Margreth Olins film «Engelen» om narkomane «Lea» har fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Spillefilmen bygger delvis på en upublisert dokumentar om tidligere rusavhengige Pia. Filmen handler om hvordan «Lea» vokser opp i et hjem preget av rus og vold, og seinere ender opp som heroinavhengig.

Olin har i flere intervjuer presisert at familiehistorien i filmen er omdiktet og løftet vekk fra hennes venninnes historie, og at enkelthendelser i filmen er basert på flere narkomanes historier. Pias familie reagerer på at dette ikke kommer fram i selve filmen.

Olin synes det er leit at familien føler seg krenket av filmen. Hun mener hun har gjort det hun kan for å få fram at filmen er fiksjon.

— Det er ingen tvil om at «Engelen» er en fiksjonsfilm. Det er et frittstående prosjekt basert på mange års research. Jeg har sagt dette i alle intervjuer knyttet til filmen og hver gang jeg presenterer den. Den er også lansert som en ren fiksjonsfilm, med vekt på Maria Bonnevie, sier regissøren.

Sårende
Dagbladet har møtt fem nære familiemedlemmer av Pia. De ønsker å være anonyme fordi de ikke orker ytterligere belastning ved å bli forbundet med filmen.

Ifølge familien ble de lovet av Olin at filmen ikke skulle kobles opp mot deres familie. Derfor føler de seg lurt.

— Men hvordan skal folk vite at dette ikke er en film om oss når Olin har koblet filmen så tett til hennes tidligere upubliserte dokumentar? undrer familien.

Familien opplever at deres nærmiljø tror filmen handler om dem og føler seg derfor hengt ut. De har fått kommentarer som:

— «Jøss vi ante ikke at det var så ille hjemme hos dere». Vi får medlidende blikk og klapp på skuldra. Det er belastende, slitsomt og sårende å bli identifisert med en virkelighet vi ikke kjenner igjen.


Reagerer
De reagerer spesielt på det som blir sagt av filmens fortellerstemme. I filmen sier Margreth Olin:

«Noen mennesker er så vakre at de blir syke av det. (...) Jeg har en slik venninne. En dag lovet jeg at uansett hva som skjedde med henne så skulle jeg fortelle hennes historie videre (...) slik hun ville fortalt den selv.»

— Margreth Olin forleder publikum til å tro at dette er en sann historie. Vi finner resultatet manipulerende og krenkende, sier familien.

Familien har lenge visst at Margreth Olin jobbet med en dokumentar om Pia. Filmprosjektet startet med at Pias mor kontaktet Olin, fordi hun ønsket at regissøren skulle dokumentere datterens liv. Seinere ble dokumentaren skrinlagt av etiske hensyn. Olin lagde så en fiksjonsfilm som delvis bygger på dokumentaren.

— Men filmen har mange paralleller til vår familie, blant annet har familien i filmen en veldig lik familiestruktur. Olin har tråkket over etiske retningslinjer i sin iver for å sette en ny sosialpolitisk agenda, mener de.

Både moren og stefaren er døde, dermed kan ingen av dem forsvare seg. Familien har sendt en e-post til Olin der de krever at hun i dvd- og skoleversjonen opplyser i forkant av filmen, at historien er oppdiktet og at personene i filmen er fiktive. Denne e-posten ble sendt den 9. november.


Villig til å endre
Margreth Olin ønsker å etterkomme familiens krav.

— Jeg har snakket med Pia og filmens produsent. Og vi er enige alle tre, om at vi på dvd-en kan sette inn en tekst hvor det står at familiehistorien er omdiktet, sier Olin.

Olin ga den i familien som tok kontakt under produksjonen av filmen, mulighet til å se filmen før den var låst.

— Hadde hun takket ja kunne vi diskutert detaljer, som for eksempel, ønsket om en slik tekstplakat, og ordnet dette før filmen kom ut, sier hun.

Olin presiserer at hun i alle år har hatt en tett og nær dialog med Pias mor.

— Hun leste manuset før hun døde og har hele veien gitt sin godkjenning til prosjektet. Hun kjente seg ikke igjen i manuset, sa hun, som også var poenget, å beskytte familiehistorien ved å dikte den om. Da Pia hadde sett filmen i klippen, sa hun, «det er rart hvordan Lea ikke er meg, men hvordan jeg likevel kjenner henne.»

Endret historien
Regissøren påpeker at det har vært umulig å holde fiksjonsfilmen helt atskilt fra Pias historie på grunn av dokumentaren.

— Siden jeg for ti år siden fikk offentlig støtte til å lage dokumentarfilmen «Pias Verden», har det vært kjent for norsk presse at min bakgrunn for å lage denne historien er knyttet til Pia. Jeg har informert familien om at det å unngå at Pia knyttes til filmen på denne måten, er umulig.

Olin sier at de har valgt å takke nei til presse som har ønsket å treffe Pia.

— Vi har ønsket at Pia skal eie sin egen familiehistorie. Pia var til stede på festpremieren på Colosseum, der og da spurte ei avis henne på den røde løperen etter visningen hva hun synes om filmen, hun ga en kort kommentar til dette. Utover dette har hun ikke gitt intervju til pressen, sier Olin.

Når det gjelder fortellerstemmen i filmen, presiserer Olin at hun ikke sier at hun forteller sin venninnes historie slik den var.

— Men jeg har dedikert filmen til Pia. Jeg har ønsket at hun skulle oppleve at jeg har sett henne, selv om den ytre historien er endret, sier Olin.


Ikke nok
Familiemedlemmet som fikk tilbud om å se filmen på forhånd har følgende begrunnelse til hvorfor hun takket nei:

— Under produksjon av filmen fikk vi Margreths forsikring om at ingen ville kjenne seg igjen. Vi hadde tillit til henne og ønsket derfor ikke å se filmen på forhånd.

Familien er ikke fornøyd Olins tilbud om å skrive at historien er omdiktet.

— Historien er oppdiktet, ikke omdiktet, sier de.