FILM: Det er noe tidløst over Kornél Mundruczó «Delta».

En sønn vender hjem til en forblåste landsby ved Donaus mektige elvebredd. Han finner at faren er død, at moren har giftet seg på nytt og at han har en halvsøster han ikke kjente til. Etter at morens alkoholiserte ektemann sender ham på dør, setter den unge mannen seg som mål å bygge et hjem ved deltaen, midt i elva, et sted uten forankring.


Langt fra lystig
Etter hvert tilbyr søsteren hjelp, og snart innleder de et skjebnesvangert, lidenskapelig forhold.
Som om ikke incest var nok, inneholder Kornél Mundruczós film både voldtekt og drap. Lystigere enn dette blir det ikke.


Lavt tempo
«Delta» er like pretensiøs som den høres ut. Hadde det ikke vært for filmens usedvanlig vakre fotografier, storslåtte tablåer av levende natur og død industri, og overbevisende spill av den kvinnelige hovedrolleinnehaveren, Orsolya Tóth, hadde dette vært en beint igjennom nedstemmende affære.
Tempoet i filmen er lavt og handlingen framstår som om den er tvunget framover av symbolikken: Ukontrollerbar natur i kamp med kultur og tilhørighet.

Det blir noe påtatt mystisk med det hele. Samtidig slipper ikke filmen taket, og den blir med deg i lang tid etterpå.