- VI BLE FORTALT AT VI var foreldreløse, og fant ut at det var en løgn først da vi var 40, 50 og 60 år gamle, sier Harold Haig, som ble sendt til Australia fra Storbritannia som barn.

I dag var han ifølge News.com med på en følelsesladet seremoni hvor Australias statsminister Kevin Rudd sa unnskyld til alle de britiske barna som i løpet av 400 år ble tvangssendt til landet med lovnader om et bedre liv.

Akkurat hvor mange vet ingen, men britiske myndigheter regner med at så mange som 150 000 barn ble sendt til de britiske koloniene fra 1618 til 1967. De fleste ble sendt ut på 1800-tallet, før koloniene i Det britiske imperiet ble selvstendige. Dette varte fram til 1967 og 7000 av innvandrerbarna lever fortsatt.

Laurie Humphrey meldte seg frivillig til å dra i 1947. Han var 13 år, bodde på barnehjem i England og ble lovet et godt liv.

- Vi fikk høre at det kom til å være 14 timer sol om dagen og at vi kunne ri hest til skolen, sier han til Time Han endte opp som lastebilsjåfør i Australia som 14-åring og ble mishandlet på det kristne hjemmet han måtte bo på.

Dorothy Chernikov kom til Australia da hun var 11. Hun har i løpet av de siste 20 årene funnet 41 ukjente slektninger.

- Jeg har en identitet nå. I 52 år hadde jeg ingen. Jeg følte meg ikke som noen. Vekten er av skuldrene. Familien elsker meg så mye, jeg snakker med dem hver uke og på datamaskinen hver dag, det er helt fantastisk, sa Chernikov til Times online.

HELT FRAM TIL 1967 sendte britiske myndigheter fattige unger til sin tidligere australske koloni i Oseania.

- Vi beklager at dere som barn ble tatt vekk fra familiene deres og plassert i institusjoner hvor dere så ofte ble mishandlet. Beklager for de fysiske lidelsene, den følelsesmessige utsultingen og det kalde fraværet av kjærlighet, omsorg og pleie. Beklager tragedien - den absolutte tragedien - av stjålet barndom, sa statsministeren under seremonien i Canberra.

Nå kommer kravene om kompensasjon for mishandling og neglisjering, skriver nyhetsbyrået AP.

Storbritannias statsminister Gordon Brown sa i helga at også Storbritannia vil beklage det som hendte.

BARNA BLE SENDT UT så unge som tre år. Gjennomsnittsalderen på 1900-tallet var 8 år og ni måneder. De ble ikke sendt bare til Australia, men også til Canada, New Zealand og andre britiske kolonier.

Tanken var at de skulle få en ny start, mens imperiet ble forsynt med hvit arbeidskraft. I virkeligheten endte mange av de fattige barna opp på institusjoner, noen ble mishandlet både fysisk og seksuelt. Andre ble sendt ut som gårdsarbeidere.

Den første gruppa med britiske barn ble sendt til kolonien Virginia i 1618.

Etter 1930 ble flesteparten av barna sendt i regi av regjeringsdrevne programmer, religiøse grupper og veldedige organisasjoner via «Child's Migrant Programme.»

En australsk rapport fra 2001 hevder at mellom 6000 og 30000 barn fra Storbritannia og Malta ble sendt alene som innvandrere til Australia i løpet av 1900-tallet. Et annet estimat sier at mellom 1947 og 1967 ble det sendt mellom 7000 og 10 000 barn. De fleste var tatt fra ugifte mødre eller fattige familier. Mange ble fortalt at de var foreldreløse, men de fleste var fjernet fra foreldrene med tvang eller de var forlatt av familiene sine. De meste av utsendingen ble håndtert av ikke-statlige organisasjoner, men britisk lovgivning åpnet for utsendelsen samt støttet den med penger.

Da de kom til Australia ble søskenpar splittet opp. Myndighetene hevdet i sin tid at dette var til det beste for barna, men en av årsakene til at barna ble sendt ut var også å unngå at de belastet Storbritannia.

I 1998 het det i en utredning for parlamentet i Storbritannia at «et ytterligere motiv var rasistisk: viktigheten av en "god, hvit arbeidsstokk" ble sett på som ønskelig for å utvikle de britiske koloniene.»

Fram til 1970-tallet ble briter favorisert i det australske innvandringsregelverket.

DE BRITISKE BARNA som kom til Australia er ikke de eneste som har lidd på institusjoner for barn i landet. Rudd beklaget også til alle som var mishanldet på institusjoner og til «de glemte australierne», aboriginerbarn som ble tatt fra familiene sine og tvangsadoptert bort eller plassert på institusjon.

Ifølge tall fra det australske sentatet fra 2004 ble mer enn 500 000 barn tvangsplassert i fosterhjem, barnehjem og andre institusjoner i løpet av 1900-tallet. Mange ble dårlig behandlet og misbrukt.

Sosialdemokraten Rudd tok over makta i 2007 og innledet en ny politikk i forhold til hans konservative forgjenger. I fjor sa Rudd unnskyld til aboriginerne for at 100 000 barn ble fjernet fra familiene sine i perioden 1869 til 1969 for å bli «av-aboriginalisert». Det er ingen tvil om at aboriginere ble dårlig behandlet av australske myndigheter. For eksempel fikk de ikke stemmerett før på 1960-tallet.

Men noe erstatning får ikke barna fra den australske regjeringen, som mener ansvaret ligger hos delstatsregjeringene og kirkene som drev institusjonene. Storbritannias høykommisær Valerie Amos sier regjeringen ikke har tatt opp spørsmålet om kompensasjon ennå.

Aktivist Ian Thwaites i Child Migrants Trust, har jobbet med barneinnvandrernes sak i 22 år. Han mener både britiske og australske myndigheter er ansvarlige.

- Det trengs to lands myndigheter som arbeider tett sammen for å få i stand dette opplegget og til å såre og ødelegge tusenvis av barn og familier, sier han til AP.

DEN TIDLIGERE australske senatoren Andrew Murray som var barneinnvandrer fra Storbritannia til et barnehjem i Rhodesia, dagens Zimbabwe, sier at en unnskyldning ikke er nok og krever at Australia betaler erstatning.

John Hennessey, 72, ble født i Bristol i England og sendt til Australia. Han forteller at han ble regelmessig banket og seksuelt misbrukt på et hjem for kristne gutter i provinsen Western Australia. Han krever kompensasjon fra Storbritannia, som han mener deporterte barn til den andre siden av verden og forlot dem.

- Erkebiskopen møtte oss i Fremantle og jeg husker fortsatt ordene hans. Han sa «velkommen til Australia. Vi vil ha en hvit arbeidsstokk fordi vi er livredde for den gule fare», sier Hennessey.

- Siden Australia ikke var selvstendig på det aktuelle tidspunktet, er det Storbritannia som burde ha beklaget først. Nå har Australia beklaget, dette er pinlig for dem, sier han til AP.

Rod Braydon (65) sier han ble voldtatt da han var seks år av en offiser i Frelsesarmeen, det skjedde første natta på et guttehjem i Melbourne.

- Da vi rapporterte dette som barn ble vi nesten pisket i hjel, lås inn i fangehull og isolasjonsceller, sier Braydon som representerer The Forgotten Australians. Han har fått erstatning fra Frelsesarmeen og saksøker nå provinsregjeringen i Victoria for å ha blitt neglisjert.

Ed Balls, den britiske ministeren med ansvar for barn, sier at det som har skjedd er en skamplett.

- Beklagelsen er symbolsk svært viktig. Dette er noe vi ser tilbake på med skam, sier han til Sky.

Siden 1990-tallet har Storbritannia forsøkt å gjøre det godt igjen ved å betale for gjenforeninger med splittede familier i Storbritannia. Statsminister Browns kontor opplyser at de vil snakke med representanter for barna som fortsatt lever før de kommer med en formell beklagelse neste år.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.