Dette svarer forsvarsjefen på spørsmålene Erling Borgen ikke trodde han ville få svar på.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SPURTE IKKE: - Jeg ville ikke fått noe svar likevel, sa Erling Borgen da han ble spurt av Dagbladet om hvorfor han ikke hadde konfrontert Forsvaret med påstandene. Foto: METTE MØLLER
HARDE PÅSTANDER: - Norske myndigheter, det norske forsvaret og norske soldater er medskyldige i krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter, sa Erling Borgen til Dagbladet i anledning lanseringen av sin nye bok «Fredsnasjonens hemmeligheter» Foto: METTE MØLLER
Ikke spurt
- Jeg stiller bare spørsmål. Jeg konkluderer ikke, sier Borgen.
- Men er det ikke naturlig å rette disse spørsmålene videre til forsvarsledelsen?
- Jeg ville ikke fått noe svar likevel, sier Borgen
- Men er det ikke din oppgave som journalist og dokumentarist å forsøke å finne svar på dette?
- Denne gangen valgte jeg å gjøre det på denne måten. Det står jeg for, sier Borgen. Han håper at han tar feil.
- Hvis dere får Forsvaret til å svare på disse spørsmålene vil jeg være den første til å si at jeg har tatt feil, sier Borgen.
Borgens påstander
Det var i Dagbladet den prisbelønte journalisten Erling Borgen kom med påstander om at Norge har deltatt i operasjoner som «på grovt vis» har brutt menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner. Han påstår at norske offiserer og soldater har vært til stede på militærbaser hvor tortur og mishandling har funnet sted.
Borgen har ikke konfrontert Forsvaret med påstandene, han mener de uansett ikke ville svare. Dagbladet fikk svar da vi sendte Borgens spørsmål til forsvarsjefen.
«Hva var navnene på dem vi var med på å sende til tortukamrene til Guantanamo?», spør Borgen i boka.
- Tok ingen fanger
- Norge tok ingen fanger i forbindelse med deltakelsen i Operation Enduring Freedom, og var heller ikke med på å sende noen fanger til Guantanamo, sier Sunde.
Borgen skriver om fangeleirene i Bagram og Kandahar, og spør: «Hva så med de norske elitesoldatene? (...) Hva hørte de? Hva fikk de vite om torturen og fangebehandlingen?»
- De norske spesialstyrkene visste hvor fangeleirene i Bagram og Kandahar var lokalisert, men hadde ingen adgang til disse områdene. De hadde derved heller ingen kjennskap til hva som eventuelt måtte foregå i disse leirene, sier Sunde.
Forsvarsjefen forteller at leirene var konstruert slik at det var begrenset innsyn.
- Det var heller ikke mulig å høre hva som foregikk innenfor bygningene, sier Sunde.
- Tenker selv
Borgen spør også om Forsvaret fikk tilbud om å drive fangeavhør av fangene på Bagram og Kandahar.
- De norske styrker har ingen kjennskap til dette tilbudet. Norske spesialstyrker har ikke observert tortur eller annen inhuman behandling, gjentar Sunde. Forsvarsjefen forteller at norske spesialstyrker opererer i små sammensetninger, helt ned til par og enkeltmann.
- Det er avgjørende at disse har evner til å tenke selv. Dette oppnås gjennom en grundig seleksjon og en gjennomgående grundig trening og skolering, sier Sunde.
- Trenes de norske soldatene på samme måte som amerikanske elitesoldater?
- Grunnleggende militære ferdigheter, utdanning og treningsopplegg er likt mellom mange land, men det må være helt klart at norske soldater ikke utdannes i bruk av tortur, eller noe annet som bryter med folkeretten, sier Sunde.
Ikke oversikt over drepte
Ifølge en masteroppgave drepte «Task Force K-Bar», der norske elitesoldater var med, 115 motstandere i Afghanistan i 2002.
«Hvor mange ble drept av de norske elitesoldatene? Hvem var de drepte og hvordan ble de drept?», spør Borgen.
- Forsvaret er svært forsiktig med å gå ut med samlede statistikker som belyser antall drepte og skadde på motstanderens side. Vi måler ikke operasjonenes vellykkethet etter hvor stort antall opprørere som er omkommet, sier forsvarsjefen. Sunde forteller at dette også er av respekt for menneskelivet generelt.
- Som eksempel kan nevnes at i enkelte trefninger med opprørere kan det være behov for flystøtte eller bruk av tyngre våpen levert fra pansrede kjøretøyer. Selv om egne styrker ser og observerer hvem som skyter og hvor de skyter fra, kan det være utfordrende å fastslå med hundre prosent sikkerhet hvem som er skadd eller omkommet etter for eksempel et missilnedslag, sier Sunde.
- Blåser opp tall
I tillegg har motstanderen et operasjonsmønster hvor de frakter bort egne døde og skadde relativt raskt, forteller forsvarsjefen. Han forteller at de kjenner til en rekke eksempler hvor Taliban på sin side har en bevisst strategi rundt det å formidle antall drepte ISAF-soldater.
- Tallene blåses kraftig opp, men for dem er dette viktig: Det gjelder å vise effektivitet, handlekraft og ikke minst resultater. Dette vil vi på vår side ikke identifiseres med, sier Sunde.
Ifølge masteroppgaven tok kampenheten 107 fanger. Flesteparten av disse ble sendt til fangeleiren på Guantanamo Bay.
«Hvor mange av disse fangene ble tatt av norske elitesoldater? (...) Hva har senere skjedd med dem?», spør Borgen i boka.
- Under operasjon tok Norge ingen fanger og var heller ikke med på å sende noen fanger til Guantanamo, gjentar Sunde.
- Ingen funn av uran
I boka til Borgen blir det påstått at det ble brukt uranbomber under operasjon «Anaconda», der norske elitesoldater var med og støttet luftoperasjonene.
«Hva vet forsvaret om dette? Har de norske elitesoldatene fått medisinsk sjekk og oppfølging for å finne ut om de er eksponert for uran?», spør Borgen.
- Vi kjenner ikke til at ammunisjon som ble brukt inneholdt uran, og soldatene er følgelig ikke undersøkt spesifikt med tanke på dette. Vanlig medisinsk oppfølging i etterkant har ikke avdekket noe som tyder på at slik ammunisjon har påført soldater skader, sier Sunde.
Borgen lurer på om norske spesialstyrker blir utdannet i «torturprogrammer». Dette benekter forsvarsjefen.
- Norge styrker utdannes ikke til noe som har med tortur å gjøre, sier Sunde.
Dagbladet har sent oppfølgingsspørsmål til Forsvaret der vi savner konkrete svar. Vi har også sendt en kopi av spørsmålene og svarene til Erling Borgen og Manifest forlag. Manifest forlag ønsket ikke å kommentere saken, Borgen sier han trenger mer tid.

















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen