Denne helga avslutter bandet europaturneen med konsert i Oslo i kveld og Bergen i morgen.

—Vi regner starten på vår karriere med den 5-eren vi fikk i Dagbladet for konserten på Sting i 1999, sier Erlend Øye.

Ikke travelt
Ti år er gått siden stavangerkonserten, men Kings of Convenience har bare gitt ut tre plater — høstens «Declaration of Dependence» kom fem år etter den forrige.

—Vi har det ikke travelt og tvinger ingen ting fram, sier Eirik Glambek Bøe og fortsetter:

—Musikken og tekstene er basert på episoder i livene våre, vår kommenterer til det om skjer. Kings of Convenience er ikke noe ni-til-fire-prosjekt.

Blir ikke lei
Duoen omtaler seg som privilegert. De bor, arbeider og lever tett sammen, men er fremdeles gode venner. De kan ikke gi hverandre sparken og finne en erstatter dersom det skulle tårne seg opp.

—Nei, vi må nok holde ut med hverandre. Vi reiser mye og bor på hotell deler av året. Det er gøy. Vi blir ikke lei.

—Vi har verdens flotteste jobb, sier de.

Oppmerksomhet
På veien er duoen utvidet med Davide Bertolini på bratsj og Tobias Hett, kontrabass.

—De spiller også på to av cd-ene vår, men vi arrangerer om og gjør ting annerledes live.

Akustisk musikk krever et oppmerksomt publikum. Støyende og fulle publikummere er sjelden et problem.

—Nei, det er lenge siden. Folk som kommer vet hva vi står for. Men vi får se i helga, nordmenn og julebordstid er jo noe spesielt, sier Øye.

Kontraster
«Declaration of Dependence» er en harmonisk og poetisk plate, men er likevel mørkere enn førsteinntrykket.

—Det skal være kontraster i musikken. En vakker og luftig låt kan gjerne være trist. Mange synes plata er i mørkeste laget, sier Glambek Bøe.

Mens de to første cd-ene handlet om den vanskelig kampen for å ble anerkjent som artister, handler den siste mer om hvordan livet er blitt etter den første kampen...