For 20 år siden fikk barna sin egen konvensjon. Likevel blir mange barn slått, misbrukt, mobbet, diskriminert og kastet i fengsel. I Norge. I dag.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Hvem er denne karen med sekk og lue på?»
Du husker innslaget om Jon Blund fra adventskalenderen i Skomakergata. Du husker den tynne, lyse stemmen og de søte små dokkene. Husker du hva Jon Blund egentlig ville si?
«Alle barn har rett til et hjem». «Alle barn har rett til lek og fritid». «Alle barn har rett til å leve i fred».
I 1989 ble FNs barnekonvensjon utformet og undertegnet av alle medlemsstatene. I år fyller konvensjonen 20 år. Og hvordan står det egentlig til med barna våre? Får alle den tryggheten, oppmerksomheten og omsorgen de trenger og har rett på?
FNs barnekomité mener nei.
Hør bare: 85000 barn lever i fattigdom i Norge. 22 prosent av jentene og 8 prosent av guttene under 18 år oppgir at de er blitt utsatt for et mildt seksuelt overgrep, ifølge en undersøkelse
fra Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2007. 25 prosent er blitt utsatt
for fysisk vold fra minst én av foreldrene. 23 prosent er blitt mobbet på skolen, ifølge
Elevundersøkelsen 2009. Og til tross for gjentatt kritikk fra FN har Norge fortsatt ikke
gjort Barnekonvensjonen til pensum i grunnskolen. Heller ikke i svært sentrale institusjoner for barns rettigheter. Helsevesen, barnevern, utlendingsmyndigheter, politi og domstoler mangler grunnleggende kjennskap til Barnekonvensjonen.
- Norge ligger best an i verden når det gjelder å oppfylle Barnekonvensjonen, men det er ennå mye som gjenstår, sier barneombud Reidar Hjermann.
Han mener de største utfordringene ligger i å få barn og unge til å delta i samfunnet med sin kompetanse og sine erfaringer. For veldig få beslutningstakere lytter til barna når de skal lage systemer for barn.
- Jeg har ennå til gode å møte en rådmann som henvender seg til barn med erfaring fra
barnevernstjenesten i sin kommune for å få førstehåndskjennskap til hva som fungerer og ikke. Det er veldig synd. Barn sitter med en ekspertise det ikke går an å lese seg til, sier han.
På de neste sidene skal du få møte barn som på ulike måter har måttet bære konsekvensene. Homofile Issát, de overgrepsutsatte jentene, tidligere fengselsinnsatte «Martin», «Kristoffer» som lever i fattigdom og den enslige mindreårige asylsøkeren «Saida». Vi har latt dem fortelle sine historier. For den artikkelen i Barnekonvensjonen som oftest brytes i Norge, er denne:
Artikkel 12: «Alle barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og barnets meninger skal tillegges vekt».
kho@dagbladet.no
Du husker innslaget om Jon Blund fra adventskalenderen i Skomakergata. Du husker den tynne, lyse stemmen og de søte små dokkene. Husker du hva Jon Blund egentlig ville si?
«Alle barn har rett til et hjem». «Alle barn har rett til lek og fritid». «Alle barn har rett til å leve i fred».
I 1989 ble FNs barnekonvensjon utformet og undertegnet av alle medlemsstatene. I år fyller konvensjonen 20 år. Og hvordan står det egentlig til med barna våre? Får alle den tryggheten, oppmerksomheten og omsorgen de trenger og har rett på?
FNs barnekomité mener nei.
Hør bare: 85000 barn lever i fattigdom i Norge. 22 prosent av jentene og 8 prosent av guttene under 18 år oppgir at de er blitt utsatt for et mildt seksuelt overgrep, ifølge en undersøkelse
fra Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2007. 25 prosent er blitt utsatt
for fysisk vold fra minst én av foreldrene. 23 prosent er blitt mobbet på skolen, ifølge
Elevundersøkelsen 2009. Og til tross for gjentatt kritikk fra FN har Norge fortsatt ikke
gjort Barnekonvensjonen til pensum i grunnskolen. Heller ikke i svært sentrale institusjoner for barns rettigheter. Helsevesen, barnevern, utlendingsmyndigheter, politi og domstoler mangler grunnleggende kjennskap til Barnekonvensjonen.
- Norge ligger best an i verden når det gjelder å oppfylle Barnekonvensjonen, men det er ennå mye som gjenstår, sier barneombud Reidar Hjermann.
Han mener de største utfordringene ligger i å få barn og unge til å delta i samfunnet med sin kompetanse og sine erfaringer. For veldig få beslutningstakere lytter til barna når de skal lage systemer for barn.
- Jeg har ennå til gode å møte en rådmann som henvender seg til barn med erfaring fra
barnevernstjenesten i sin kommune for å få førstehåndskjennskap til hva som fungerer og ikke. Det er veldig synd. Barn sitter med en ekspertise det ikke går an å lese seg til, sier han.
På de neste sidene skal du få møte barn som på ulike måter har måttet bære konsekvensene. Homofile Issát, de overgrepsutsatte jentene, tidligere fengselsinnsatte «Martin», «Kristoffer» som lever i fattigdom og den enslige mindreårige asylsøkeren «Saida». Vi har latt dem fortelle sine historier. For den artikkelen i Barnekonvensjonen som oftest brytes i Norge, er denne:
Artikkel 12: «Alle barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og barnets meninger skal tillegges vekt».
kho@dagbladet.no
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen