Kari Traa (35) lager julegaver av gamle kopper. Hva lager du? Send oss ditt beste tips. Vi kårer en vinner.

Tips oss 2400

Hva lager du til jul?

• Har du en smart idé til hjemmelagde julegaver eller pynt?
• Send oss ditt tips, gjerne med bilde, til sondag@dagbladet.no
Julehygge: Jeanette Lunde med Alma (10 mnd.) har alltid laget julegavene sine selv. Hun driver også bloggen Fryd   Design.

Julehygge: Jeanette Lunde med Alma (10 mnd.) har alltid laget julegavene sine selv. Hun driver også bloggen Fryd + Design.

Kurvdilla: Jeanettes egenproduserte julekurver.

Kurvdilla: Jeanettes egenproduserte julekurver.

Ikke rød: Jula hjemme hos familien Lunde er ikke rød.

Ikke rød: Jula hjemme hos familien Lunde er ikke rød.

Pakkepynt: Silkerosetter piffer opp innpakningen betraktelig.

Pakkepynt: Silkerosetter piffer opp innpakningen betraktelig.

Lager selv: Charlotte Cappello Sylte liker å lage både julegavene og kakene selv. Her med datteren Ella (2).

Lager selv: Charlotte Cappello Sylte liker å lage både julegavene og kakene selv. Her med datteren Ella (2).

Fargefint: En annerledes julekalender lages enkelt av noen fine stoffrester.

Fargefint: En annerledes julekalender lages enkelt av noen fine stoffrester.

Fin oppbevaring: Hjemmesydde lekeposer er både dekorative og tar opp kampen mot rotet.

Fin oppbevaring: Hjemmesydde lekeposer er både dekorative og tar opp kampen mot rotet.

Personlig: Sengetøy med hyggelig hilsen er en hyggelig gave.

Personlig: Sengetøy med hyggelig hilsen er en hyggelig gave.

Egne smykker:  Sykkene Charlotte lager er populære venninnegaver.

Egne smykker: Sykkene Charlotte lager er populære venninnegaver.

Hjemmelaget er i tida, og jula er høysesong. Men hjemmelagde julegaver betyr ikke bare dorullnisser og klokkestrenger i strie, selv om det kan være sjarmerende nok. Mange har oppdaget at det går an å lage stilige ting som vil bli brukt. Og at det er både morsomt, billig og en hyggelig forberedelse til jula.

- Før var det ikke akkurat kult å ha ting som var hjemmelaget. Nå er det nesten motsatt. De kjøpegreiene er ikke så sjarmerende lenger. Man får liksom så mye sjampo at man blir lei, sier Kari Traa.

Det hjemmelagede har blitt eksklusivt.

- Alle hadde en bestemor som strikket labber tidligere. Og nå, når den generasjonen er i ferd med å forsvinne, tror jeg ar man merker at man setter veldig pris på det som er hjemmelaget. Når jeg først får noe som noen har laget selv, blir jeg veldig glad.

Traa hopper opp på en stol, og strekker seg opp mot øverste hylle på kjøkkenet på jobben. Kontorlokalene til firmaet hennes har blitt forært flere stettfat fra sjefen sjøl - hjemmelagede, så klart.

- Kakefatene er et godt julegavetips, og dessuten er det veldig enkelt. De fleste har arvet eller fått noe gammelt kaffeservise, og jeg finner dessuten mye på loppemarked. Du trenger bare noen fat i forskjellige størrelser og noen kopper eller lysestaker, og så limer du dem bare sammen til et stettfat, forklarer hun.

Traa har for øvrig kreative prosjekter på gang ellers i året også.

- Jeg har alltid vært glad i å lage ting, og lager like mye ellers i året som rundt jul. Det begynte jeg nok med før skolen, å strikke luer og sånt.

- Blir kakefatene årets hit på julegavefronten til venninnene?

- Det kan jeg jo ikke røpe, sier hun og ler.

I ET ROMANTISK, hvitmalt gårdshus i Skien bor noen andre som liker å skape ting med egne hender. Jeanette Lunde jobber som lærer og driver interiørbloggen «Fryd + Design». De siste månedene har hun vært hjemme med minstedatteren Alma (10 md.), og juleforberedelsene er i full gang. Noe av det hun lager skal hun selge på et julemarked i Skien denne søndagen.

- Jeg er veldig glad i jul, men jeg klarer ikke helt å ha rød jul. Det blir ikke så mye nisser her, sier Lunde.

Hvitt, fiolett, sølv og gull. Advent- og julefargene i det innbydende huset er i duse nyanser, og står i stil til de hvitmalte flatene som rammer inn rommene. Kastanjer, kongler og greiner er tatt inn og foredlet til vakker julepynt.

- Datteren min på seks år og jeg har vært ute og samlet kastanjer og kongler. Det er morsomt å ta med naturen innendørs.

Spiker er brukt for å få hull på kastanjene. Deretter er de forgylte med bladgull og trædd på en tråd. Vips, så har man en dekorativ kastanjegirlander.

- Hvorfor er folk blitt opptatt av å lage ting selv?

- Jeg har gjort det hele livet. Men de fleste har råd til å kjøpe seg det de vil nå for tida. Og da blir man kanskje mer opptatt av å ha sin egen stil og noe som er ens eget.

ADVENTSGREINEN I STUA er pyntet med rosa blomsterranker og julelys, gamle familiefotografier, hvite papirstjerner, lykter og glitrende kongler hentet fra de amerikanske furutrærne i nabolaget. Jeanette Lundes øredobber har til og med inntatt rollen som greinpynt. Her hersker det enkle og hjemmelagede.

- Jeg har alltid elsket jula, og venninna mi og jeg pleide å høre på julemusikk i august da vi var små.

