DA DANSK POLITI i 1993 arresterte tre egyptere fra Jylland, fant de en lang liste med kjemikalienavn. Det så ut som en oppskrift på sprengstoff, en terrorsak var under opprulling. Hos en av de arresterte, Mohamed Shaaban Hassanei, fant politiet en tosiders asylsøkermanual laget av terrororganisasjonen Jamaa al-Islamiyya.

Den ga gode råd til medlemmer som skulle søke asyl i europeiske land. Det het at man skulle oppgi medlemskap i terrororganisasjonen. De tre egypterne fortale derfor danske innvandringsmyndigheter åpent at de hadde en kriminell fortid i voldelige terrorgrupper. De fikk innvilget opphold.

I avhør innrømmet de senere at de gjorde dette for å få asyl.

I sin nye bok «Truslen indefra - De danske terrorister» forklarer forfatter og journalist Morten Skjoldager hvordan dette foregikk.

På 1990-tallet var terroriststempel ingen hindring for å komme inn i vestlige land, tvert imot kunne det hjelpe på søknaden, fordi disse søkerne risikerte hard straff i hjemlandene sine. Bare brudd på dansk straffelov kunne skape problemer.

- Danmark og de fleste europeiske land for øvrig hadde en meget liberal asylpolitikk. Det bærende prinsipp var at vi ikke ville sende tilbake folk til hjemlandet om de risikerte tortur eller dødsstraff. Og det gjorde radikale islamister, for de muslimske landene slo hardt ned på dem, sier Skjoldager til Dagbladet.

ASYLPOLITIKKEN ER en av grunnene til at Danmark fikk et stort islamistmiljø med militante medlemmer, mener forfatteren.

Danmark har i løpet av de siste 20 årene tatt imot ettersøkte jihadister kjent som voldelige fanatikere i hjemlandene. Og fortsatt har landet et radikalt islamistmiljø som planlegger terror og som har verdensomspennende bånd blant annet til al-Qaida. Og Norge.

På 1980- og 90-tallet var det få som så for seg at Vesten kunne bli rammet av terrorangrep fra islamske terrorister. Baskere, IRA og noen høyre - og venstreekstreme grupperinger, kanskje, men muslimsk terror? Det var helt usannsynlig.

- Sikkerhetstjenestene kunne ikke nok om trusselbildet den gangen, og klarte ikke å skille mellom de ulike gruppene. Det tok nok lang tid før det ble klart hvilken trussel de militante islamistene utgjorde, og myndighetene kjente ikke det transnasjonale aspektet så godt, sier terrorforsker Petter Nesser til Dagbladet. Han jobber ved FFI, hvor terrorforskningen kom igang i 1999, og jihadisme ble en egen gren i 2001.

Nesser forteller at det er et prinsipp i den islamistiske ideologien å flykte til andre land om man forhindres eller forfølges i hjemlandet.

- Plikten til å flykte kalles hirja, det spiller på profeten Mohammeds flukt fra Mekka til Medina. Det finnes for eksempel en radikal gruppe i Storbritannia som kaller seg al-Muhajiroun eller «de som foretar hirja», sier Nesser til Dagbladet.

Han sier det blir for enkelt i ettertid å bare fokusere på immigrasjonspolitikken, og legger til at mange land med liberal asylpolitikk ikke har fått ekstremistiske miljøer.

- De radikale utgjør et nettverk der «alle kjenner alle», de reiser mye, mange har vært i kontakt med hverandre. Når man oppnår en kritisk masse, da har man grunnlaget for et miljø, sier Petter Nesser.
 
AL-QAIDA og andre islamistiske terrorgrupper fikk «safe havens» i Danmark og andre europeiske land ved å utnyttet at landene var så åpne.

- England var nok landet som åpnet dørene for flest ekstremister i denne perioden, men Danmark tok også i mot en del, sier Skjoldager til Dagbladet.

Britiske myndigheter har i ettertid fått kritikk for sin «Londonistan»-politikk, hvor de åpnet opp for militante islamister. De så dem ikke som noen trussel, siden de ikke begikk terrorhandlinger på britisk jord. Hva de bedrev var ikke så viktig, selv om de for eksempel støttet terror i utlandet. Først da ekstremistene begynte å planlegge terror i Europa, ble de et problem.

- At Danmark ennå ikke er rammet at noe terrorangrep skyldes en kombinasjon av profesjonelle politifolk, amatørmessige terrorister og rene tilfeldigheter, skriver Skjoldager i boka.

Han legger til at terrorplaner også forhindres av moderate krefter i det muslimske miljø, som utgjør det store flertallet. Mange sender blant annet bekymringsmeldinger til politiet.

HELLER IKKE AMERIKANERNE var særlig observante på 1990-tallet. Utenfor søkelyset vokste al-Qaida seg store.

Terroristen som sprengte bomben i Word Trade Center i 1993 kom inn i USA uten visum. Han hadde arr i ansiktet og på hendene som følge av forsøk med bomber i al-Qaidas treningsleire i Afghanistan. Reisefølget hans ble riktignok arrestert, han var kledd i religiøse klær og så mistenkelig ut. Han hadde da også bombemanualer og papirer med al-Qaida trykket på i bagasjen, men amerikanske myndigheter brydde seg ikke om det siste. Terrorangrepet ble gjennomført som planlagt. Seks døde. Det var ikke mange som hadde hørt om bin Laden og al-Qaida på denne tida.

Det var ikke før 11. september 2001 vestlige samfunn begynte å ta den islamistiske trusselen virkelig på alvor, mener forfatteren. Men da var det allerede bygget opp et nettverk i Vesten. Og Danmark var et sentrum for spredning av islamistisk propaganda til hele verden.

DEN FØRSTE GENERASJONEN med radikale islamister talte imidlertid ikke for terrorangrep i Vesten. De mente i tråd med den da rådende ideologien i bevegelsen at trygge tilholdssted i Europa hvor det bodde troende som hadde foretatt hirja, ikke skulle rammes av terror. Denne politikken ble etterhvert gjenstand for stridigheter. Det krevde nytolkning før man kunne gå til angrep på Vesten.

Til tross for uenighet ble den ekstreme ideologien endret, og i 1998 utpekte al-Qaida Europa til terrormål.

I 2003 kom det de første rapportene fra myndigheter rundt om i Europa om unge muslimer som var født og oppvokst i landene, men som begynte å vende seg mot sitt eget samfunn. Vi fikk våre første «home grown» terrorspirer, unge sinte menn som var opprørt over krigene i Irak og Afghanistan, noen av dem frustrert over sosiale problemer, arbeidsledighet og diskriminering. Det er disse som utgjør trusselen innenfra.

Den nye generasjonen radikale islamister har gjennomført angrep i Europa, og forsøkt seg i Danmark. Det rådende synet blant ideologene i dag er at deltakelse i Irak-krigen like gjerne kan hevnes med en bombe i en europeisk hovedstad som i Irak.

Og i kulissene står de eldre predikantene som har pleid målrettet omgang med de unge. Først i 2001 forsto Danmark at det farligste ved de militante islamistene som hadde slått seg ned i landet, var innflytelsen på de unge, skriver Skjoldager.

- De inspirerer og oppildner de unge ekstremistene, som ser opp til de eldre på grunn av deres erfaringer og kontakter i det ekstremistiske miljø, sier Skjoldager.

MAROKKANSK-FØDTE Said Mansour er en sentral edderkopp i det danske islamistmiljøet, med sine kontakter med innflytelsesrike folk som «Den blinde sjeiken,» hovedmistenkt bak det første angrepet på Word Trade Center. Han har vært på flere Danmarksbesøk hos Mansour.

- Mansour har hatt kontakt med den øverste ledelsen i al-Qaida og vært nevnt i terrorsaker verden over, sier Skjoldager.

Mansour kom til Danmark 1984 via familiegjenforening med sin søster, og har kunnet operere fritt med sin propaganda, som han har solgt via sin bokhandel på Vesterbro, i moskeer rundt om i landet og gjennom det islamistiske forlaget Al Nur Islamic Information i Brønshøj. Skjoldager legger til at han har organisert pengeinnsamlinger i Danmark til støtte for terroraksjoner «Den blinde sjeik» planla.

- Han er som den eneste noensinne dømt for å oppfordre til terror. Han gikk særlig målrettet inn for å påvirke de unge. Selv om Mansour er omkring 50 år henger han med muslimer i tenårene som han forsøker at påvirke, sier Skjoldager.

Mansour mente det var Gud som sendte 9/11-terroristene og sa offentlig at bin Laden var en helt. Materiale fra hans forlag ble funnet hos terroristene som sto bak 9/11.

Han har spilt inn en rekke videoer som oppfordrer til hellig krig. En av dem viste al-Qaidas toppsjef al-Zarqawi som skar over halsen på en amerikansk forretningsmann. Han har hatt kontakt med den spanske al-Qaida-lederen Imad Yarkas og Londons Abu Qutada, utpekt som organisasjonens åndelige leder i Europa. Samt Mulla Krekar.

- Said Mansour har hatt en del kontakt med Mulla Krekar i Norge. Mansour var i 1997 i Oslo for å lage et video-intervju med Mulla Krekar om situasjonen i Irak, som siden har vært en del av propagandamaterialet Mansour har sendt rundt i verden, sier Skjoldager til Dagbladet.

I 2003 ble Mansour arrestert etter en tur med danskebåten, det ble også omtalt i norsk presse. Mansour hadde tatt bilder av nødutganger og sikkerhetsutstyr på overfarten, noe som gjorde medpassasjerene nervøse. Han ble arrestert, men løslatt på grunn av manglende beviser.

- Antakelig hadde han vært hos Krekar denne gangen også, sier Skjoldager.

Said Mansour er vokst opp i et liberalt hjem der religion ikke spilte særlig rolle. Først da han kom til Danmark ble islam viktig, troen ga ham identitet, skriver Skjoldager. Mansour brukte etter hvert all sin ledige tid på å spre islamistisk propaganda og voldsforherligelse.

Til og med dronning Margrethe fikk pakke med propagandamateriale fra Mansour. Og takkebrev. Slottet takker for alle gaver. Halvannet år etter at «Den blinde sjeik» hadde besøkt Danmark og overnattet i Mansours rekkehusleilighet, lykkes det for tilhengerne hans å angripe Word Trade Center i New York for første gang.

I 2007 fikk Mansour en dom på tre og et halvt år. Han sitter fortsatt inne.

DE TRE EGYPTERNE som kom seg inn i Danmark ved å si de var terrorister, var også vanskelig å få dømt for terror.

De hadde terrortilknytning og politiet mente de planla terrorhandlinger, men heller ikke rettssystemet kunne ta islamistisk terror skikkelig på alvor på 1990-tallet, mener Skjoldager.

De tre ble i 1996 stilt for retten i Danmarks første tiltale etter terrorparagrafen. En av dem hadde telefonnummeret direkte til Osama bin Ladens vervekontor i Peshawar i Pakistan i notatboka si. To av de tiltaltes fingeravtrykk var funnet hos WTC-terroristene i 1993. En ekspert i retten fastslo at kjemikalielisten som ble funnet i sakene deres, måtte være satt sammen med tanke på å lage bomber.

Da den ene av dem, Mohamed Shaaban Hassanein, møtte i rettssalen nektet han å la seg dømme av vantro. Han sa «alle andre i rettssalen er vantro - alle andre i hele verden er vantro».

Skjoldager beskriver rettssaken som en farse. De tiltalte brøt stadig ut i raserianfall, vitner løy åpenlyst og «glemte». Vitner som tidligere hadde snakket, var nå redde, og trakk utsagn. Dommerne var ikke med på at pengestøtte til afghanske nødhjelpsorganisasjoner i virkeligheten var terrorfinansiering. Kjemikalielisten ble forklart med planer om å starte eksportvirksomhet av kjemikalier. Påtalemyndighetenes beviser smuldret opp.

De tre egypterne ble frifunnet for anklager om terrorplanlegging, men dømt for å ha tent på et rekkehus.

To lever fortsatt i Danmark. Hassenain ble senere arrestert i Pakistan som al-Qaida-medlem, mistenkt for drap på 18 turister og er antakelig henrettet i Egypt.

Det er en utbredt oppfatning at egypterne ville blitt dømt om saken deres var kommet opp etter 11. september 2001, skriver Skjoldager. Forsvarsadvokaten i Danmark sa etter rettssaken at han trodde Hassenain skjulte noe.

Men i 1996-offentligheten ble saken betraktet som paranoia, mener Skjoldager. PET ble beskyldt for å finne på nye trusler mot landet for å sikre egen eksistens etter Den kalde krigen. Også mediene mente islamistisk terror var like utenkelig, og brakte overskrifter som «Spion-politiet ydmyket» etter frifinnelsen.

For politiet var saken en oppvåkning, og PET brukte muligheten til å kartlegge det islamistiske miljøet i landet.

EN AV DEM DE FANT var Abu Talal, egyptisk predikant som i 1995 hadde bygget seg opp til å bli en av de mektigste lederne i terrororganisasjonen Jamaa al-Islamiyya.

Han fikk asyl i Danmark i 1992 til tross for rasende protester fra egyptiske myndigheter. Han var dessuten ettersøkt av Interpol og leder av en av verdens mektigste terrorgrupper. FBI var ifølge Skjoldager sjokkert over hvor fritt spillerom han fikk i Danmark.

I Danmark kunne han reise rundt i moskeene for å spre sitt budskap. Han stilte opp på intervjuer der han åpenlyst truet turister i Egypt og forsvarte drap på dem. Turisme mente han var en avskyelig ting som spredte prostitusjon og AIDS via kvinnelige, jødiske turister. I dag ville han antakelig blitt rettsforfulgt for trusler.

På et opptak gjort i en italiensk moske i 1994 sier Abu Talal:

«Islam er en sterk religion, og enhver muslim har plikt til å bli terrorist. (...) Terrorisme mot Guds fiender er påbudt i vår religion.»

Da Talal skulle avhøres i saken mot de tre egypterne, tok det lang tid. Det kunne ganske enkelt ikke la seg gjøre å finne en eneste arabisk tolk i hele Danmark som turte å delta i avhør av Abu Talal, skriver Skjoldager. Først med amerikansk hjelp, en tolk ble sendt over med fly, ble det tatt avhør.

Talal var sentral i å organisere jihadisme på Balkan under krigen. Han ble arrestert i Kroatia, antakelig med CIAs hjelp. Han ble sendt til Egypt og er forsvunnet.

DA ARBEJDERNES LANDSBANK ble ranet i 1997 ble ranet omtalt som et vanlig bankran i mediene, men i virkeligheten var dette nok et eksempel på hvordan en høytstående terrorist hadde funnet et sikkert tilholdssted i Danmark, skriver Skjoldager.

Bak sto Mustapha Ramadan, som PET mente skulle bruke de to millionene han stjal, til terror. Han ble arrestert i siste liten, på flukt fra Danmark, med penger sydd inn i barnas klær.

Etter tre år i fengsel gjennomførte han et nytt ran i 2001. Denne gangen klarte han å flykte fra landet. Ramadan ble senere angivelig en del av Mulla Krekars Ansar al-Islam og var sentral i en rekke selvmordsangrep i Irak etter invasjonen i 2003, skriver Skjoldager. Han skal ha organisert mer enn 40 selvmordsaksjoner i landet.

I Irak ble han en av de nærmeste medarbeiderne til Abu Musab al-Zawari, al-Qaidas leder i landet.

På islamistiske nettsider ble Ramadan, med 13 år bak seg i Danmark, beskrevet som «den militære emir» av al-Qaida i Danmark.

En av dem som antakelig sprengte seg i lufta, var hans 15-årige sønn Mohammed, som hadde avbrutt skolen i Danmark for å bli med faren på slagmarken. Ramadan selv ble drept av amerikanske kamphelikopter i Fallujah i 2004.

PÅ 1990-TALLET ble grunnlaget lagt. Etter angrepet 11. september 2001 strammet mange land til, også i Danmark ble terrorlovgivning til i raskt tempo og PET doblet antall medarbeidere. Militante islamister ble tatt på alvor. Få av dem søker asyl til landet som i dag har blant Europas strengeste innvandringsregler.

Siden 2005 har Danmark hatt tre terrorsaker hvor unge danske muslimer er blitt dømt for å planlegge konkrete terrorhandlinger.

- Det er ikke dokumentert kontakt mellom de terrordømte fra de danske sakene og nordmenn. Men det skulle ikke forundre meg om det var kontakt mellom ekstremister i Danmark og Norge, sier Skjoldager.

Skjoldager anslår det finnes mellom 100 og 200 muslimske ekstremister i Danmark.

- Det er heldigvis en liten og avgrenset gruppe mennesker, men de er til gjengjeld svært seriøse. De ferdes i de samme moskeene, lytter til de samme rabiate predikantene og leser de samme ekstremistiske tankene. Felles for dem er at de er inspirert av al-Qaidas ideologi, sier forfatteren.

Han bruker stor plass til å beskrive dagens yngre islamistmiljø i Danmark. Det er ikke manglende integrering som fører unge menn inn i terrorbevegelser, men målrettet ideologisk skolering, mener Skjoldager.

- Risikoen for terrorangrep er dessverre svært reell i Danmark. På grunn av vår involvering i krigene i Irak og Afghanistan, og særlig Muhammed-krisen. Internasjonale terrorforskere mener at Danmark ligger rett bak USA og Israel som terrormål. Muhammed-krisen i 2005 har satt dype spor. Blant islamister verden over husker man tegningene, som er blitt et ikon på hatet overfor Vesten. Utenlandske terrorgrupper er svært interessert i å ramme Danmark. Samtidig finnes det danske muslimer som planlegger terror mot Danmark, sier Skjoldager.

Hvor mange terrorforsøk som til sammen er blitt stoppet av dansk politi, vet vi ikke. Men de åpne eksemplene er flere.

Fra miljøet rundt Said Mansour finnes en tyrkisk mann som PET mistenker for å oppfordre til kidnapping av dansker i utlandet for å få frigitt to venner som sitter arrestert for terrorplaner i Danmark. I februar 2008 arresterte PET to tunisiere mistenkt for å ville drepe Kurt Westergaard.

Siden er oppfordringene til å angripe Danmark kommet jevnt og trutt fra al-Qaida. Den største trusselen kommer imidlertid ikke fra Osama bin Laden, men hans mange tilhengere rundt om i verden.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.