• Les også: Senatets forslag til helsereform fremlagt.

 - I MAI 2008 fant mannen min og jeg ut at jeg var gravid. I august fikk vi den verste beskjeden blivende foreldrene kan få. «Vi beklager, barnet ditt har anencefali», en defekt der hjernen ikke dannes. Det er 100 prosent dødelig for barnet. Om barnet bæres fram vil babyen dø innen timer, de fleste er dødfødt, og mange dør i livmoren.

41-år gamle D.J. Feldman fortalte sin historie på en pressekonferanse i Washington denne uka i regi av pro-abort-organisasjonen Center for Reproductive Rights. NPR har opptak fra pressekonferansen hvor organisasjonen lanserte sin kampanje mot den nylig vedtatte, amerikanske helsereformen.

Feldman måtte nemlig betale for aborten selv, til tross for at hun hadde forsikring gjennom jobben i staten, og selv om legen sa abort var nødvendig.

- Seks uker etterpå fikk jeg avslag fra forsikringsselskapet mitt. Jeg tok en titt på forsikringsavtalen min: «Voldtekt, incest og mors liv». Jeg trodde det var noe feil og klaget. Noen måneder senere fikk jeg brev tilbake. «Våre medisinske eksperter har avgjort at du kunne ha båret fram barnet, ditt liv var ikke i fare, og for øvrig, du skylder oss 9000 dollar.»

FORRIGE LØRDAG VEDTOK Representantenes Hus helsereformen med 220 stemmer mot 215. Reformen som Demokratene har forsøkt å få gjennomført i 50 år, har dermed passert første hinder.

I den nye lovgivningen er hensikten at alle amerikanere skal skaffe seg helseforsikring, de som ikke har råd skal subsidieres. Det skal skje dels gjennom en offentlig helseforsikring, dels gjennom tilskudd til de av de private helseforsikringene som har mangelfull dekning.

Dermed kan flere av de svakeste i den amerikanske befolkningen få sykeforsikring. Planen innebærer blant annet at private selskap ikke kan nekte forsikring basert på pasienthistorie. Grensen for å motta hjelp fra helseprogrammet Medicaid utvides slik at flere med lav inntekt omfattes av ordningen. Men det er langt igjen. Nå skal helsereformen behandles i Senatet.

ABORT-NEI VAR ÅRSAKEN til det knappe flertallet helsereformen fikk i Representantenes hus. Det var Demokratenes kristenkonservative representant Bart Stupak fra Michigan som sikret flertallet.

Han sørget for å få med en tilleggsformulering i vedtaket, nå kalt «Stupak-tillegget», for å få konservative demokrater (i USA gjerne kalt «moderate demokrater») til å støtte reformen.

Tillegget sier at føderale midler til sykeforsikring, statens penger, ikke skal brukes til aborter. Stupak-tillegget inneholder også et forbud mot at staten kan subsidiere forsikringpakker som inneholder abort. Statlige helseforetak forbys også å tilby abort, siden vedtaket sier at føderale midler altså ikke skal brukes til abort.

Dette var prisen demokratene måtte betale for å få de konservative i partiet til å støtte reformen. Stupak selv er tilknyttet den kristenfundamentalistiske organisasjonen The Family, tidligere Children of God. Han er abortmotstander, som mange andre i Det demokratiske partiet.

HANS TILLEGG KAN velte helsereformen.

Etter vedtaket har rundt 40 liberale medlemmer av Huset sagt at de vil stemme mot den endelige pakken om den kommer til å inneholde restriksjonen på abort. De håper Senatet nå skal fjerne Stupak-tillegget.

Samtidig har rundt 40 medlemmer sagt at de vil stemme imot dersom det endelige vedtaket kommer til å finansiere abort over skatteseddelen.

SENATETS BEHANDLING av helsereformen kan trekke ut, og fasiten får vi nok ikke før neste år.

Om helsereformen blir stående med Stupak-tillegget betyr det at kvinner som har råd til å kjøpe private forsikringspakker som inkluderer abort, ikke har noe å bekymre seg for. I dag er det vanlig å kjøpe forsikring som inkluderer abort - rundt halvparten av alle med privat helseforsikring har dekning for abort.

De kvinnene som har statlig helseforsikring eller mottar statsstøtte til å dekke deler av en privat helseforsikring, kan imidlertid ikke ha abort dekket gjennom disse forsikringene, om reformen vedtas.

Disse kvinnene må kjøpe en tilleggsforsikring for egne penger for å forsikre seg mot uønsket graviditet. De kan ikke kjøpe forsikringen fra private tilbydere som sponses av skattemidler, fordi de etter tillegget ikke kan tilby abort.

Det er verdt å merke seg at de med lave inntekter alt i alt får en bedre helseforsikring om forslaget går igjennom, men de får ikke dekket aborter med statlige midler. Delstatene som ønsker det kan fortsatt sponse abort.

Tilhengerne av tillegget hevder at det bare vil videreføre den lange tradisjonen i USA om å ikke bruke skattepenger til å subsidiere abort. I 1995 fikk for eksempel republikanerne gjennom et forbud mot abortstøtte i helseforsikringen til føderalt ansatte, som dekker ni millioner statsansatte og deres familier. Dette er blitt opprettholdt siden.

Motstanderne er særlig redd for den delen av tillegget som sier at abort ikke kan inngå i forsikringspakker som er delvis subsidiert av føderale midler. De mener dette kan hindre kvinner tilgang på abort.
I DAG BETALES bare 13 prosent av amerikanske aborter direkte via helseforsikringer, men mange private forsikringsselskap tilbyr abort som en del av sine pakker.

De aller fleste abortene i USA i dag finansieres utenfor forsikringsordninger. 90 prosent betales direkte eller gjennom private organisasjoner. 17 delstater finansierer abort.

Ingen aborter betales med føderale midler (bortsett når mors liv står i fare). Men når man nå skal opprette et statlig forsikringsopplegg, hva gjør man?

Dette er blitt en prinsippsak for liberale demokrater som ønsker at en fremtidig, offentlig helseforsikring skal finansiere abort. Visse signaler tyder på at flere av dem trolig er villig til å gå med på en offentlig ordning som ikke inneholder abort, men de vil si nei til at private tjenesteytere ikke kan tilby abort.

En abort i uke 10 koster i USA i snitt 400 dollar, rundt 2200 kroner, men blir vesentlig dyrere lenger ut i svangerskapet. I uke 20 er gjennomsnittet 1260 dollar, 7000 kroner, og det er enda dyrere med medisinsk fremprovosert abort enn en utskrapning.
I SENATET kreves det minst 60 av 100 stemmer for å få vedtatt helsereformen og unngå at republikanerne stopper et vedtak ved såkalt filibustertaktikk.

Alle Demokratene i Senatet må dermed stemme for, men Nebraska-senator Ben Nelson har allerede sagt at han bare vil stemme for helsereformen om Stupak-tillegget blir med videre.

Flere demokratiske senatorer har dessuten sagt at de er skeptiske til forslaget som foreligger.

SELV OM HELSEREFORMEN vedtas i begge kamre, vil helsereformpakkene de vedtar være svært forskjellige. I amerikansk politikk vedtas gjerne to ulike lover som deretter må sys sammen til slutt. Det forslaget som Senatet så langt har godkjent og nå skal behandle, kommer fra Finanskomiteen, og er forskjellig fra Husets helsepakke.

Minervas Jan Arild Snoen skriver at forskjellene blant annet handler om hvor mange som dekkes, om det skal etableres en offentlig helseplan og hva slags, og hvordan regningen skal betales.

Pakken som Huset har vedtatt er en del dyrere enn Senatets, og politikerne her ønsker å finansiere helsereformen hovedsaklig gjennom skatt på høye lønninger. Det er de med inntekt over 500 000 dollar, eller en million for par, som skal beskattes hardere. Samtidig ønsker Huset å foreta noen kutt i Medicare og Medicaid for å finansiere pakken.

Washington Post melder at kuttene i Medicare ikke vil fungere, og at reformen dermed kommer til å koste mer enn dagens opplegg. At reformforslagene baserer seg på urealistiske innsparinger har vært blant republikanernes hovedargumenter mot helsereformen.

Senatet på sin side, vil finansiere mye av helsereformpakken gjennom skatt på gode helseforsikringer, de såkalte «Cadillacforsikringene.» Pakken som skal behandles nå er dessuten mindre omfattende enn Husets pakke. Senatets forslag medfører ikke at det opprettes et statlig helseforetak, de vil bare kjøper tjenester av private tilbydere.

Når vedtakene er gjort skal samordnes, og da begynner den virkelige dragkampen hvor flertallet for reformen kan ryke.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.