Lunde er utdannet grafisk designer, og vokste også opp med en svært kreativ mor. Så her er det meste laget for egne hender, alt fra de små papirrosettene hun bruker til å pynte pakker med, til de gamle boksidene hun har revet ut og skrevet julebudskapets bokstaver på i glitrende sølv: «Fred». Men litt juks finner vi også her.

- Disse hvite papirstjernene har jeg laget selv. Men plutselig fant jeg helt makne til 25 kroner på Ikea. Jeg ble sur da jeg så dem, men jeg klarte ikke å la være å kjøpe dem, ler hun

Selv om lille Alma er for liten til å være med på mammas juleverksted, ser det ut til at Mathea (6) allerede går morens fotspor. Hun har nettopp kommet hjem fra skolen, og tatt plass ved spisebordet som for tida fungerer som hobbybord.

- Selv om barna sier det beste med jula er gavene, så er det jo det å være sammen som er det viktigste. Vi er de samme menneskene, vi er bare litt blidere og snillere mot hverandre. Det er ikke sju sorter, gavestress og storrengjøring som er jul, men å skape gode tradisjoner og fine minner for barna når de blir store.

Få julegaver overlates til tilfeldighetene hjemme hos Charlotte Cappello Sylte (25). Det er ikke hennes stil å løpe heseblesende rundt på Oslo City på jakt etter ei bok eller en leke dagen før dagen. Verken gavene, pepperkakene, julekalenderen eller pynten er av den tradisjonelle eller innkjøpte sorten. Allerede i slutten av oktober begynte de første forberedelsene.

- Jeg prøver å bruke det jeg har til å lage ting med. Og jeg kaster aldri noe, sier Sylte.

Julekalenderen som datteren Ella (2) skal få, er allerede ferdig. Gule, røde, grønne, rutete og stripete poser i forskjellige farger, med innslag av både antikke julekuler og moderne julefugler - alt samlet sammen på en tynn wire som kan henges omtrent hvor som helst. Men som med alt som er hjemmelaget, tar kalenderen tid.

- To hele kvelder tror jeg at jeg brukte på denne, sier hun.

Selv om hun forsøker å holde kostnadene på kalendergavene nede, er det ikke alltid like billig å lage selv. Sylte vet nemlig hva hun vil ha, og julepynt og kalendere i glade knallfarger er ikke alltid like lett å finne i tradisjonelle butikker. I tillegg har hun, som hun sier, «en tendens til å forelske seg i det eksklusive».

- Farger er jeg veldig sær på, det er ikke mye rød og grønn jul her. Når jeg kommer over noe jeg liker, for eksempel stoff, kjøper jeg det selv om jeg ikke trenger det der og da. Jeg ble for eksempel veldig glad da jeg fant masse dusker i knallfarger på en leketøysbutikk. Ella lurte på om de var til henne, sier Charlotte og ler.

Trass ifraværet av rødt og grønt er høytidsstemningen i høyeste grad til stede i leiligheten på Torshov.

- Jul for meg er når man pynter ekstra, tenner lys og har god tid. Det handler mer om det enn de riktige fargene.

Loppemarkeder, e-bay og leketøysbutikker. Charlotte Cappello Sylte har sine triks for å finne de perfekte materialene.

- Hvor henter du inspirasjon fra?

- Det går mye i danske interiørblader. Jeg ser hva andre lager, og så prøver jeg å lage det jeg tror jeg kan få til selv. Nå er det så mye som skal se hjemmelaget ut, og når man ikke har så god råd, kan man like gjerne prøve selv. Men det er ikke sånn at jeg sitter og finner opp alt selv, nei.

At det er mye mer personlig å gi bort en hjemmelaget gave enn en CD som er rasket med i siste liten, er noe de fleste er enige om. Men for Syltes del, som fortsatt er student, er det også penger å spare på å stå for pakkene selv - men det tar tid.

Smykker, lekeposer og puter med trykk. Mysli og pepperkaker i knallfarger. T-skjorter med påsydde blonder. Lista med gaveideer er lang. Smykkene, som Sylte også selger i klesbutikken Kry på St. Hanshaugen i Oslo, er blitt etterspurte gaver blant venninnene.

- I fjor kjøpte jeg puter og putetrekk, brukte strykeperler med maling på til å lage trykk på trekkene, og skrev navnet til den niesen eller nevøen som skulle få gaven. Det ble faktisk ganske stas. Barna får jo så mange gaver at de nesten ikke husker hva de har fått, sier Sylte, som fikk ideen etter at ei venninne hadde gitt et puteeksemplar til henne.

Tida da hjemmestrikk og hjemmesydd ble ansett som litt fattigslig, er for lengst forbi.

- Det er helt klart i tida å lage ting selv. Når det gjelder julegaver, har det bestandig blitt akseptert, men ting har ikke alltid blitt satt like stor pris på. Foreldrene til vår generasjon strikker og hekler for eksempel ikke særlig mye, så kanskje vi har lyst til å gå tilbake til det de før dem igjen drev med? Mange har også vært i utlandet og hentet inspirasjon derfra. Dessuten har vi tilgang til mye mer nå, ikke bare husfliden og nisser.

- Det blir babygrøt! Toåringen Ella er med og blander melis, vann og konditorfarger. «Babygrøten» blir til knall gule, turkise, rosa og blå pyntefarger. Stadig vekk ringer det på døra, og snart er det fullt rundt spisebordet på Torshov. Det er klart for den årlige pepperkakekvelden med venninnene. Snegler, løver og kameler skal stekes og fargelegges med glasur.

Kanskje ikke like egnet til å bruke som mat, men gøy er det.

- Og så blir de veldig fine å pynte julegavene med, sier Sylte. sondag@dagbladet.no
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør