Er virkelig kvinnene i Rais-familien drevet i landflyktighet på grunn av Åsne Seierstads «Bokhandleren i Kabul»?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
HØFLIG: Åsne Seierstad strakk fram hånda til Shah Mohammad Rais da de i dag møttes for første gang på to år. Foto: Eivind Kristensen
Rais vs. Seierstad
•Åsne Seierstad skrev «Bokhandleren i Kabul» i forbindelse med sin reise til Afghanistan i 2001.
•Hun bodde sammen med familien til bokhandler Shah Mohammad Rais, mens hun skrev om deres daglige liv og gjøremål.
•Saken toppet seg i 2003, da hovedpersonen i boka, bokhandler Rais, leste den oversatte versjonen av boka. Familien Rais opplevde seg gjenkjent og krenket av bokas innhold, og krevde erstatning.
•Seierstad kan ha tjent opp mot 25 millioner kroner på boka, som er oversatt til 30 språk.
•Hun bodde sammen med familien til bokhandler Shah Mohammad Rais, mens hun skrev om deres daglige liv og gjøremål.
•Saken toppet seg i 2003, da hovedpersonen i boka, bokhandler Rais, leste den oversatte versjonen av boka. Familien Rais opplevde seg gjenkjent og krenket av bokas innhold, og krevde erstatning.
•Seierstad kan ha tjent opp mot 25 millioner kroner på boka, som er oversatt til 30 språk.
- Hvor er dokumentasjonen? spør forfatteren.
Høflig hilste bokhandler Shah Mohammad Rais og hans kone Suraia på Åsne Seierstad i Høyesterett i dag.
Men bak det høflige ytre skjuler det seg bitre følelser.
- Jeg er ikke glad i dag. Hun har ikke vært ærlig med oss, sier Suraia til Dagbladet.
Gjennom Suraia vil familien Rais saksøke den norske forfatteren med den internasjonale best- selgeren «Bokhandleren i Kabul». De mener boka har krenket privatlivets fred og krever erstatning for de skadene boka har påført dem.
Også forlaget Cappelen Damm skal saksøkes.
Nå er det opp til Høyesterett om familien skal få medhold i at søksmålet skal avgjøres i en norsk domstol, men etter afghansk rett.
- Ikke dokumentert
Bokhandleren selv og advokat Per Danielsen har gjentatte ganger sagt at boka til Seierstad gjør det for farlig å vende tilbake til Afghanistan for Suraia.
- Alle kvinnelige og mindreårige medlemmer i Rais-familien er drevet i landflyktighet på grunn av bokutgivelsen, sier Danielsen til Dagbladet.
Men dette trekker nå Seierstad i tvil.
- Jeg har til gode å se noen dokumenterte skader eller trusler mot familiemedlemmene, sier hun til Dagbladet.
- Frykter represalier
I Høyesterett ble advokat Danielsen bedt om å forklare hva det farlige innebærer. Danielsen trakk da fram en konkret æresdrapsak som er omtalt i «Bokhandleren i Kabul».
Av boka skal det gå fram at Rais-familien er kilde til opplysningene om æresdrapet, som skjedde i en annen familie.
- Rais-familien frykter represalier fra denne familien, hevdet advokat Danielsen.
Når Rais-familien krever søksmålet gjennomført etter afghansk rett er det fordi de mener boka har gjort størst skade i Afghanistan. De mener også at Seierstad visste at boka ville skade dem.
I tillegg gjør afghansk rett det mulig å kreve hele fortjenesten på boka inndratt.
«Bokhandleren i Kabul» kan ha innbrakt 25 millioner kroner til forfatter og forlag.
- Norsk rett ikke gitt
Både tingrett og lagmannsrett har avviste å bruke afghansk rett. Men ifølge stipendiat Lars Anders Heimdal ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, er det ikke gitt at norsk rett skal brukes.
- Dersom en erstatningssak har tilknytning til flere land er det ikke gitt at den skal løses etter norske erstatningsregler. Hovedreglen i Norge er at man i internasjonale erstatningssaker skal anvende retten i landet hvor handlingen er begått og skadevirkningene er inntruffet, sier Heimdal, som har skrevet bok om ærekrenkelser på tvers av landegrenser.
- Dersom en norsk turist volder skade på et spansk hotell er det i utgangspunktet altså spanske erstatningsregler som gjelder, selv om saken går for en norsk domstol, sier Heimdal til Dagbladet.
- Det spesielle med «Bokhandleren i Kabul»-saken er at handlingen og skadevirkningene ikke har inntruffet i en og samme stat. Hvilket lands rett som skal anvendes i slike saker er et ubesvart spørsmål i Norge. I tillegg kompliserer også ytringsfrihets- og personvernsbetraktninger dette ytterligere, sier Heimdal.
Og nettopp ytringfrihetens stilling i Afghanistan er et av de viktigste argumentene til Åsne Seierstads advokat.
I Dagbladets papirutgave i dag trekker advokat Thomas Horn fram dødsdommen mot den afghanske journalisten Sayed Pervez Kambaksh som et eksempel på at afghansk rett ikke gir den samme beskyttels av ytringsfriheten som norsk rett.
- Det ville vært svært oppsiktsvekkende hvis Rais får medhold i Høyesterett, sier Åsne Seierstad til Dagbladet.
Høflig hilste bokhandler Shah Mohammad Rais og hans kone Suraia på Åsne Seierstad i Høyesterett i dag.
Men bak det høflige ytre skjuler det seg bitre følelser.
- Jeg er ikke glad i dag. Hun har ikke vært ærlig med oss, sier Suraia til Dagbladet.
Gjennom Suraia vil familien Rais saksøke den norske forfatteren med den internasjonale best- selgeren «Bokhandleren i Kabul». De mener boka har krenket privatlivets fred og krever erstatning for de skadene boka har påført dem.
Også forlaget Cappelen Damm skal saksøkes.
Nå er det opp til Høyesterett om familien skal få medhold i at søksmålet skal avgjøres i en norsk domstol, men etter afghansk rett.
- Ikke dokumentert
Bokhandleren selv og advokat Per Danielsen har gjentatte ganger sagt at boka til Seierstad gjør det for farlig å vende tilbake til Afghanistan for Suraia.
- Alle kvinnelige og mindreårige medlemmer i Rais-familien er drevet i landflyktighet på grunn av bokutgivelsen, sier Danielsen til Dagbladet.
Men dette trekker nå Seierstad i tvil.
- Jeg har til gode å se noen dokumenterte skader eller trusler mot familiemedlemmene, sier hun til Dagbladet.
- Frykter represalier
I Høyesterett ble advokat Danielsen bedt om å forklare hva det farlige innebærer. Danielsen trakk da fram en konkret æresdrapsak som er omtalt i «Bokhandleren i Kabul».
Av boka skal det gå fram at Rais-familien er kilde til opplysningene om æresdrapet, som skjedde i en annen familie.
- Rais-familien frykter represalier fra denne familien, hevdet advokat Danielsen.
Når Rais-familien krever søksmålet gjennomført etter afghansk rett er det fordi de mener boka har gjort størst skade i Afghanistan. De mener også at Seierstad visste at boka ville skade dem.
I tillegg gjør afghansk rett det mulig å kreve hele fortjenesten på boka inndratt.
«Bokhandleren i Kabul» kan ha innbrakt 25 millioner kroner til forfatter og forlag.
- Norsk rett ikke gitt
Både tingrett og lagmannsrett har avviste å bruke afghansk rett. Men ifølge stipendiat Lars Anders Heimdal ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, er det ikke gitt at norsk rett skal brukes.
- Dersom en erstatningssak har tilknytning til flere land er det ikke gitt at den skal løses etter norske erstatningsregler. Hovedreglen i Norge er at man i internasjonale erstatningssaker skal anvende retten i landet hvor handlingen er begått og skadevirkningene er inntruffet, sier Heimdal, som har skrevet bok om ærekrenkelser på tvers av landegrenser.
- Dersom en norsk turist volder skade på et spansk hotell er det i utgangspunktet altså spanske erstatningsregler som gjelder, selv om saken går for en norsk domstol, sier Heimdal til Dagbladet.
- Det spesielle med «Bokhandleren i Kabul»-saken er at handlingen og skadevirkningene ikke har inntruffet i en og samme stat. Hvilket lands rett som skal anvendes i slike saker er et ubesvart spørsmål i Norge. I tillegg kompliserer også ytringsfrihets- og personvernsbetraktninger dette ytterligere, sier Heimdal.
Og nettopp ytringfrihetens stilling i Afghanistan er et av de viktigste argumentene til Åsne Seierstads advokat.
I Dagbladets papirutgave i dag trekker advokat Thomas Horn fram dødsdommen mot den afghanske journalisten Sayed Pervez Kambaksh som et eksempel på at afghansk rett ikke gir den samme beskyttels av ytringsfriheten som norsk rett.
- Det ville vært svært oppsiktsvekkende hvis Rais får medhold i Høyesterett, sier Åsne Seierstad til Dagbladet.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen