• Les også: Mener faren ved mobilstråling er mikroskopisk

- I DAG KLARER JEG IKKE å holde mobilen lengre enn 10 sekunder ved øret før symptomene kommer, skriver Walter Kraus, forfatter av boka «Mobilstråling», som kom på Spartacus forlag i år.

I boka forteller han om de helseskadelige konsekvenser mobilstråling har. Hans hovedbudskap er at grenseverdiene på mobiltelefoner må settes ned, men at samrøret mellom akademia, industri og strålevernmyndigheter stopper det.

Kraus er en helt sentral person i den norske debatten om stråling fra mobiler og trådløse nettverk. Han er tysker, men har bodd i Norge siden 1982. Kraus skriver stadig innlegg og deltar i debatter om temaet på radio og tv. Han og meningsfellene har vunnet store seire i det siste. Frankrike snakker om å forby mobilbruk og norske kommuner ønsker å gå tilbake til fasttelefon. Saken har også vært oppe i det amerikanske Senatet.

Selv ble han syk etter seks års mobilbruk, og mener en murstein av en mobiltelefon han brukte på 1980-tallet gav ham den første overdosen.

Han har jobbet som konsulent for elektrosensitive i Norge i 25 år, i virksomheten sin rådgir han folk om hvordan de får ned strålingen hjemme. Blant produktene han selger er avskjermingstekstiler mot stråling.

KRAUS ER EN VIKTIG AKTIVIST, men holder det han skriver?

Det mener overhodet ikke Arnt Inge Vistnes, førsteamanuensis ved Fysisk Institutt ved UIO. Han har lest boka, og kommer med en anmeldelse av den i Tidsskrift for Den norske legeforening etter jul.

- Det han gjør konsekvent er å trekke fram enkeltundersøkelser av mobilstråling som viser effekt på helsa. Han sier ingenting om at mange forsøk ikke holder mål og han bagatelliserer alle forsøk som tyder på at det ikke er noen helseeffekt, sier Vistnes til Dagbladet.

Vistnes har forsket på helseeffekten av elektromagnetiske felt i en årrekke.

- Vi bruker statistikk, gjerne det som kalles 95 %-konfidensintervall som utgangspunkt når vi analyserer resultatene av studier. I det ligger at at man bare i 95 prosent av tilfellene forventer at man trekker riktig konklusjon av resultatene. I fem prosent tar du feil. Gjør du 20 studier på ett og samme system, vil man statistisk kunne si at ett av studiene vil vise effekt (5%), selv om det ikke finnes noen som helst sammenheng, sier Vistnes.

Denne uka rapporterte NRK at Frankrike vurderer å forby mobiler for barn fordi 11 prosent av 2500 studier av mobilstråling viser helseeffekt, altså 275 undersøkelser.

- Det er vanvittig sett fra et vitenskapelig ståsted. 11 prosent er omtrent det man skulle forvente dersom det ikke var noen som helst effekt. Statistisk sett skal altså alle fem prosent av undersøkelsene vise en helseeffekt selv om det ikke var noen. I tillegg kan man ta med at det er mye lettere for forskere å få funn om helseeffekt av mobilstråling inn i tidsskrifter, enn å publisere at man ikke finner noen effekt, sier Vistnes.

MOBILTELEFONER ER FARLIGE på mange måter, advarer Kraus i boka. Mobiler har utløst tilfeldige skudd og resultert i døde soldater, mobiler setter igang elektriske rullestoler, påvirker pacemakere og høreapparat, airbag, medisinsk utstyr på sykehus og flyektronikk.

Kildene Kraus har til dette er alle fra 1990-tallet, blant annet en avisartikkel fra Spiegel.

- Her blander han sammen ulike ting. Kraus omtaler det som kalles EMC (elektromagnestisk kompabilitet), et eget felt knyttet opp til for eksempel bruk av mobiltelefon i fly. Det handler om at man kan få en påvirkning fra en type utstyr til en annen. Det finnes eksempel på at billig utstyr kan påvirke, derfor er det innført strenge restriksjoner. Dette går ikke på helse, sier Vistnes.

MEN DET ER PÅ HELSA strålene virkelig skader, mener Kraus, og årsaken er ifølge ham at stråling virker som et giftig stoff på kroppen. Krauss mener mobilstråling er særlig farlig i kombinasjon blant annet med pollen, statisk elektrisitet, metallforgiftning, løsemidler og luftforurensning.

Dette viser seg i eksplosjonen av sykdommer i Europa, mener Kraus, og nevner kreft, allergi, revmatisme, hudsykdommer og psykiske problemer. Han sammenligner tyske tall fra 1980 (før mobiltelefonen) og 1995, og finner en stor økning i blant annet muskel- og skjelettsykdommer og psykiatriske lidelser.

Kraus mener økningen i sykdommer kan ha med høyfrekventteknologiens fremvekst, men utelukker ikke at det kan være andre forklaringer. Vanligvis forklarer sosialmedisinerne dette som livsstilssykdommer og høyere levealder. Dødeligheten i samfunnet har generelt gått kraftig ned.

- Når man forsker på biologiske effekter av elektromagnetiske felt må man kunne en del om fysikk, biologi, medisin og statistikk. Man ser ofte svakheter fordi noe av denne ekspertisen mangler, sier Vistnes, som selv har opplevd forskningsfeil.

I en studie fysikeren deltok på, brukte forskerne spoler som de sendte vekselstrøm igjennom for å generere magnetfelter. Formålet var å se på virkningen på en cellekultur. Men spolene vibrerte, og effekten man fikk skyldtes risting, og ikke magnetfelt.

- Dette er årsaken til at man ikke kan stole på en enkeltundersøkelse, sier Vistnes.

KRAUS HENTER MANGE av sine fakta fra Bioinitiativrapporten fra august 2007, en kraftig kritisert rapport, blant annet i Dagbladet forrige uke.

- Mitt inntrykk er at forskere som har fått resultat som kan tolkes i retning av helseeffekt (av mobilbruk) ble invitert til å bidra til rapporten. Hver forsker skrev sitt bidrag og har inkludert studier som støtter opp om under antakelsen om en helseeffekt. Mens mange andre studier er utelatt. Så har Cindy Sage trukket konklusjoner og argumentert for mye lavere grenseverdier, sa forsker Gunnhild Oftedal til Dagbladet.

Cindy Sage er ikke forsker, men aktivisten som har skrevet sammendraget av rapporten. Det arbeidet har hun fått kritikk for å gå mye lenger enn det er grunnlag for i forskningen.

- Hun er mer enn aktivist enn en forsker. Rapporten representerer ikke et objektivt syn, men mange politikere skjønner ikke dette, sier Vistnes.

KRAUS FASTSLÅR at «mer enn 12» vitenskapelige undersøkelser knytter mobilstråling til hjernesvulst. Han oppgir ikke noe kilde her. Tallene  ligner på studier utført av den svenske forskeren Lennart Hardell, som deltok i Bioinitiativrapporten. Krauss slår fast at bruk av mobil på bare den ene siden av hodet, øker risikoen for å få hjernekreft med 200 prosent. Risikoen for «kreft i hørselssystemet» øker med 240 prosent om mobilen bare er brukt på den ene siden av hodet, skriver han.

- Tallene er feil. Kraus sier risikoen øker med 200 %, men burde sagt at den øker med 100% eller at den er 2 ganger så stor. Tilsvarende med 240 %. Det er også flere andre feil eller grove unøyaktigheter i samme avsnitt. Jeg tror ikke det skyldes bevisst juks, men enten at kildene han har brukt har vært feil eller at han har misforstått, sier Gunnhild Oftedal, som selv forsker på temaet ved Høyskolen i Sør-Trøndelag.

Det er også feil at det er snakk om kreft i hørselsystemet, det riktige skal være godartet svulst.

Lennart Hardells samlede analyse fra flere studier fra 2008 er kilden til Kraus. I to slike samleanalyser som Hardell har gjennomført, fører nøyaktig de samme dataene til forskjellige resultat i to publikasjoner. Det skyldes ifølge Oftedal feil og ulik regnemåte.

Hardell har jevnt over i sine egne studier fått vesentlig høyere tall for risiko ved mobilbruk enn andre forskere.

KRAUS MENER OGSÅ mobilstråling fører til skader på arvestoffet. Han nevner endringer i hormonbalansen, i DNAets funksjon og immunforsvaret. Elektromagnestisk påvirkning kan også virke inn på hukommelsen og evnen til læring, skriver han, samt øke produksjonen av stressproteiner og føre til betennelser.

Kraus legger til at forskningen er motstridende, men at det skyldes at det ikke finnes kontrollgrupper som ikke er eksponert for stråling. Det er også et problem at helsemessige forandringer kan vise seg først etter en viss tidsperiode. Men likevel:

- Sammenfattet viser den eksisterende forskningen at biologiske effekter og innvirkninger på helsen kan oppstå ved svært lave eksponeringsnivåer. Disse kan ligge mange tusen ganger lavere enn de offentlige sikkerhetsmarginer, skriver Kraus.

- Kraus plukker konsekvent av det som finnes innenfor de 11 prosentene av rapportene som viser helseeffekt og bagatelliserer totalt de andre. Holdbarheten for det han skriver er svak. Han tar alle historiene fra el-overfølsomme som bevis for en faktisk sammeheng mellom stråling og helseplager. Jeg har forsket i 18 år på elektromagnetiske felt og helse. Man kan umulig ta for gitt at alt man kommer over er riktig, sier Vistnes.

NÅR DU IKKE HØRER SANNHETEN er det fordi forskerne er kjøpt og betalt, og myndighetene forsvarer industrien, mener Kraus, som peker på et ideologisk bakteppe som styrer forskningen.

- Dessverre er alt for store økonomiske og politiske konsekvenser knyttet til forskningsresultatene. Institusjonene som betaler selve forskningen (industrien, universitetene etc.) driver i mange tilfeller en forutseleksjon av både forskere og forskningsdesign, sier Krauss.

Han sammenligner situasjonen med den man hadde i sigarettindustrien, og skriver at forskere styres av industrien. De opposisjonelle fratas både finansiering og jobb. Strålevernmyndigheten er et effektivt vern for industrien, mener tyskeren.

- Det er meningsløst og sårende. Folk som har jobbet i dette feltet i mange år gjør det ikke for å opprettholde ett syn. Man finner sikkert folk som er villig til å gjøre det på begge sider, men dette er ikke det store bildet, sier Vistnes.

Han legger til at mobiltelefonindustrien bør være de første som ønsker å lage telefoner som stråler mindre.

- Mindre utstråling betyr at mobilen bruker mindre energi, batteriet vil vare lenger eller mobilen kan bli lettere. Om det var mulig som Kraus sier, så ville mobilprodusentene være de første til å gjøre det, det ville vært et stort konkurransefortrinn, sier Vistnes.

DE SOM ER VERST RAMMET av mobilstrålene er de el-sensitive, som Kraus selv rådgir.

Noe av forklaringen er ifølge Kraus at vi mennesker har opphopninger av metall i kroppen, ofte i hjernen. Det gjør at menneskets kropp kan forvandle seg til en levende antenne dersom vi befinner oss innenfor høyfrekvente felt. Metallet får vi inn gjennom mat, drikke, luft, implantater og fyllinger. Dette er årsaken til at enkelte pasienter forteller at de kan høre et radioprogram i hodet uten å kunne skru det av.

- Dette er problemastisk. Kraus blander så mange ting at det er vanskelig å kommentere det. Har du metall i hjernen er det i såfall metallioner, for eksempel jernatom. Det vil ikke påvirke disse feltene mer enn hvilket som helst annet atom, sier Vistnes.

Har du metall hjemme, som smykker, og bor i et høyfrekvent felt, kan metallet i huset ta opp strålingen og overføre den til deg, skriver Kraus.

- Smykker kan endre feltfordelingen nær metallet, men det gjør det ikke generelt sett farligere, sier Vistnes.

EN DOBBELTBLIND STUDIE kan raskt vise om folk virkelig tar inn radio via metall i hodet. Det kan foregå ved at pasienten oppholder seg i et rom der det ikke er mulig for vedkommende å høre radio. Deretter kan pasienten rapporterer hva han hører. En medhjelper kan sitte et annet sted å høre hva som går på radioen. Deretter kan det sammenlignes.

Doble blindstudier er måten forskerne jobber når de skal se på helseeffektene av mobilstråling.

For eksempel kan man sjekke om det er tilfellet at en som føler seg syk i nærheten av mobiltelefoner, virkelig blir det av mobilen. En person skrur da av eller på mobilen, en annen person som ikke vet om den er på, tar mobilen med inn i rommet til pasienten, som heller ikke vet om den er på eller av. Deretter kan man avgjøre om mobiltelefonen har noen helseeffekt. Slike studier er det gjort mange av.

- Så lenge folk vet om mobilen er av eller på stemmer reaksjonen med det som er tilfellet. Når man kjører dobbeltblinde studier faller effekten stort sett bort. Men man kan ikke motbevise at noen er el-overfølsomme, det klarer man ikke med slike studier, men man kan i alle fall vise at
deres normale reaksjonsmønster ikke har opphav i strålingen, sier Vistnes.

FORSKNINGEN PÅ ELEKTROMAGNETISKE FELT dukket opp på 1980-tallet i forbindelse med kraftledninger og kreft. Fagområdet var stort i 10 - 15 år, men ga aldri noe klart svar. Det kan muligens være en helsefare, men effekten er i tilfelle svært svak. Det er lite forskning på dette i dag, det virker vanskelig å komme nærmere et svar.

På 1990-tallet begynte frykten for dataskjermen å bre om seg. Også her gikk oppmerksomheten ned etter noen år.

- Dette kan skje med mobilforskningen også. Det kan hende vi må leve med usikkerheten, uten at vi får noen skikkelig konklusjon. Å fastslå effekter ved hjelp av forskning er vanskelig når man har så svake effekter, sier Vistnes.

Om mobilstråling er farlig, er det i så fall en ganske svak effekt, mener Vistnes.

- Om det var virkelig farlig hadde vi sett det for lengst, sier Vistnes, som forteller om sin egen forskning på fosterskader og elektromagnetiske felt.

- Vi ga fiskefostre røntgenstråler. Fiskene var vridde og forferdelige etterpå. Det var nok med ett forsøk for å fastslå at røntgenstråler ikke var bra for foster. Så gjennomførte vi hundrevis av forsøk med magnetfelt, men der fant vi ingenting. Når man har en veldig klar effekt oppdager man den fort. Svak effekt er vanskelig å oppdage, og det er vanskelig å skille mellom en svak effekt og ingen effekt, forklarer forskeren.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.