- BIBELEN ER MENNESKETS ORD, ikke «Guds ord», skriver den amerikanske tegneserieskapere R. Crumb i forordet til sin tegneserieversjon av Første Mosebok. Han har brukt fire år på å tegne Bibelens første del. Boka havnet på toppen av New York Times' bestselgerliste da den kom 19. oktober.

Som alle andre som har tegnet Bibelen har Crumb hatt et rikt materiale å ta av. En av Sarah Pailins yndlingsbøker er blitt kalt verdens eldste såpeopera, fylt som den er med sex, vold og drap.

Derfor har tegneserieskaperen, i motsetning til mange andre bibeltegnere, ikke funnet det nødvendig å ta seg kunstneriske friheter. Crumb skriver at han har forsøkt å holde seg så tett opp til teksten som mulig. Han har brukt Robert Alters oversettelse av Mosebøkene (1996), samt Kong James' Bibel fra 1600-tallet.

FANSEN AV DEN SKARPE tegneserieskaperen har ventet i årevis, og i USA kom førsteutgaven i et opplag på 100 000, som sies å være stort for en tegneserie.

Boka er allerede kommet i danske oversettelse. I februar 2010 kommer det en norsk utgave på Schibsted forlag under tittelen «Genesis—1. Mosebok».

R. Crumb, en av grunnleggerne av undergrunnsbevegelsen i tegneserieverdenen, er fra før mannen bak skapninger som«Devil Girl», «Fritz the Cat» og «Mr. Natural», en stjerne blant tegnere og en skarp satiriker som ikke har spart på vold og sex i stripene sine. I 50 år har han drevet sin samfunnskritikk fra tegnebordet. Amerikaneren bor i dag i Frankrike.

BIBELEN HAR HAN tatt mer seriøst enn noe annet arbeid, i den forstand at han ikke har forsøkt å latterliggjøre den for noen hellige teksten. Ikke et eneste ord er endret i hans tegnserieversjon uten at han har med en fotnote som forklarer hva han har gjort.

Det er ikke vitsing han driver med, selv om det av og til er morsomt. Han er da også klar over at noen kan føle seg krenket.

- Hvilket nok er uunngåelig siden teksten aktes og æres av så mange mennesker. Jeg har gått til arbeidet som en ren illustrasjonsoppgave uten noen hensikt om å vekke latter eller tilføye visuelle spøkefullheter, skriver Crumbs i forordet. Han blir ikke overrasket om noen kaller arbeidet blasfemisk, men forsvarer seg med at han bare har illustrert det som allerede eksisterte.

Andre Mosebok slår fast at man ikke skal spotte Gud. Ateistene liker ikke overraskende boka. For illustrasjon innebærer selvsagt en hel rekke egne tolkninger, og amerikanske kritikere har allerede svart at dette bokprosjektet viser hvorfor Gud ga oss tekst og ikke bilder, men tvert om la ned et bildeforbud.

Evas kløft og brystmål har også skaket opp noen. Som vanlig i Crumbs tegneserier er damene sexy og nakne, eventuelt med struttende brystvortene under tøyet.

SELV ER IKKE CRUMB ateist, understreker han. Han kaller seg agnostiker, og påstår han er ganske sikker på at det finnes en gud. Han vet bare ikke hvilken form guden eksisterer i. Å gå rundt og tro at de religiøse bøkene er guds ord, mener han uansett er galskap.

- Tanken om at folk i et par tusen år har tatt dette så seriøst virker totalt sinnssyk. Men menneskerasen er gal, om ingenting annet, sa Crumbs på en pressekonferanse hvor boka ble lansert. 

Han forteller i boka at han i en årrekke har vært interessert i de gamle assyriske, babylonske og sumeriske kulturer. Han har funnet mange likheter mellom fortellingene i Mosebøkene og Mesopotamias gamle myter.

Han har også satt seg inn i bibelforskningen, og er opptatt av alt som har gått tapt i Bibelen gjennom mange tusenår med stadige endringer i teksten utført av prester med politisk motiv. Hvor ble det av matriarkatet, for eksempel?

Til å skape figurene har Crumb latt seg inspirere av gamle hollywoodfilmer og venner. Isak er for eksempel basert på en gammel jøde fra Algerie som bor i Crumbs nabolag.

GUD ER MASSEMORDER i denne boka, ingen tvil om det, og i tillegg er Adam og Eva naturligvis hovedpersoner, sammen med karakterer som Slangen, Noa, Isak, Josef, Abraham og Rakel.

Det begynner som kjent med at Gud skaper himmelen og jorden. Gud opptrer i kulissene med sitt meterlange skjegg og kappe, en maskulin Charlton Heston-gud, mener Crumbs selv, litt som hans egen far.

Abraham og Sara, Eva og Adam har blitt mennesker av med ansiktsuttrykk som avslører at de frykter Gud, er sjalu, manipulerende, liker sex, har smerter, gråter og smiler. Her kan vi blant annet se Saras panikk når Abraham gir henne bort til faraoen. Det står ingenting om hennes reaksjon i Bibelen.

DET TAR IKKE LANG TID i boka før en kåt Adam hiver seg over Eva som endelig er blitt skapt av ribbeinet hans. Kvinnene er frodige sexbomber i boka, selv når de blir gamle. Og det blir mange. Bibelsk levealder er langt høyere enn dagens, skjønt muligens ikke snittalderen, siden horder av mennesker går med i Guds voldshandlinger.

- Å tenke på alle kampene og drapene som har foregått i denne boka, det ble for meg en kollosal absurditet, sier forfatteren til USA Today.

For det er bare fred i paradis et øyeblikk i Crumbs Mosebok, også. Eva lar seg lure av den ekle slangen, spiser av kunnskapens tre og dermed bærer det rett ut av Edens hage, og over til mer fartsfylte eventyr.

Som ventet er det mange gamle menn med i tegneserien, de er polygame, holder slaver, har haugevis med barn og uoversiktlige slektsforhold. De synder og får til dels bestialske straffer. Vi kan se en bekymret Gud vemme seg over de syndige menneskene han har skapt, før han velger å drepe alle, unntatt Noah og hans familie i syndefloden. De overlever når en bibeltro Crumb lar dem krasje i Araratfjellet.

Men menneskene bygger seg raskt opp igjen, og en bekymret Gud rynker øyebrynene på nytt når han ser hvor godt de klarer seg i Babel.
- Ingenting de planlegger vil være umulig for dem, raser Gud. Dermed setter han igang tilbakeslaget ved Babels tårn, hvor Gud forvirret folket slik at de ikke lenger snakker samme språk.

Siden møter vi blivende stamfar Abraham og hans kone og halvsøster Sara, som i utgangspunktet surmuler fordi hun er ufruktbar. I Egypt gjør hun imidlertid suksess med hoftene og brystene sine. Abraham gir henne bort til faraoen for å blidgjøre ham, blir Gud blir selvsagt sur. Dermed blir det mer reisevirksomhet for stammen, som slår seg ned i Kaanan, hvor det blir inngått pakter, lovet bort landområder og folk blir valgt ut.

Det passer ikke i denne sammenhengen å si at virkeligheten overgår fiksjonen, men Første Mosebok er fullt av drama, vold, sex, incest, oversvømmelser, drap og synd. De drøye scenene er ikke utelatt i Crumbs versjon, hvor vi ser Lots to døtre skjenke faren full og ligge med ham for å bringe slekten videre.

En av de største syndene står beboerne i Sodoma for. I en av bokas mest dramatiske scener lar Gud det regne svovel over byen hvor mennene krevde å få voldta et par engler. Scenen hvor omskjæringsplikten forklares som pakten mellom Gud og Abraham, viser imidlertid bare barnegråt og to bloddråper.

- Det handler om herskende eliter, sadistiske overgrep, mennesker på sitt styggeste. De har makt over andre og de får glede av å gjøre andre ondt. Dette er omtrent så stygge som folk kan bli, sa Crumb på pressekonferansen.

PÅ DEN AMERIKANSKE UTGAVEN er det trykket en advarsel på forsiden om at voksne bør være til stede om mindreårige ser i boka.

Danske barn tåler tydeligvis mer. På den danske utgaven gitt ut av Carlsen forlag er ingen slik advarsel. Boka er blitt til i samarbeid med Bibelselskapets forlag og bibelteksten er hentet fra den autoriserte danske oversettelsen fra 1992.

I DAG ER kristendomsharselas blitt så vanlig i Norden at det er vanskelig å provosere. Selv ikke kristenkonservative gidder å reagere, Vebjørn Selbekk er blitt motstander av blasfemiparagrafen. De som misliker satire av slikt slag vet at det ikke nytter å anmelde, og har sluttet.

Den siste som ble trukket for retten i Norge for blasfemi var Arnulf Øverland. Han holdt foredraget "Kristendommen, den tiende landeplage" i Studentersamfundet i 1931. Forfatteren ble frikjent etter å ha ført sin egen rettssak.

Blasfemiparagrafen finnes likevel fortsatt, i paragraf 142 i straffeloven. Straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder. I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å få den fjernet, men det avviste Stortinget i 2004.

Hedningsamfunnet forsøkte i mange år å provosere fram en blasfemidom i protest mot paragrafen. På 80-tallet stuntet de salg av hjemmelagde englevingerelikvier på Karl Johan til spottpris. De ble ikke dømt. I 1982 ga de ut tegneserien Jesus Kristus & Co. KrFs kvinner politianmeldte serien. Inge Lønning sa i en uttalelse til påtalemyndighetene at det dreide «usedvanlig ondartete gudsbespottelser.» Han anbefalte likevel å ikke innlede straffesak, fordi han innså at noe slikt ville føre til mer PR for bladet. Saken ble henlagt.

ROBERT CRUMB risikerer altså ikke all verden, bortsett fra noen kristenkonservative reaksjoner. Han søker heller ikke kontroverser, hevder han, og skriver i forordet at han er fascinert over bibelteksten, som han kaller «et inspirert verk.»

Crumb tror tekstens suksess ligger i at den kollektive innsatsen. Den er blitt utviklet gjennom mange slektsledd før Bibelen var ferdig rundt 600 f.Kr. og er et av de eldste verkene vi har, i tillegg til Homer.

- Det spesielle med Mosesøkene er deres lange, ubrutte levetid. De er bevart som ett verk som brukes, leses, studeres og fortolkes. Skriftene har aldri vært begravd og funnet frem igjen senere. Det er den vestlige sivilisasjonens eldste tekster fortsatt i bruk, ikke så rart at folk tror det er Guds ord. Hvorfor skulle de ellers ha overlevd i årtusener, mens historiene om Egypt, Babylon og Assyrias guder og helter er blitt begravd og glemt sammen med disse mektige rikene?

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.