått slag, om den skal ha noen virkning.
LES OGSÅ: Fikk hjerneslag som 22-åring
To prosent
— Hvis alle hjerneslagrammede fikk slik behandling innen 90 minutter, ville vi kunne redde en av to fra invaliditet eller død, sier seksjonsoverlege Lars Thomassen ved Haukeland sykehus i Bergen til Dagbladet.
— Hvis vi behandlet alle innen tre timer, hadde vi kunnet redde en av sju. Etter 4,5 timer er tallet nede i en av 14, legger han til.
En undersøkelse som Karsten Bruins Slot ved Ullevål universitetssykehus gjennomførte i forbindelse med sin doktorgradsoppgave om trombolyse, viser imidlertid at bare to prosent av alle skandinaviske slagpasienter får denne livsviktige behandlingen.
— 453 leger og 57 ambulansetjenester, som er involvert i behandling av akutt hjerneslag i Norge, Sverige og Danmark, deltok i undersøkelsen. Den viste at bare to prosent av slagpasientene blir behandlet med den effektive blodpropp-oppløsende medisinen, sier Bruins Slot til Dagbladet.
Han forteller at hovedårsaken viste seg å være at de fleste slagpasienter blir innlagt på sykehus for seint, fordi man vet for lite om hjerneslag og akutt behandling.
—Rammer en av tre
—For hvert minutt som går etter at man er rammet av slag, dør to millioner hjerneceller. Så tid er veldig viktig, sier David Russell, professor i nevrologi ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
Russell, som også er leder for Norsk forening for hjerneslagsykdommer, forteller at hjerneslag rammer mange nordmenn.
— Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet, anslår han.
—Ja, det er snakk om store tall, bekrefter Bruins Slot.
Over 50 prosent av dem som overlever et slag, vil få større eller mindre grad av varig funksjonshemning, ifølge Russell. Det store flertallet får såkalt lette utfall, med noe lammelse eller lettere språkhemming. Men med trombolyse kunne skadene vært mildere og færre.
—Derfor er det viktig at pasientene er klar over at de har fått slag og vet hva de skal gjøre. Jo raskere man får behandling, jo mindre blir skadene. De skal ikke ringe fastlegen, men rett til 113, sier han.
LES OGSÅ: - Har vært mangelfulle rutiner
Etterlyser kampanje
I England har helsemyndighetene satset stort på en informasjonskampanje om hjerneslag og viktigheten av å reagere raskt når man ser symptomene. Etter oppstarten av kampanjen i februar i år, som blant annet inneholdt en opplysningsfilm med symptomer, har antallet henvendelser til nødsentralene økt med 55 prosent.
— Vi trenger en tilsvarende kampanje i Norge som opplyser om symptomer og hvor viktig det er å komme til sykehus raskest mulig. Folkeopplysning vil føre til færre dødsfall og det vil reduserte seinvirkninger, sier Russell.
Norsk forening for slagrammede har også laget en film om hjerneslag, der det informeres om symptomer man bør se etter og hvordan man skal reagere på disse.Leder for foreningen, Arne Hagen etterlyser nå mer engasjement fra norske myndigheter.
— Norske myndigheter har foreløpig ikke bidratt med ett øre til dette. Det er bare vi frivillige som bruker penger på å opplyse nordmenn om hjerneslag. Hadde nordmenn hatt mer kunnskap om slag og hvor viktig det er å komme raskt på sykehus hvis man blir rammet, kunne mange liv vært reddet og mange skader betraktelig redusert. Slik ville staten spart penger, sier han.
Russell støtter påstanden.
—I Norge bruker vi mellom 12 og 13 milliarder kroner per år på rehabilitering av slagpasienter. Det må jo være bedre å bruke noe av dette på å forebygge skadene, sier han. Hver dag får 40 nordmenn hjerneslag. Antall rammede i året er 16 000, antall døde er like under 5000.
Dersom hjerneslagrammede behandles med trombolyse, det vil si medikamenter som løser opp blodproppen i hjernen, er mulighetene for et godt langtidsresultat store. Men denne behandlingen må komme i gang lynraskt etter at noen har fått slag, om den skal ha noen virkning.
LES OGSÅ: Fikk hjerneslag som 22-åring
To prosent
— Hvis alle hjerneslagrammede fikk slik behandling innen 90 minutter, ville vi kunne redde en av to fra invaliditet eller død, sier seksjonsoverlege Lars Thomassen ved Haukeland sykehus i Bergen til Dagbladet.
— Hvis vi behandlet alle innen tre timer, hadde vi kunnet redde en av sju. Etter 4,5 timer er tallet nede i en av 14, legger han til.
En undersøkelse som Karsten Bruins Slot ved Ullevål universitetssykehus gjennomførte i forbindelse med sin doktorgradsoppgave om trombolyse, viser imidlertid at bare to prosent av alle skandinaviske slagpasienter får denne livsviktige behandlingen.
— 453 leger og 57 ambulansetjenester, som er involvert i behandling av akutt hjerneslag i Norge, Sverige og Danmark, deltok i undersøkelsen. Den viste at bare to prosent av slagpasientene blir behandlet med den effektive blodpropp-oppløsende medisinen, sier Bruins Slot til Dagbladet.
Han forteller at hovedårsaken viste seg å være at de fleste slagpasienter blir innlagt på sykehus for seint, fordi man vet for lite om hjerneslag og akutt behandling.
—Rammer en av tre
—For hvert minutt som går etter at man er rammet av slag, dør to millioner hjerneceller. Så tid er veldig viktig, sier David Russell, professor i nevrologi ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
Russell, som også er leder for Norsk forening for hjerneslagsykdommer, forteller at hjerneslag rammer mange nordmenn.
— Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet, anslår han.
—Ja, det er snakk om store tall, bekrefter Bruins Slot.
Over 50 prosent av dem som overlever et slag, vil få større eller mindre grad av varig funksjonshemning, ifølge Russell. Det store flertallet får såkalt lette utfall, med noe lammelse eller lettere språkhemming. Men med trombolyse kunne skadene vært mildere og færre.
—Derfor er det viktig at pasientene er klar over at de har fått slag og vet hva de skal gjøre. Jo raskere man får behandling, jo mindre blir skadene. De skal ikke ringe fastlegen, men rett til 113, sier han.
LES OGSÅ: - Har vært mangelfulle rutiner
Etterlyser kampanje
I England har helsemyndighetene satset stort på en informasjonskampanje om hjerneslag og viktigheten av å reagere raskt når man ser symptomene. Etter oppstarten av kampanjen i februar i år, som blant annet inneholdt en opplysningsfilm med symptomer, har antallet henvendelser til nødsentralene økt med 55 prosent.
— Vi trenger en tilsvarende kampanje i Norge som opplyser om symptomer og hvor viktig det er å komme til sykehus raskest mulig. Folkeopplysning vil føre til færre dødsfall og det vil reduserte seinvirkninger, sier Russell.
Norsk forening for slagrammede har også laget en film om hjerneslag, der det informeres om symptomer man bør se etter og hvordan man skal reagere på disse.Leder for foreningen, Arne Hagen etterlyser nå mer engasjement fra norske myndigheter.
— Norske myndigheter har foreløpig ikke bidratt med ett øre til dette. Det er bare vi frivillige som bruker penger på å opplyse nordmenn om hjerneslag. Hadde nordmenn hatt mer kunnskap om slag og hvor viktig det er å komme raskt på sykehus hvis man blir rammet, kunne mange liv vært reddet og mange skader betraktelig redusert. Slik ville staten spart penger, sier han.
Russell støtter påstanden.
—I Norge bruker vi mellom 12 og 13 milliarder kroner per år på rehabilitering av slagpasienter. Det må jo være bedre å bruke noe av dette på å forebygge skadene, sier han. Hver dag får 40 nordmenn hjerneslag. Antall rammede i året er 16 000, antall døde er like under 5000.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen