Lekent og poetisk fra Marit Tusvik, mener vår anmelder.

Tips oss 2400

«Deilig er jorden»

  • Forfatter: Marit Tusvik
  • Forlag: Oktober
 
BOK: «I fotsid svart regnfrakk, sydvest og gummistøvler liknet presten et sjøuhyre. Han tok midtgangen i tre steg, skrevet over alterringen, vrengte regnfrakken av og dro prestekjolen på og konfirmerte hele bunten i én sveip.»

I Marit Tusviks sjette roman skapes mange kostelige situasjoner og uortodokse skikkelser, som presten overfor. Fortelleren oppsøker barndommens rike, i dobbelt forstand. Hun reiser tilbake til stedet der hun bodde sine første år, og husker livet fra den gang. Vi får fortellingen om det barnet hun var; en liten fininnstilt grubler, som storøyd betraktet verden rundt seg. Ståstedet i fortellingen er hovedsakelig barnets, som særlig lar blikket hvile på foreldrene, Siggen og Biggen.

Husvenner
De er kjære, men også fremmede og forunderlige for henne. Om moren heter det: «Siggen var sola og månen. Dag og natt. Hun var tynne blodpannekaker med rørte blåbær og Chanel nr 5... » Og om faren, læreren og kunstneren: «Varmen fra ham når han går gjennom rommet, luktene av alt han arbeider med og holder på med, som sitter i klærne og i håret, olje, terpentin, umbra, oker, perlemor, kull og aske.» Den lille jenta forgudet faren sin.

En rekke andre skikkelser trår inn og ut i dette familieuniverset: Ønskede og uønskede husvenner, en gal dyrlege, Gammelmoderen, G-mannen, og naboer av ymse slag, smått og stort fortelles, med en visualitet og sanselighet som får leseren til å se, lukte og føle det som beskrives. Og vibrerende i bakgrunnen, fjellet som truer med å rase.

Boka er ikke bare erindringer. På nåtidsplanet fører den voksne fortelleren en samtale med den nå avdøde faren, mens han står og steker pannekaker. Samtalen er sporadisk, men avgjørende. Det er så mange spørsmål fortelleren brenner inne med. Nølende nærmer hun seg det ene, det viktigste.

Overgangen mellom da og nå glir ubemerket. Det gjøres nedslag i nåtiden, men det er fortiden som er i forgrunnen. Poetisk og levende gis det et bilde av en annen tid, for ikke lenge siden: Da sommerferien startet med at man tok bussen, da matauk lå i ryggmargen og telefon var noe naboen hadde.

Mor og fars historie
For to år siden utga Tusvik «Sigrid Finne», (Siggen?) som var morens historie. Denne gangen er det en far som er kjærlighetsobjektet fremfor noen. Det virker som om forfatteren bruker litt tid på å skrive seg inn i denne historien, og det hefter noe påtatt kunstferdig over uttrykket innledningsvis. Men snart er teksten i balanse.

«Deilig er jorden» er en roman som skaper noen uslettelige scener, som sjarmerer med sin annerledeshet og som gleder med sitt poetiske og humoristiske blikk på det snodigste av alt; tiden og minnene vi surrer rundt i.

John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør