De omstridte DNA-bevisene i Baneheia-saken skal analyseres på nytt ved et spansk laboratorium.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
DREPT PÅ BADETUR: Drapene på Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen utløste en av de største menneskejaktene i nyere norsk kriminalhistorie.
Baneheia-saken
Fredag 19. mai 2000 var Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen på helgebesøk hos sine fedre, i bydelen Grimsmyra i Kristiansand. Jentene hadde akkurat fylt henholdsvis 8 og 10 år.
Om ettermiddagen dro de på badetur til et tjern i Baneheia, en snau kilometers vei fra Grimsmyra.
Politiet legger til grunn at de etter badeturen, løp fra badeplassen i retning Grimsmyra klokka 18.50. Dette ifølge vitner som var særdeles sikre på klokkeslettet.
Utpå kvelden ble far til yngstejenta tiltakende bekymret for at jentene ikke returnerte. De ble meldt savnet like etter kl. 22.00.
En større leteaksjon ble igangsatt. Både politi, roverspeidere, Røde Kors, Heimevernet, fjellklatrere, orienteringsklubben og frivillige saumfarer etter hvert hele friluftsområdet Baneheia. Neste dag ble et Sea King redningshelikopter satt inn i letingen. Dykkere fra Kristiansand brannvesen undersøkte tjernene i Baneheia. Natt til søndag ble det satt ut 16 lytteposter i terrenget, som kunne oppfatte eventuelle lyder i nattestillheten, dersom jentene lå skadet en eller annen plass i heia.
Søndag 21. mai ble leteaksjonen ytterligere opptrappet. Om ettermiddagen ble det funnet en bylt blodig tøy, som var forsøkt skjult med mose i en gammel demningsmur. I stedet for å varsle politiet, blir klærne puttet i en bærepose og brakt til hovedkvarteret for leteaksjonen.
Kl. 18.00 opprettet Heimevernet sperring der klærne ble funnet.
Klokka 20.10 kommer den første meldingen om at det er funnet et lik, muligens to, ca. 40 meter fra stedet der klærne var funnet. Likene er tildekket av kvister. Det er HV-sjef Borgersen som avdekker skjulestedet, som seinere er beskrevet som HV-kamuflasje.
27 minutter seinere kommer bekreftelsen på at begge jentene er funnet under kvistene og at begge er døde.
Klokka 21.00 holder politiet pressekonferanse og på direkte TV får hele nasjonen den lammende meldingen om det grufulle funnet.
Samtidig går startskuddet for en av de største menneskejaktene i nyere norsk kriminalhistorie. Sommeren for åtte år siden var sterkt preget av jakten på jentenes drapsmenn. Avisenes forsider ble ryddet straks kriminalsjef Arne Pedersen hadde noe som helst å fortelle. Kollegene på politihuset omtalte hans stadige opptredener som Arne-TV.
Det ble utlovet en million kroner i dusør for tips som førte til pådømmelse.
Allerede et par uker etter drapene, fikk politiet to tips, uavhengig av hverandre, om at Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen burde sjekkes nærmere.
De to ungdommene fra bydelen Eg, på den andre siden av Baneheia, ble oppfattet som barndomsvenner med litt frynsete rykte.
Mens politiet tilsynelatende sto på bar bakke i etterforskningen, ble Andersen og Kristiansen flere ganger innkalt til avhør. Først da Andersens DNA ble konstatert i et kjønnshår fra åstedet, valgte politiet å aksjonere.
Onsdag 13. september ble Kristiansen pågrepet på jobb, mens en overrumplet Andersen bokstavelig talt ble tatt på senga av bevæpnet politi.
Andersen tilsto samme dag at han hadde drept den yngste jenta, men benektet seksuelle overgrep. Han trakk Kristiansen inn i saken og hevdet at kameraten var hovedmannen, mens han selv hadde blitt truet til å gjennomføre drapshandlingen.
Kristiansen blånektet fra første stund og stiller seg uforstående til anklagene.
Heller ikke da politiet konfronterte han med man angivelig satt på hans DNA-profil og at funnet knyttet ham direkte til voldtektene, lot Kristiansen seg rokke. Han hevdet like fast sin uskyld. Seinere viste det seg at det såkalte DNA-beviset ikke var annet enn av samme type som hele 54,6 prosent av den mannlige norske befolkning.
Politiet finner ingen tekniske bevis som knytter Kristiansen til åstedet. Tvert imot oppstår det dramatikk da det under førsteinstans behandling i Kristiansand byrett blir kjent at fire meldinger på mobilfriken Kristiansens mobiltelefon, midt under overgreps- og drapshandlingene, ble sendt via en basestasjon som ikke har dekning på åstedet. Seinere undersøkelser har vist at det er umulig å få kontakt med basestasjonen før flere hundre meter fra åstedet.
