RUNDT 40 000 MENNESKER er drept i den 25 år lange kampen for kurdisk autonomi i Tyrkia. Nå prøver den tyrkiske regjeringen å få til en fredsløsning med opprørerne i Det kurdiske arbeiderpartiet PKK. Planen debatteres i parlamentet denne uka, ifølge Reuters.

- Fred mellom Tyrkia og deres opprørske kurdere ser ut til å være nærmere enn noen gang, skriver Economist.

Men hvor skal Tyrkia gjøre av PKK-opprørerne som legger ned våpnene? Ifølge Economist er Norge og Australia alternativene som vurderes. Det finnes mellom 3000 - 5000 PKK-opprørere i irakisk Kurdistan. Hvem de vil sende til Norge er ikke kjent.

ALLEREDE ER FLERE PKK-OPPRØRERE kommet til Tyrkia. I oktober krysset en gruppe blant annet med opprørere grensa fra Nord-Irak til Tyrkia. De ble først arrestert, men fikk etter noe tyrkisk forvirring innvilget amnesti. Gruppen la ned våpnene for å vise støtte til den pågående fredsprosessen, og ble tatt imot som helter av kurdere i Tyrkia.

Samtidig har tyrkiske protester eskalert. Nasjonalister, krigsveteraner og soldatmødre er rasende for at kurdiske opprørere slipper straff. Forrige gang noe lignende skjedde ble PKK-medlemmer arrestert og idømt strenge straffer.

Etter planen vil flere i PKK gjøre det samme. Og i Irak, hvor PKK-krigerne som har sin maktbase, vil de kurdiske selvstyremyndighetene innvilge amnesti, og det samme kan Syria komme til å gjøre.

Ifølge den tyrkiske avisa Zaman er det forventet at PKK-leder Abdullah Ocalans yngre bror Osman Ocalan vil «overgi seg» til Tyrkia i nær fremtid sammen med 100 andre PKK-opprørere.

Osman Ocelan har antakelig lite støtte. Han skal ha gått ut av den konservative fløyen av PKK og forlatt tilholdsstedet i Kandil-fjellene i 2004 etter uenighet med de andre topplederne. Han skal nå ha opprettet en konkurrerende gruppe. Ifølge Zaman har han bedt om garantier for at han ikke vil bli arrestert når han kommer tilbake til Tyrkia. Ocalan går inn for å avslutte de væpnede kampene, skriver Zaman.

Er det typer av hans kaliber det er snakk om å sende til Norge?

- Denne type oppslag dukker av og til opp i tyrkiske media. Noen avtale av denne type er ikke planlagt, og oppslaget - denne gang i Economist - får stå for publikasjonens egen regning. Vi har heller ikke mottatt henvendelse fra tyrkiske myndigheter i denne retning, sier UDs pressevakt  Haakon Svane til Dagbladet.

Kurdistan-kjenner og Rødt-medlem Erling Folkvord er kjent med lignende planer fra tidligere forhandlinger:

- I 2003 og 2004 ble det med utgangspunkt i amerikansk diplomati jobbet hardt for å få PKK til å legge ned våpnene. Det foregikk samtaler med en gruppe i PKK rundt Osman Ocalan. Initiativet inneholdt et hemmelig tilbud om et gradert amnesti. De som ble vurdert som de viktigste i den politiske ledelsen i PKK fikk ikke bosette seg i hjemlandet, men skulle tilbys asyl i ulike land i Europa, deriblant Norge, sier Folkvord til Dagbladet. Den gangen ble det ikke noe av avtalen.

PKK STÅR PÅ TERRORLISTA til USA og EU, og er forbudt i Tyrkia. Om det kommer PKK-medlemmer til Norge er ikke det noe nytt.  Det har bodd PKK-folk her i en årrekke. I 1992 stormet kurdere den tyrkiske ambassaden i Oslo, og okkuperte bygningen som ble rasert i det fremsto som en planlagt aksjon. 42 ble arrestert. Flere av dem oppga at de tilhørte PKK. Norske myndigheter la seg langflate og beklaget den manglende sikkerheten, men ambassaden er blitt angrepet igjen. 1999 kastet kurdiske demonstranter stein mot den. I 2007 slåss kurdere og tyrkere på Youngstorget i Oslo.

Oslopolitiet offentliggjorde i 2004 en rapport som sannsynliggjorde betydelig innsamling av penger til internasjonal terrorisme via kriminell virksomhet i Norge. Rapporten fant sterkest indiser på at slik virksomhet hadde eksistert på vegne av kurdiske grupper, mest sannsynlig PKK/KADEK. Rapporten ble kritisert for å basere seg på gamle tall. I en rapport fra i år nevnes en kjent, kurdisk gruppe i Norge som driver heroin- og menneskesmugling, dokumentforfalskning og valutautførsel.

PKK var opprinnelig en marxistisk orientert og sekulær organisasjon, men flere internasjonale forskere frykter at PKK er i ferd med å orientere seg nærmere jihadistbevegelsen.

TYRKIA HAR LENGE sett på de kurdiske selvstyrte områdene i Nord-Irak som en hovedtrussel som må bekjempes. Det er utført flere angrep mot PKK-baser her de siste årene. Tyrkia sender stadig raketter inn i området. I 2008 satte Tyrkia seg fast i en totalt mislykket vinteroffenstiv mot Nord-Irak og mistet 120 mann.

Landets generaler har jevnlig truet med å invadere Kurdistan på nytt for å ta PKK. Hæren er imidlertid defensiven for tiden, flere generaler stilles til retten i den omfattende Ergenekon-saken, og skandalene har svekket krigshisserne. General Ilker Basbug støtter regjeringens mykere tilnærming overfor kurderne.

Den nasjonalistiske opposisjonen i Tyrkia mener fredsplanene er en gavepakke til PKK. Mange frykter at gamle konflikter blusser opp igjen, for eksempel at PKK setter igang med terrroaksjoner i byene.

- AKP forsøker med politikk å oppnå det PKK mislyktes med å nå med våpen. Dette er en meningsløs innsats, en blindvei, sier Mehmet Sandir i nasjonalistbevegelsen MHP, ifølge Reuters.

- Mitt inntrykk er at det vi kaller PKK har klart å få slike røtter blant alminnelige folk at det er vanskelig å utrydde. Den PKK-vennlige kurdiske siden i Tyrkia har styrket seg voldsomt i det offentlige rommet i løpet av de siste årene, sier Folkvord, som synes det er vanskelig å anslå hvor mye støtte PKK har. Den sivile bevegelsen er av et helt annet omfang enn antallet geriljasoldater som er aktive, men ofte går dette over i hverandre.

FLERE TILNÆRMINGER TIL KURDERNE er blitt gjort av Tyrkia den siste tiden som en del av den pågående fredsprosessen for å få PKK til å legge ned våpnene.

Restriksjonene på å bruke kurdisk språk er i ferd med å fjernes, det ligger an til at kurdere kan snakke åpent sammen på morsmålet sitt. En statsdrevet, kurdisk TV-kanal er lansert, og det snakkes om å åpne for private, kurdiske kanaler.

Myndighetene diskuterer om tyrkifiserte landsbyer skal få tilbake sitt kurdiske navn og på universitetene er det åpnet for å starte kurdiskspråklige avdelinger.

I august foreslo AKP å redusere eller oppheve straffen til tusenvis av steinkastende, unge kurdere som har blitt dømt for aktiviteter for PKK. Om forslaget går igjennom vil disse ungdommene ikke lenger bli stilt for retten, og dette kan hindre radikalisering av en ny generasjon arbeidsledig ungdom, PKKs rekrutteringsgrunnlag, skriver Economist.

Det er ifølge AFP også snakk om å gi de 12 000 kurderne som bor i flyktningleire i Irak opphold i Tyrkia og å investere mange millioner dollar for å bedre forholdene i de fattige, kurdiske områdene i landet.

- Alt dette var utenkelig for 10 år siden, men rett til å få undervisning på kurdisk i den offentlige skolen er de for eksempel ikke i nærheten av ennå. Det ser for meg ut som den tyrkiske siden er på defensiven. De har lansert ulike sukkerbiter de siste årene uten å lykkes i å splitte den kurdiske befolkningen. De må gjøre noe annet enn det de har gjort før, sier Folkvord, som ikke er imponert over statsgodkjent kurdisk tv, som lett vil bli regjeringsensurert og noe helt annet enn en fri kurdisk tv-kanal.

Nasjonalismen står sterkt i Tyrkia, og inntil nylig ble ikke kurdisk anerkjent som en egen identitet, til tross for at så mange som 20 prosent av befolkningen er etniske kurdere med kurdisk som morsmål.

EN NY GENERASJON politikere gjør seg gjeldende i Ankara, en moderne, høyt utdannet elite ønsker at Tyrkia kan spille rollen som en stabiliserende, rasjonell stormakt i regionen. De søker diplomati heller enn med våpenmakt, og har satt i gang en rekke prosesser de siste årene blant annet for å nærme seg EU. Her inngår også en løsning av Kyproskonflikten, åpning av den stengte grensen mot nabolandet Armenia og et åpnere forhold til nabolandene i sør.

En av de viktigste pådriverne er utenriksminister Ahmet Davutoglu, ifølge en kommentar i New York Times. Avisa skriver at den mykere linjen kom med valgseiren til AKP, Rettferdighets og utviklingspartiet, i 2002. Partiet er et konservativt-muslimsk, provestlig parti som vil opprettholde markedsøkonomi og den sekulære staten.

Utenriksministeren har i høst besøkt de kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Irak, det er første gang et slikt møte er kommet i stand. Her stilte Davutoglu under det kurdiske flagget sammen med den irakisk-kurdiske presidenten Masoud Barzani. Det ble snakket om å åpne et tyrkisk konsulat i Erbil, den kurdiske hovedstaden i Irak. Diplomatiske bånd mellom de to kan føre til økt handel over grensa og flere jobber for kurdere både på tyrkisk og irakisk side.

SIDEN MIDTEN AV 1999 PKKs leder Abdullah Ocalan (60) sittet fengslet isolert på fengselsøya Imrali med en livstidsdom. Han tok offentlig avstand fra vold etter fengslingen.

Isolasjonen av Öcalan er blitt sterkt kritisert av Europarådets menneskerettsorganisasjon, som hevder at kurderens psykiske helse har tatt skade av isolasjonen. Over 1000 soldater har voktet Ocalan, som har vært eneste fange på øya i Marmarahavet ved Istanbul.

I dag kommer meldingen om at fem fanger er overført til fengselet på øya, ifølge et tyrkisk nyhetsbyrå, melder NTB.

Ifølge Economist har det foregått et hemmelig samarbeid med de tyrkiske myndighetene som har ført til at Ocalan fortsatt fungerer som leder i PKK. Gir han PKK-opprørere beskjed om å legge ned våpnene, så gjør de fleste det.

- Jeg er enig med Ahmed Turk, lederen i det kurdiskvennlige partiet DTP i Tyrkia. Han har rett i at en virkelig fredsprosess blir det ikke før det tyrkiske regimet aksepterer at de også må ha med Ocelan som en part i denne fredsprosessen, sier Folkvord.

DET KOMMUNISTISKE PKK-partiet har kjempet for selvstyre i de hovedsaklig kurdiske områdene i sørøst i Tyrkia siden 1984.

De erklærte nesten 8-års ensidig våpenhvile fra 1999 til 2006, og har gitt opp krav om et selvstendig Kurdistan.

I 2005 besøkte Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan Sørøst-Tyrkia og innrømmet for første gang at myndighetene i Ankara har behandlet den kurdiske minoriteten dårlig.

Kampen handler nå hovedsaklig om større kulturelle og demokratiske rettigheter for kurderne i Tyrkia. Det bor 15 millioner kurdere i landet.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.