ALBUM: Det eneste som er overraskende ved den arbeidsledige 48-årige (Ja, det er sant! Tenk at det går an å være så gammel! HAHA!) Susan Boyles plateutgivelse, er at det ikke er en ren juleplate.

Etter å ha overrasket juryen i «Britain?s Got Talent» og generert 103 millioner klikk på Internett med sine sangprestasjoner, er det ikke veldig sjukt at noen ser potensialet i at også denne andreplassvinneren bør få gi ut plate.

Sakralt
Når det nå skjer, er det altså ikke en skreddersydd juleplate som jo ville passet med de pompøse sangene vi har hørt henne gjøre tidligere.

I stedet er det blitt en sakral, sesongnøytral skive som nok vil leve godt på salgslister både før og etter jul.

Det er fint å høre hvordan produsentene virker til å ha funnet ut hvordan man best løser dette tiårets vanskelige øvelse med å lage debutplater for talentkonkurransepersonligheter før jernet kjølner.

Her har de skreddersydd platen til Boyles stemme og publikum, i stedet for å kaste henne inn i en ferdiglaget ramme.

Kirkepop møter musikal
Sjangeren er kirkepop-goes-sluttnummeret-i-en-musikal.

Det passer Boyles vokal godt og forhindrer den enerverende vokalonanien man ofte finner hos andre singer of songs.
 
Det gjennomførte lydbildet gir også plata en helhet som er imponerende, tatt i betraktning at Boyle covrer alt fra The Monkees til Madonna.

Ikke at dette er en sober greie.

Selv de hardeste vil nok overleve på en kafé som spiller denne uten å drepe seg, men det finnes spor her som selv den flittigste gjest på Chat Noir vil få problemer med å svelge.

Fullstappet
Tittelsporet for eksempel, med sitt piano, strykere, skarptromme og spanske gitar, mangler strengt tatt bare et menneske som reiser seg fra rullestolen og løper mot kjæresten hun trodde var død i en borgerkrig for å være helt, helt fullstappet.

Liker du alt du har lest hittil, løp og kjøp.

Det som følger er så selvsagt at jeg får lyst til å kutte mine musikkanmelderfingre av gørr forutsigbarhet.

Men, det må sies: Dette med nødvendigheten av en slik utgivelse.

Den ubehagelige sannhet for alle som er flinke til å synge, er jo at det finnes så mange av dem.

Nå som skolegudstjenestene begynner, vil du se at hver klasse har minst to talenter, og det finnes så ufattelig mange plater der folk synger «Silent Night» og «Amazing Grace» pent.

På plate kan ingen hårfrisyre hjelpe Susan. Her er hun fremdeles en av veldig, veldig mange.