Pål Refsdal forventet ikke så mye hjelp som han fikk.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips

Synes du Pål Refsdal har opptrådt naivt?

 Ja
 Nei
 Vet ikke
Se resultatet
ARENDAL (Dagbladet): I ettermiddag fortalt krigsreporteren Pål Refsdal om de dramatiske døgnene i Afghanistan. Dette er dagen som er satt av til medieopptredener og han har et svært tettpakket program.

Skulle drepes foran landsbyen
På pressekonferansen fortalte han om truslene han og tolken fikk av kidnapperne.
- Han skulle spise kjøttet til ikke-muslimer, fortalte Refsdal om kommandanten fra al-Qaida.
De ble også truet med at de skulle drepes under den muslimske høytiden id, foran hele landsbyen.

Ville ordne opp selv
Det var et stort apparat UD satte i verk for å få frigitt krigsreporteren og tolken hans. På pressekonferansen sa Refsdal at han trodde det var en enkelt person som jobbet med dette da han ringte ambassaden.
Til Dagbladet sier Refsdal at han trodde han skulle klare det hele på egenhånd.
- Jeg liker å ordne opp selv. Jeg trodde jeg skulle klare dette selv, sier han.

Har lært
Refsdal har så vidt rukket å snakke med familien etter at han landet på Gardermoen i går formiddag.
Han mener at han har lært av kidnappingen. Refsdal trosset UDs reiseråd da han reiste inn i Kunar-provinsen. Likevel hadde han en form for samarbeid med den norske ambassaden i Kabul.
- De skjønner at de ikke kan hindre folk, så det er ikke sånn at de kommer med en pekefinger.
46-åringen fra Bærum hadde kontakt med ambassaden og arbeidsgiveren November-film. De fikk lister med kontaktpersoner og visste hele tiden hvor han oppholdt seg.

Intervjuet med eget kamera
På pressekonferansen sa han at kameraet hans ble beslaglagt. Derfor har han ikke materiale fra kidnappingen.
- Men paradokset er at jeg ble filmet og intervjuet med mitt eget kamera, som Taliban hadde tatt.

Refsdal fortalte om familien som holdt vakt over de to. Familien var bevæpnet og passet på de to i sitt eget hus.
- Men gamlefar i huset gjorde det klart at vi ikke skulle drepes.