DET er en underlig sponsorkamp som foregår rundt Petter Northug i dag, men saken er ikke mer forvirrende enn at det gjelder å holde fast på fakta:

• • Dette er bare en kamp om sponsormakt.

Det er derfor jeg håper Petter Northug forblir like sta som han ønsker og nekter å droppe de lovlige private avtalene sine. Slik beholder han både ryktet som lett uregjerlig, pluss de vel fortjente Red Bull-pengene .

LA GÅ at den østerrikske energidrikken ikke er noen helsedrikk, men så er da heller ikke langrenn på Petters nivå noen helsesport. Det er mot denne bakgrunnen at de andre langrenn-sponsorenes kamp mot den nye personlige avtalen ikke blir stort annet enn smaksmoralisme. I tillegg til egen forretning da.

Det er denne forretningen DnB Nor markedssjefen Jacob Lund passer på når han vikler likt og ulikt inn i presset på å få Petter til å gi opp en avtale som ifølge Skiforbundets reklameregler er helt legitim. Dette er er Lunds jobb, men vi andre trenger ikke å ta hensyn til profilen hverken til banker, flyselskap eller matvareprodusenter.

Det trenger ikke Petter Northug heller.

ALT han skal passe på er å skaffe seg sponsoravtaler som han kan stå inne for personlig. Petter som alle oss andre, skal leve godt med hvordan vi tjener pengene våre.

I så måte er det liten forskjell på betalingen fra en godkjent energidrikk og nye smartprodukter fra Tine, sportsreiser med SAS eller lønnskonto til beste for DnB Nor. Det spennende med Northugs private sponsorvalg er at de signaliserer en helt ny stil for langrennsløpere. Det tradisjonelt nasjonalromantiske bildet er byttet ut med et globalt image som definitivt kler Petter. Han personifiserer den nye langt mer dramatiske langrennssporten der rennene helst avgjøres i innspurten med ham selv som en buldrende vinner.

Slik er det bare naturlig at partydrikken Red Bull har plukket ham ut som et nytt ikon.

DET imponerende med Petter er at han fronter denne stilendringen uten å gi slipp på gamle norske idrettsverdier.

For tida er det han som fyller opp felleskassa til langrennsgutta. La gå at han får sitt underveis, men gjennomgående har han vært solidarisk med resten av laget.

De beste langrennsgutta har historie for det. De siste tiårene har Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgård vært i samme posisjon som Petter og tatt det samme valget:

• • De har holdt seg til landslaget.

Det har vært et avgjørende valg.

NÅ viser ligningoversiktene at det ble penger til overs også for de som var solidariske med fellesskapet gjennom mesteparten av den aktive karrieren. Av en eller annen grunn har nesten alle de siste langrennskongene endt som eiendomshandlere, investorer eller driftige forretningsfolk.

Det forteller muligens om en underliggende spesiell evne til konsentrasjon og gjennomføring hos de som piner kroppen mest i sporet, og uansett skal de få ha pengene sine i fred.

Denne gangen er det noe mye viktigere som står på spill.

I HØST har det vandrende spøkelset under navnet Private Team vært innom skisporten igjen. Aksel Lund Svindal (enda en Red Bull-gutt) blir presset på tidspunktet når han høyt oppe fra alpintronen bryter med resten av alpinlandslaget langt der nede, og Petter Northug kunne kanskje tolkes til å kjenne en tilsvarende fristelse.

Det viste seg å være en feiltolkning. Under sesongåpningen på Beitostølen har han stått for det stikk motsatte.

DE siste vinterne har vært mulig å tolke Petter og alle hans barneskirenn i retning av at dette er en utøver uten forståelse for hvilke spor han spurter i. Det er feil.

Petter Northug i olympiasesongen har presentert seg som en moden utøver som skjønner spillet rundt seg og som har respekt for de som har tråkket opp løypa.

Det er det fellesskap i landslag dreier seg om.

DEN PRIVATE satsingen på Team Xtra Personell der Aukland-brødrene har fått med seg Jens Arne Svartedal, er ikke noe problem i denne sammenhengen. Dette startet som en turrenn-satsing og fikk med allrounderen Svartedal i full forståelse med landslagsledelsen. Han trengte forandring av familiære grunner.

I sin nåværende form er dette privatteamet et godt tiltak for å gi økonomiske muligheter til flere av løperne fra den brede norgeseliten. Trøbbel blir det først når de stjernene som trekker inn det meste av markedspengene, bryter ut for å få en større del av kaka.

DA GJØR stjernene mer enn et privat pengevalg. De velger å se bort fra sammenhengen alle norske sportsstjerner står i gjennom den spesielle frivillige organiseringen av idrettsbevegelsen.

Mens det er mulig å gjøre slike valg i kapitalsporten fotball fordi overgangsreglene der sørger for en slags økonomisk rettferdighet, er Skiforbundet helt avhengig av solidaritet blant toppene.

Det har Petter Northug skjønt og den forståelsen gir ham en ny dimensjon som langrennsløper. Da bør han få drikke sin Red Bull videre og gjerne fortsatt tulleprate om barneskirenn.

Nå er det er tross alt han som skaffer mest oppmerksomhet til dem.