1. juni 2001 blir Andersen frikjent for overlagt drap mot Stine Sofie Sørstrønen og frifunnet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. Kristiansen blir dømt for overlagt drap på begge jentene. Begge blir dømt skyldige for voldtekt av jentene.
Statsadvokat Edvard Dahl stiller seg uforstående til bevisvurderingen som førte til frifinnelse av Andersen, men innstiller på å ikke anke.
13. februar 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring, med 10 års minstetid. Førstelagmann Asbjørn Nes Hansen protokollerer at uten Andersens forklaring, hadde det snaut vært fellende bevis for å dømme Kristiansen som hovedmann. Andersens straff ble fastsatt til 19 års fengsel.
5. september 2008: Viggo Kristiansens nye forsvarer, advokat Sigurd Klomsæt innleverer begjæring til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, om gjenåpning av «Baneheia-saken».
Om ettermiddagen dro de på badetur til et tjern i Baneheia, en snau kilometers vei fra Grimsmyra.
Politiet legger til grunn at de etter badeturen, løp fra badeplassen i retning Grimsmyra klokka 18.50. Dette ifølge vitner som var særdeles sikre på klokkeslettet.
Utpå kvelden ble far til yngstejenta tiltakende bekymret for at jentene ikke returnerte. De ble meldt savnet like etter kl. 22.00.
En større leteaksjon ble igangsatt. Både politi, roverspeidere, Røde Kors, Heimevernet, fjellklatrere, orienteringsklubben og frivillige saumfarer etter hvert hele friluftsområdet Baneheia. Neste dag ble et Sea King redningshelikopter satt inn i letingen. Dykkere fra Kristiansand brannvesen undersøkte tjernene i Baneheia. Natt til søndag ble det satt ut 16 lytteposter i terrenget, som kunne oppfatte eventuelle lyder i nattestillheten, dersom jentene lå skadet en eller annen plass i heia.
Søndag 21. mai ble leteaksjonen ytterligere opptrappet. Om ettermiddagen ble det funnet en bylt blodig tøy, som var forsøkt skjult med mose i en gammel demningsmur. I stedet for å varsle politiet, blir klærne puttet i en bærepose og brakt til hovedkvarteret for leteaksjonen.
Kl. 18.00 opprettet Heimevernet sperring der klærne ble funnet.
Klokka 20.10 kommer den første meldingen om at det er funnet et lik, muligens to, ca. 40 meter fra stedet der klærne var funnet. Likene er tildekket av kvister. Det er HV-sjef Borgersen som avdekker skjulestedet, som seinere er beskrevet som HV-kamuflasje.
27 minutter seinere kommer bekreftelsen på at begge jentene er funnet under kvistene og at begge er døde.
Klokka 21.00 holder politiet pressekonferanse og på direkte TV får hele nasjonen den lammende meldingen om det grufulle funnet.
Samtidig går startskuddet for en av de største menneskejaktene i nyere norsk kriminalhistorie. Sommeren for åtte år siden var sterkt preget av jakten på jentenes drapsmenn. Avisenes forsider ble ryddet straks kriminalsjef Arne Pedersen hadde noe som helst å fortelle. Kollegene på politihuset omtalte hans stadige opptredener som Arne-TV.
Det ble utlovet en million kroner i dusør for tips som førte til pådømmelse.
Allerede et par uker etter drapene, fikk politiet to tips, uavhengig av hverandre, om at Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen burde sjekkes nærmere.
De to ungdommene fra bydelen Eg, på den andre siden av Baneheia, ble oppfattet som barndomsvenner med litt frynsete rykte.
Mens politiet tilsynelatende sto på bar bakke i etterforskningen, ble Andersen og Kristiansen flere ganger innkalt til avhør. Først da Andersens DNA ble konstatert i et kjønnshår fra åstedet, valgte politiet å aksjonere.
Onsdag 13. september ble Kristiansen pågrepet på jobb, mens en overrumplet Andersen bokstavelig talt ble tatt på senga av bevæpnet politi.
Andersen tilsto samme dag at han hadde drept den yngste jenta, men benektet seksuelle overgrep. Han trakk Kristiansen inn i saken og hevdet at kameraten var hovedmannen, mens han selv hadde blitt truet til å gjennomføre drapshandlingen.
Kristiansen blånektet fra første stund og stiller seg uforstående til anklagene.
Heller ikke da politiet konfronterte han med man angivelig satt på hans DNA-profil og at funnet knyttet ham direkte til voldtektene, lot Kristiansen seg rokke. Han hevdet like fast sin uskyld. Seinere viste det seg at det såkalte DNA-beviset ikke var annet enn av samme type som hele 54,6 prosent av den mannlige norske befolkning.
Politiet finner ingen tekniske bevis som knytter Kristiansen til åstedet. Tvert imot oppstår det dramatikk da det under førsteinstans behandling i Kristiansand byrett blir kjent at fire meldinger på mobilfriken Kristiansens mobiltelefon, midt under overgreps- og drapshandlingene, ble sendt via en basestasjon som ikke har dekning på åstedet. Seinere undersøkelser har vist at det er umulig å få kontakt med basestasjonen før flere hundre meter fra åstedet.
1. juni 2001 blir Andersen frikjent for overlagt drap mot Stine Sofie Sørstrønen og frifunnet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. Kristiansen blir dømt for overlagt drap på begge jentene. Begge blir dømt skyldige for voldtekt av jentene.
Statsadvokat Edvard Dahl stiller seg uforstående til bevisvurderingen som førte til frifinnelse av Andersen, men innstiller på å ikke anke.
13. februar 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring, med 10 års minstetid. Førstelagmann Asbjørn Nes Hansen protokollerer at uten Andersens forklaring, hadde det snaut vært fellende bevis for å dømme Kristiansen som hovedmann. Andersens straff ble fastsatt til 19 års fengsel.
5. september 2008: Viggo Kristiansens nye forsvarer, advokat Sigurd Klomsæt innleverer begjæring til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, om gjenåpning av «Baneheia-saken».
Se større kart Baneheia
(Dagbladet): Reanalyser skjer i forbindelse med at Viggo Kristiansen og hans advokat Sigurd J. Klomsæt har begjært drapssaken gjenopptatt.
Drapsdømte Viggo Kristiansen setter sin lit til at ny teknologi vil utelukke ham som opphavsmann for de omstridte biologiske bevisene som i sin tid var medvirkende til at han ble dømt til forvaringsstraff.
Viggo Kristiansen har fra første stund benektet enhver befatning med voldtektene og drapene i Baneheia 19. mai 2000.
Nye bevis
Etter hva Dagbladet kjenner til, vil advokat Klomsæt i løpet av januar levere sitt sluttinnlegg til Gjenopptakelses-kommisjonen. Her vil han presentere både nye bevis, hendelsesforløp og ikke minst nye vitneforklaringer.
Opplysningene vil bli brukt for å rokke ved forklaringen til Jan Helge Andersen. I følge dommen fra Agder lagmannsrett i 2002, var det Andersens forklaring som var bærebjelken i dommen mot Viggo Kristiansen.
-Jeg vil foreløpig ikke kommentere enkeltheter i saken. De nye opplysningene skal først presenteres for kommisjonen, sier Klomsæt til Dagbladet.
Spanske tester
I sommer ble det kjent at politiet allerede i 2002 destruerte sakens beviser.
Men ikke alt: Ved laboratoriet Instituto de Medicina Legal Facultad de Medicina i Santiago de Compostela i Spania, hadde man oppbevart fire prøver som i 2000 ble analysert på oppdrag fra Rettsmedisinsk Institutt i Oslo.
Trass i at det kun ble funnet fragmenter av DNA-spor som passet på både Viggo Kristiansen og 54 prosent av den mannlige norske befolkning, ble materialet brukt for å bekrefte forklaringen fra Kristiansens medtiltalte, Jan Helge Andersen.
Nå håper Kristiansen at moderne teknologi vil avdekke et større DNA-bilde som vil resultere i at han kan utelukkes. Et slikt resultat vil i så fall kunne bli et viktig argument for gjenopptakelse.
Foreldrenes kamp
Advokat Sigurd J. Klomsæt bekrefter overfor Dagbladet at han på vegne av Viggo Kristiansen og hans foreldre i lang tid har gjort store anstrengelser for å få gjennomført de nye analysene.
I forrige uke gikk statsadvokaten i Agder med på å foreta en ny analyse, dersom ikke Gjenopptakelses-kommisjonen selv gir klarsignal til nye tester.
Viggo Kristiansens foreldre har fra første stund stilt økonomiske garantier for utgiftene til nye analyser. Gjenopptakelses-kommisjonen har tidligere avslått å bære utgiftene til nye analyser. Nå har statsadvokaten besluttet at utgiftene skal bæres av det offentlige.
Utenlandsk hjelp
- I arbeidet for gjenopptakelse har jeg hatt tett samarbeid med DNA-eksperter ved Forensic Sciense Services (FSS) i London og Ragne Farmen ved det eneste norske ISO-godkjente laboratoriet, GENA i Stavanger, opplyser Klomsæt.
- Jeg er nøktern optimist med tanke på at det skal la seg gjøre å få analyseresultater fra dette gamle materialet. Trass i at alle bevis i Norge forlengst er ødelagt, viser det seg at det spanske laboratoriet har fulgt et annet regelverk og har oppbevart Baneheia-prøvene i dypfryseren i over ni år, sier Klomsæt.
Motstand
- Akkurat som i Orderudsaken, har jeg hatt store problemer med å få tilgang til sakens totale dokumenter og bevis. Jeg setter min lit til at analysene i Spania skal kaste nytt lys over saken, sier Klomsæt.
-Hvordan vurderer du sjansen for å få i stand gjenopptakelse?
- Jeg føler meg svært bekvem med situasjonen. Jeg anser at jeg har et bedre utgangspunkt nå, enn jeg hadde før både Birgitte-saken og Bjugn-saken ble oppklart, sier Klomsæt.
- Akkurat som i de nevnte sakene, setter jeg min lit til at kontakten med utenlandske fagmiljøer vil føre til positivt resultat for min klient, sier Klomsæt.
Drapsdømte Viggo Kristiansen setter sin lit til at ny teknologi vil utelukke ham som opphavsmann for de omstridte biologiske bevisene som i sin tid var medvirkende til at han ble dømt til forvaringsstraff.
Viggo Kristiansen har fra første stund benektet enhver befatning med voldtektene og drapene i Baneheia 19. mai 2000.
Nye bevis
Etter hva Dagbladet kjenner til, vil advokat Klomsæt i løpet av januar levere sitt sluttinnlegg til Gjenopptakelses-kommisjonen. Her vil han presentere både nye bevis, hendelsesforløp og ikke minst nye vitneforklaringer.
Opplysningene vil bli brukt for å rokke ved forklaringen til Jan Helge Andersen. I følge dommen fra Agder lagmannsrett i 2002, var det Andersens forklaring som var bærebjelken i dommen mot Viggo Kristiansen.
-Jeg vil foreløpig ikke kommentere enkeltheter i saken. De nye opplysningene skal først presenteres for kommisjonen, sier Klomsæt til Dagbladet.
Spanske tester
I sommer ble det kjent at politiet allerede i 2002 destruerte sakens beviser.
Men ikke alt: Ved laboratoriet Instituto de Medicina Legal Facultad de Medicina i Santiago de Compostela i Spania, hadde man oppbevart fire prøver som i 2000 ble analysert på oppdrag fra Rettsmedisinsk Institutt i Oslo.
Trass i at det kun ble funnet fragmenter av DNA-spor som passet på både Viggo Kristiansen og 54 prosent av den mannlige norske befolkning, ble materialet brukt for å bekrefte forklaringen fra Kristiansens medtiltalte, Jan Helge Andersen.
Nå håper Kristiansen at moderne teknologi vil avdekke et større DNA-bilde som vil resultere i at han kan utelukkes. Et slikt resultat vil i så fall kunne bli et viktig argument for gjenopptakelse.
Foreldrenes kamp
Advokat Sigurd J. Klomsæt bekrefter overfor Dagbladet at han på vegne av Viggo Kristiansen og hans foreldre i lang tid har gjort store anstrengelser for å få gjennomført de nye analysene.
I forrige uke gikk statsadvokaten i Agder med på å foreta en ny analyse, dersom ikke Gjenopptakelses-kommisjonen selv gir klarsignal til nye tester.
Viggo Kristiansens foreldre har fra første stund stilt økonomiske garantier for utgiftene til nye analyser. Gjenopptakelses-kommisjonen har tidligere avslått å bære utgiftene til nye analyser. Nå har statsadvokaten besluttet at utgiftene skal bæres av det offentlige.
Utenlandsk hjelp
- I arbeidet for gjenopptakelse har jeg hatt tett samarbeid med DNA-eksperter ved Forensic Sciense Services (FSS) i London og Ragne Farmen ved det eneste norske ISO-godkjente laboratoriet, GENA i Stavanger, opplyser Klomsæt.
- Jeg er nøktern optimist med tanke på at det skal la seg gjøre å få analyseresultater fra dette gamle materialet. Trass i at alle bevis i Norge forlengst er ødelagt, viser det seg at det spanske laboratoriet har fulgt et annet regelverk og har oppbevart Baneheia-prøvene i dypfryseren i over ni år, sier Klomsæt.
Motstand
- Akkurat som i Orderudsaken, har jeg hatt store problemer med å få tilgang til sakens totale dokumenter og bevis. Jeg setter min lit til at analysene i Spania skal kaste nytt lys over saken, sier Klomsæt.
-Hvordan vurderer du sjansen for å få i stand gjenopptakelse?
- Jeg føler meg svært bekvem med situasjonen. Jeg anser at jeg har et bedre utgangspunkt nå, enn jeg hadde før både Birgitte-saken og Bjugn-saken ble oppklart, sier Klomsæt.
- Akkurat som i de nevnte sakene, setter jeg min lit til at kontakten med utenlandske fagmiljøer vil føre til positivt resultat for min klient, sier Klomsæt.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen