Statens strålevern finner ingen grunner til å forby mobiltelefoner.

Tips oss 2400
SPESIELT BEKYMRET FOR BARN: Foreløpig tyder lite på at mobilstråling er helseskadelig, men forskere er ikke enige.

SPESIELT BEKYMRET FOR BARN: Foreløpig tyder lite på at mobilstråling er helseskadelig, men forskere er ikke enige.

SENDER UT RADIOBØLGER: Mobiltelefoner gjør oss i stand til å kommunisere med folk som oppholder seg et annet sted ved å sende ut radiofrekvente bølger. Foto: EPA/ANDY RAIN

SENDER UT RADIOBØLGER: Mobiltelefoner gjør oss i stand til å kommunisere med folk som oppholder seg et annet sted ved å sende ut radiofrekvente bølger. Foto: EPA/ANDY RAIN

FØRE VAR: Sola kommune vil styre unna stråling fra mobiltelefoner. Sissel Røynstrand er HMS- koordinator i kommunen, som går inn for kabler og mot trådløse nettverk.  Foto: Alf Ove Hansen / Dagbladet

FØRE VAR: Sola kommune vil styre unna stråling fra mobiltelefoner. Sissel Røynstrand er HMS- koordinator i kommunen, som går inn for kabler og mot trådløse nettverk. Foto: Alf Ove Hansen / Dagbladet

ALLERGISK MOT MOBILER: Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland fortalte om el-allergien i et intervju med Dagbladet i 2002. 
Foto: Espen Røst / Dagbladet

ALLERGISK MOT MOBILER: Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland fortalte om el-allergien i et intervju med Dagbladet i 2002. Foto: Espen Røst / Dagbladet

FORSKER PÅ STRÅLÅING: Gunnhild Oftedal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har funnet ut at mobiler varmer oss opp like mye selv om vi avleder strålingen fra den.

FORSKER PÅ STRÅLÅING: Gunnhild Oftedal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har funnet ut at mobiler varmer oss opp like mye selv om vi avleder strålingen fra den.

KJEMPER MOT STRÅLING: Kurt Oddekalv og organisasjonen Norges Miljøvernforbud jobber for lavere strålegrenser og færre mobilmaster. Foto: PER FLÅTHE

KJEMPER MOT STRÅLING: Kurt Oddekalv og organisasjonen Norges Miljøvernforbud jobber for lavere strålegrenser og færre mobilmaster. Foto: PER FLÅTHE

MOBILSTRÅLING debatteres heftig igjen. I går skrev Dagbladet at en internasjonal ekspertgruppe ber om forbud mot mobiltelefon, fjerning av trådløse nettverk på skoler og helseadvarsler på mobiler.

- Hva gjør vi egentlig med hjernen deres? Det er totalt uansvarlig å utsette barn for radiofrekvent eksponering, uten å vite sikkert konsekvensene på sikt, sa den amerikanske professor Devra Davis, som mener massiv forskning for lengst har dokumentert at radiofrekvente felt fra mobiler, trådløst nettverk og liknende er helseskadelig, og at skader på f.eks. celler og DNA kan føre til alt fra kreft til Alzheimer.

Statens strålevern er helt uenig, sammen med resten av Nordens strålevernmyndigheter. De sier at det ikke finnes noe vitenskapelig bevis for at mobilbruk er helseskadelig.

- Ut fra dagens forskning er det liten grunn til å bekymre seg for helserisikoen ved mobilbruk, skriver myndighetene.


- Det er ICNIRP og en gruppe i EU som vurderer forskning og kunnskapsstatus om biologiske effekter av ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling. Deres konklusjonen etter gjennomgang av forskningresultater inntil 2009 er at det ikke har kommet resultater som endrer tidligere vurderinger eller danner grunnlag for å anbefale nye grenseverdier, sier direktør Gunnar Saxebøl i Statens strålevern til Dagbladet.

SOM VANLIG KAN DET FORSKES mer. Særlig er det tidlig å si noe om langtidseffektene av mobilbruk, siden mobilen ikke ble allemannseie før utpå 1990-tallet.

- Dette er ikke et område det forskes lite på. Forskningen på feltet er mer drevet av folks bekymring enn av forskningsbaserte hypoteser. Det betyr ikke at vi ikke skal ta bekymringene på alvor, sier forsker Gunnhild Oftedal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag til Dagbladet.

HVORDAN KAN DAVIES og hennes kolleger være så sikre på at mobillbruk gir helseskader?

På sin egen nettside viser Davies til The BioInitiative Report (2007), en rapport som har fått mye mediaoppmerksomhet. Her har ulike forskere bidratt med sin kunnskap om elektromagnetiske felt og virkningen. Davies viser også til Cindy Sage, som er frontfigur i arbeidet med rapporten. Sage har skrevet sammendraget av artiklene i rapporten, som har fått kritikk, blant annet fordi konklusjonen ikke støttes av alle forskerne som har deltatt. Rapporten er ikke er resultat av gruppearbeid, diskusjoner og konsensus, slik det normalt gjøres når en ekspertgruppe jobber sammen. 

- Mitt inntrykk er at forskere som har fått resultat som kan tolkes i retning av helseeffekt ble invitert til å bidra til rapporten. Hver forsker skrev sitt bidrag og har inkludert studier som støtter opp om under antakelsen om en helseeffekt. Mens mange andre studier er utelatt. Så har Cindy Sage trukket konklusjoner og argumentert for mye lavere grenseverdier, sier Oftedal.

Sage er ikke forsker selv, tvert om selger hun sine konsulenttjenester via firmaet sitt Sage EMF Design. Firmaet tilbyr blant annet privatpersoner å avdekke elektromagnetiske felt hjemme med et måleinstrument.

En av forskerne som har deltatt i rapporten er svensken Olle Johansson, som brukes mye av media og aktivister som jobber for å sette ned grenseverdiene for mobilstråling, som Norsk Miljøvernforbund. Hans gruppes forskningsarbeid ble kritisert da det svenske Vetenskapsrådet i 2004 ga ut rapporten «Forskning om hälsoeffekter av elektromagnetiska fält»:

- Deres arbeid karakteriseres av uttalelser med lite støtte og mangel i vitenskapelig presisjon, het det i rapporten.

Professor Lennart Hardell deltok også i arbeidet med The BioInitiative Report. Svenska Dagbladet utpekte ham i 2002 som svensk mester i kreftalarm.

FLERE MYNDIGHETER HAR LIKEVEL bestemt seg for at den eksisterende forskningen gjør at man bør være føre var.

NRK meldte i går at Frankrikes regjering går inn for mobiltelefonforbud på barne - og ungdomsskoler. De baserer seg også på The BioInitiative Report og sier ifølge pressedekningen at av 2500 internasjonale studier om mobilbruk, antyder 11 prosent av disse at mobilstråling kan utgjør en helserisiko.

I Norge har vi også hatt flere runder med mobilskepsis. Farsund vedtok i 2006 å innføre forbud mot mobiltelefoner på stranda på Einarsneset. Sola kommune vil gå mest mulig tilbake til fasttelefon.

Statens strålevern anbefaler forsiktighet for å være på den sikre siden, altså bruk av ørepropper, korte samtaler, sms og varsomhet overfor barn.

Skal du ringe er det bedre at du er nærme en mobilmast enn langt unna. Mobilen sender ikke sterkere enn det som er nødvendig for å nå fram til nærmeste antenne. Det er altså mer stråling jo dårligere mobildekning man har. Reduksjon av antall basestasjoner gjør befolkningen mer utsatt for stråling, skriver Strålevernet.

OM MOBILTELEFONER skader helsa vår, hvordan skjer det i tilfelle? Det vet ingen. Men mange jobber med temaet.

Å påvise at mobiltelefonbruk er 100 prosent risikofritt, er ikke mulig. Ifølge Statens strålevern er en eventuell skadelig effekt av mobiltelefoner mikroskopisk. Men det betyr altså ikke at vi helt sikkert kan vite at mobiltelefoner er trygge å bruke. Stadig slås det i media fast at mobil fører til kreft og andre helseplager:

- Det å ta den siste enkeltstudien og komme med konklusjoner på grunnlag av den, det må mislykkes uansett hvilken retning resultatet peker. Tilfeldigheter kan spille inn, det kan være gjort systematiske feil i studien, det kan ha blitt gjort under spesielle betingelser. Det er viktig å se hele bildet, sier Oftedal.

For eksempel har det kommet en del rapporter som har vist effekt på celler av mobilstråling, hvor man mente oppvarming ikke hadde skylda. I ettertid har det i noen tilfeller vist seg at det var oppvarming som ga effekten likevel.

Det er lett å finne forskning som avviser fare for ulike helseskader som følge av mobilbruk. En stor dansk undersøkelse om sammenhengen mellom mobilbruk og kreft ble publisert i 2006. Den hadde fulgt 420 000 dansker over 20 år og viste ingen økt fare for kreft.

En svensk studie fra 2005 som så på langtidsbrukere av mobil og hjernesvulst, konkluderte med at det ikke er noe støtte for hypotesen om at mobiltelefonbruk kan knyttes til økt fare for de vanligste typene av hjernesvulst.

Ifølge den siste gjennomgangen av eksisterende forskning gjort av ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) er det ikke noe økt risiko for hjernesvulst ved 10 års mobilbruk. De understreker imidlertid at vi fortsatt har begrenset kjennskap til langtidseffekten.

Mobilen mistenkes også for andre helseskader, som endringer i arvestoffet. Statens strålevern skriver at en samlet vurdering av data på området ikke gir holdepunkt for at felt fra mobiltelefonen skal kunne gi slik skade.

Det eksisterer også hypoteser om at de elektromagnetiske feltene påvirker cellene eller strukturen i cellene på en måte som gjør at man får forandringer, uten at det er oppvarming som ligger bak. Per i dag er ingen av hypotesene sannsynliggjort. Fortsatt jobber man på idestadiet.

HVA ER «STRÅLING» fra mobilen?

For at vi skal kunne snakke i mobilen med folk som befinner på på et annet sted, sender mobilen ut radiofrekvente felt via en sender og en mottaker. Dette kan også kalles radiobølger eller stråling. Disse inneholder elektromagnetisk energi og denne energien kan avsettes i kroppen.

Frekvensområdene fra ulike elektriske apprat er forskjellige. Mobilens radiofrekvente felt er én form for elektromagnetisk stråling som har en frekvens som ligger i området rundt én gigahertz.

Dette tallet sier noe om hvor fort bølgene svinger, som havbølger, hvor lange bølgene går sakte opp og ned, mens de krappe med mindre avstand mellom seg går raskere opp og ned. Slik er det også med elektromagnetiske bølger. Man har lange bølgelender, høyspentlinjer har for eksempel en frekvens på rundt 50 hertz, altså 50 bølger per sekund. Dette er stor forskjell fra en mobiltelefon, der bølgene svinger mye raskere. Strålingens egenskaper er avhengig av denne frekvensen, og mobilstråling er blant de eksponeringene av radiofrekvente felt som er det sterkeste vi utsetter oss for, fordi vi holder kilden helt inntil oss. Styrken avtar fort med avstanden.

LIK, MEN VESENTLIG STERKERE STRÅLING enn mobilstråling kan gi vevsskade gjennom oppvarming.

Derfor har man også knyttet grå stær og andre biologiske skader i hodet til mobilbruk. Men forsøk har vist at det ikke stemmer.

- Det er så svak stråling fra mobiltelefoner at det ikke er snakk om at oppvarming fra telefonen kan gi skade. Da må det være andre mekanismer som eventuelt kan føre til helseskade, mekanismer som vi per i dag ikke har forstått hvordan virker. Det behøver ikke å bety at de ikke finnes, sier Oftedal.

Alle elektroniske apparater avgir «stråler». Lys og lamper stråler, de avgir elektromagnetiske felt som påvirker sansecellene i øyet, slik at vi kan se. Varmestråling fra radiatorer består også av elektromagnetiske felt.

Tidligere var det en del bekymring i offentligheten for folk som bodde i nærheten av radio- og tv-master. Nå dreier bekymringene seg mer om mobiltelefoner og trådløse nett .

- Det er de samme effektene og de samme grunnleggende mekanismene som ligger til grunn for de anbefalte grenseverdier som ved forrige gjennomgang av forskningsstatus sier Gunnar Saxebøl i Strålevernet.

VARME ØRER OG ANDRE VARME
kroppsdeler har vært en av bekymringene ved mobilbruk, og tas som et tegn på at mobilen sender ut farlige stråler. Når en mobiltelefon holdes inntil hodet vil noe energi fra radiobølgene bli absorbert i hodet.

Det er imidlertid ikke stråling som fører til varme ører når du snakker i telefonen. Batteriet og forsterkerbrikken i mobilen kan bli varm når man bruker den lengre. Akkurat som når man har på seg en lue, vil øret føles varmt etter hvert. Det skyldes at lua hindrer at huden taper varme til lufta. Presser man et eple mot øret fører det til at blodomløpet endres og blodet kan øke i volum, man blir rød der man presser eplet mot huden. Blodet har høyere temperatur enn hudoverflaten, dermed føler man seg litt varmere.

Gunnhild Oftedal har deltatt i en av studiene som viste dette. Forskerne ved NTNU kom fram til at man blir varm på øret ved å holde en avslått mobil inntil øret.

- Øret og området rundt blir varmere når man holder mobilen inntil hodet også når vi fjerner radiobølgene fra mobiltelefonen. I forsøket «jukset vi bort » strålingen. Mobilen hadde samme oppvarmende virkning som når den stråler, sier Oftedal.

Statens strålevern viser til modellforsøk ved mobilbruk. Det var ikke var mulig å få høyere temperaturøkning noe sted i hjernen utover 0,03°C. Det er så lite at ingen vil merke det.

Studier har vist at øyetemperatur på over 41 grader kan føre til grå stær, og grå stær har vært nevnt som en mulig skade i forbindelse med mobiltelefonbruk. Modellforsøk med flere ulike mobiltelefontyper ga imidlertid en maksimal temperaturøkning i øyelinsen på 0,02 grader med telefonen mot øret.

De fleste av oss har hatt feber opp mot 40 grader.

GRENSEVERDIENE for stråling som Verdens helseorganisasjon og Norge opererer med er blitt kritisert. Noen mener de er for høye.

Det som kalles stråling fra mobiltelefoner oppgis i det Verdens helseorganisasjon kaller SAR-verdi (Specific Absorption Rate), som måler hvor mye energi fra telefonen som absorberes i kroppen. SAR-verdien viser altså hvor mye varme radiobølgene fra en mobiltelefon danner i kroppen, og måles i watt per kilo. Verdien forteller hvor mye energi som absorberes per kilo menneskekropp. WHO har satt en grenseverdi på 2 watt per kilo på hodet, 4 watt for resten av kroppen.

Dagens mobiltelefoner har vanligvis en SAR-verdi på 0,5 - 1,2 watt per kilo og det er satt et krav om at de holder seg innenfor grenseverdien.

 - Den nordiske befolkningen er eksponert for radiofrekvente felt fra basestasjoner for mobiltelefoner, TV- og radiosendere og trådløs teknologi i en grad som ligger langt under internasjonalt anbefalte grenseverdier, skriver Strålevernet.

- Grunnlaget for grenseverdiene for mobiltelefoner er satt gjennom dyreforsøk. Et av de mest følsomme organene vi har er øyet. Det er gjort forsøk med kaniner og grå stær, og grenseverdiene er satt ut fra det som har gitt grå stær på kaniner som er eksponert. Det er lagt inn en god sikkerhetsmargin, sier Oftedal.

MANGE FØLER SEG SYKE av mobilen. I en omfattende norsk-svensk undersøkelse fra 2000 — 2001 ledet av Oftedal, svarte 22 prosent av de nesten 12 000 personene som deltok at de hadde opplevd plager som hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnmangel som en følge av mobilbruk. De fleste svarte også at å bruke mobilen mindre, dempet plagene. Dette er et ganske vanlig funn når man spør folk.

Eksponeringsforsøk med mennesker som lider av mobilplager, har imidlertid ikke påvist at det er mobilen som gir symptomene. Forskerne tror lidelsene mest sannsynlig har andre årsaker, for eksempel stress eller andre helseplager.

Men flere står fram med sin historie om sykdom knyttet til mobilbruk.

- DET ER IKKE LYDEN, men bølgene, jeg reagerer på. Det sa Gro Harlem Brundtland til Dagbladet i mars 2002.

Strålene som fikk Gro, daværende sjef for Verdens helseorganisasjon, til å forby mobiltelefoner i sin umiddelbare nærhet. Telefonene ga henne kraftig hodepine. Hun reagerte på mobiltelefoner som var nærmere enn fire meter. Gro hadde utført blindtester, der folk kom inn i rommet med eller uten mobil i veska. Det ga alltid utslag i hodet når mobilen var med. Mobiltelefonen til Dagbladets oppmøtte fotograf sto på lydløs, men ga henne vondt i hodet. Gro kunne ikke ta i en laptop uten å kjenne elektriske støt fare gjennom kroppen. En stasjonær PC kunne hun holde ut med, men bare sekretæren hennes brukte den.

 - Til å begynne med følte jeg en lokal varmeutvikling rundt øret. Men plagene utviklet seg, og gikk over til sterkt ubehag og hodesmerter hver gang jeg snakket i en mobil, sa Gro. Heller ikke trådløse telefoner kunne hun bruke.

- Jeg får en øyeblikkelig reaksjon hvis jeg tar i en slik telefon.

Brundtlands arbeidsplass, Verdens helseorganisasjon, satte i gang omfattende studier av stråling fra elektriske apparater og arrangerte en konferanse om el-overfølsomhet.

Brundtland antydet senere at mobiltelefonen har gitt enkelte svimerker på brystet, til høylytte protester fra Ericsson. Ny teknologi skremte.

- Det store spørsmålet i dag er om mobiltelefoner kan være skadelige selv om det ikke er oppvarming som gjør oss syke. Der har vi ikke alle svar per i dag, og vi må være åpne for å finne effekter som eventuelt er der, sier Oftedal.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.


I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør