Er det å bli parodiert en ære eller en ærekrenkelse? Det kommer an på hvem du spør.

Tips oss 2400
- JEG SITTER IKKE SLIK OG BRUKER ARMEN SÅ INTENST HELE TIDA: Det sier Nils Gunnar Lie om Kristian Valens parodi av ham.

- JEG SITTER IKKE SLIK OG BRUKER ARMEN SÅ INTENST HELE TIDA: Det sier Nils Gunnar Lie om Kristian Valens parodi av ham.

KØDDA MED: Knut Arild Hareide valgte å le av puslingparodien til komiker Harald Eia i NRK-serien Tre brødre som ikke er brødre. Foto: Eiliv Frich Flydal

KØDDA MED: Knut Arild Hareide valgte å le av puslingparodien til komiker Harald Eia i NRK-serien "Tre brødre som ikke er brødre". Foto: Eiliv Frich Flydal

- Sånn sååå...ungdommen...likaaa.

Komiker Kristian Valen hermer etter en morgentrøtt Nils Gunnar Lie på tv for tida. Mens halve Norge ler. Spørsmålet er: Ler Lie like mye?

De sier det er en ære. Men parodier er ikke bare moro.

Jens Stoltenberg er stor fan av satireprogrammet «Hallo i uken» - så lenge han ikke blir gjort til latter selv. Finn Kalvik lo innbitt da «Åpen Post» på NRK viste «Finn Kalvik-nyhetene» (nyheter uten et fnugg av innhold) uke etter uke på slutten av 90-tallet. I ettertid fortalte Kalvik til VG at mobbingen førte til psykologtimer og nesten tok knekken på ham etter at 20 unggutter stilte seg i ring og pekte og lo når han bekreftet at han var den han er.

Harald Eia og Bård Tufte Johansen beklaget.

Kristin Halvorsen sa angående parodier i Grosvold-stolen at «når de er slemme mot meg vasker jeg ekstra hardt i krokene, men det hender det spolerer hele vasken».

«Det kloke er å ta igjen», har Lars Sponheim sagt.

Men få gjør det. De fleste ler med fordi de ikke vil bli framstilt som usporty surpomper.

«Hei, hei! Go måron…det e...frykteleg…tidleg. Men ka du trur…ka tankar…det e jo ofte sånn?»

«Valens frokost-TV» på TVNorge har vært oppe i over 500000 seere i høst. Den store favoritten til både seerne og komiker Kristian Valen er Nils Georg. Figuren, basert på Norges mest kjente frokost-tv-vert Nils Gunnar Lie, er til og med å høre på Valens private mobilsvarer.

Men hva gjør det med den erfarne programlederen at Valen får ham til å framstå som trøtt, uinspirert og uforberedt? En som ikke fullfører spørsmål, stopper midt i setninger og generelt ikke henger på greip?

- Nils Gunnar Lies omdømme står på spill. Fordi parodier leker med folks image og nekter

å ta den offentlige fasaden alvorlig. Det er her risikomomentet ligger, sier Espen Ytreberg, medieforsker ved Universitetet i Oslo.

- For Nils Gunnar og andre i media er det viktig å bli tatt seriøst, men humor kan være et aggressivt våpen mot dette. Den kan latterliggjøre og få folk til å føle seg små. Alle vet det, men vi søker tilflukt i forestillingen om at humor bare er snilt. Humor kan være farlig.

- Har det skjedd i Lie-parodien?

- Det antydes jo at fyren er lei og uforpliktet på jobben. Å angripe en programleders arbeidsmoral og karriere er verre enn å peke på en pussighet i stemmeleiet.

Ytreberg mener både den som utfører og den som blir utsatt for en parodi har behov for å underkommunisere angrepet. Valen kan på den måten være uforpliktet, og slippe unna med at «dette er jo bare uskyldig tull». Og Lie vil ikke framstå som selvhøytidelig. Å bli utsatt for en parodi gir deg to valg: 1. Du kan si du hater det, men da risikerer du å bli stemplet som sur. 2. Du kan si det var moro, og dermed miste all protestrett.

- Det siste alternativet er det minst belastende. Ellers må du ut i en kamp det er vanskelig å vinne. Å si: «Du burde ikke parodiert meg», vil man ikke få allment gjennomslag for.

- Hvorfor ikke?

- Det er et grusomt interessant spørsmål, fordi det har med forholdet mellom folket og eliten å gjøre. Vi snakker om lange historiske prosesser. Eliten, som blant andre er politikere og programledere, har måttet tåle mer og mer for privilegiet ved å stå i søkelyset.

- Men eliten er også sårbar?

- Ja, det å være synlig er følelsesmessig krevende og det er lett å glemme at å bli parodiert opplever noen som svært ubehagelig.

- Hvorfor sier de ikke ifra oftere?

- De er nok opptatt av å beholde fasaden, å være behersket og ikke bli for emosjonell. Jeg er ikke imot parodier, men tenker at komikerne slipper unna for ofte. De burde fått litt pepper tilbake. De er jo ikke fredet.

«Kven stolar du minst på? Den åpenbart utaktiske

Bård Vegard Solhjell? Eller den kraftig tilbakestående og smaklause komikaren Kristian Valen? Svar på det innan 58 sekund, hvis ikkje kjøme eg og tar deg.»

Dette sa Nils Gunnar Lie i en sketsj da han nylig var gjest i humorprogrammet «Torsdag kveld fra Nydalen» på TV 2.

Når vi skal høre med Nils Gunnar Lie (58) hvordan han takler parodien på seg selv, sier han at han gjerne vil gjøre det på telefon, og bare bli ferdig med det. Han sier at Valens studio sant nok er en kopi av God Morgen Norges frokoststudio, at Valen blir sminket noenlunde likt, men at «faktene er der…tydeligvis».

- Var sketsjen en hevn?

- Nei. Det var manus, sier Lie.

- Hva synes du om at halve Norge nå går rundt og sier «Flott, det»?

- Det er jo bra at et så positivt ord blir hengende ved meg, sier han kort.

Lie synes det er rart å se sider ved sin personlighet han ikke har tenkt særlig mye over bli kraftig framhevet, men presiserer at en parodi jo handler om å overdrive.

- Jeg sitter ikke slik og bruker armen så intenst hele tida, og når man skal introdusere en gjest er det jo naturlig å heve armen…

- Sårer det deg at Valen pirker borti din personlige journalistiske stil? At du blir framstilt som trøtt og uforberedt?

- Det innslaget har jeg ikke sett. Jeg har ikke studert programmet så nøye, men tar det som det er. Stort sett er det morsomt. Jeg ler, og kona mi ler enda mer. Kollegene mine synes det er hysterisk.

Nils Gunnar Lie har ikke forandret måten han jobber på. Det eneste han har å si nå, sier han, er at han absolutt ikke har noen problemer med parodien. At han tåler det. Og at det bare er morsomt. Punktum.

Psykolog John Petter Fagerhaug tenker at Jan Thomas sikkert ikke liker nett-tegneserien «Fanthomas», men at han vil vise at han - nøye planlagt av managere og pr-byrå - håndterer parodien med stil.

- Jan Thomas har gått ut og sagt han er fan av serien, noe mer vil han ikke si, sier hans manager Febe Rognstad.

- Norske kjendiser har ennå ikke har lært seg å være kjendiser. Det går nemlig et klart skille mellom produktet de faktisk er på tv, og personen de er i virkeligheten, sier Fagerhaug.

- Seerne er heller ikke trent i å se forskjell. I media er

man bare en karakter, og i media vil det aldri bli mulig

å fremstå som et menneske. Fordi du alltid blir redigert.

- Hvordan kan krasse parodier i verste fall skade en person?

- Noen vil føle det som et overgrep. Å bli tråkket ned

i søla. De kan oppleve verdiløshet, depresjon, frykt og mangel på kontroll. Det kan føre til lav selvtillit og i verste fall dopmisbruk og selvmord. Det har skjedd

i utlandet, og kan like gjerne skje her.

Fagerhaug mener det offentlige rommet stadig blir større, hardere og frekkere.

- Pressen har sin presseetikk, burde det vært en humoretikk?

- Ja, det burde i alle fall være større åpenhet om å si

ifra når noen føler seg tråkket på. Kanskje ta igjen med samme mynt. Men humorens grenser er uansett umulig

å stoppe.

Vendela Kirsebom ble ertet av Anne-Kat. Hærland fra scenen i fjor høst da komikeren sa modellen var en totalt uinteressant person med liljekonvaller som kjønnshår.

- Det går inn det ene øret og ut det andre. Jeg gidder ikke bry meg. Anne-Kat. er patetisk, og hennes type humor er ikke up my alley, sier Kirsebom som vet kjendisvennene reagerer på mobbehumoren.

- Jeg observerte at Jan Thomas ikke likte «Fanthomas» i begynnelsen. Det kan virkelig såre når de år etter år viser den unge kjæresten hans i sandkassa. Utviklingen har generelt gått for langt. Det blir ekkelt og trist. Jeg tenker spesielt på seksuelt ladede parodier og hva det kan gjøre med barna våre. Jeg har to døtre i pubertetsalderen som jeg ønsker å beskytte. Komikere må ta mer hensyn, sier Kirsebom.

Kristian Valen (35) forteller at Nils Gunnar Lie ble oppringt med spørsmål om å spille seg selv på «Valens Frokost-TV».

- Han skulle liksom våkne opp fra en drøm i siste program, og dermed tatt luven av alt som nå skjer, men han ville ikke. Hadde ikke tid, tror jeg.

Valen forteller han alltid har fått kjeft for å være for snill, denne gangen får han kjeft for å være for slem.

- Det kunne vært mye verre. Jeg og gutta ler oss i hjel på nachspiel når jeg drar parodier lengre enn det som tåler å bli vist på tv. Vi hadde mange slemme ideer til Nils Georg-figuren, men da hadde vi brutt illusjonen om at Nils Georg bare er en vimsete, god kar.

- Men vi ler jo av en totalt forvirret programleder, har du gått for langt når du slår beina under hele karrieren hans?

- Jeg lærte noe viktig av Trond Kirkvaag. Han sa: «Husk at Norge er et lite land, alle har en familie, barn som kan bli mobbet og få problemer». Jeg stiller meg selv spørsmål om jeg tråkker over noen grenser før hver parodi. Så, nei, denne gangen er det innenfor.

Men Valen fikk beskjed fra TVNorge om at en av karakterene han nå parodierer på tv ble skikkelig forbannet i begynnelsen.

- Jeg leste nylig at han likte parodien, men jeg vet at han egentlig ikke vil ha noe med saken å gjøre.

- Hvem da?

- Det vil jeg dessverre ikke si.

- Stemmer det at du var uønsket i «God Morgen Norge»-studioet da programmet ditt startet?

- …det stemmer, det.

Nils Georg-figuren oppsto for mange år siden på et nachspiel i Bergen.

- Jeg var sammen med Elin Tvedt den gangen, og hun tok med seg meg og en TV 2-gjeng på fest hjemme hos Nils Gunnar. Han hang fascinert over keyboardet og skrudde på knapper. Der fikk jeg respekt for ham, han er slik en ydmyk og god gutt som ikke engang ser på seg selv som kjendis. Jeg ble skikkelig glad i ham, sier Valen.

Ei stund seinere var Valen i Wien. På vei til fest ble

han ranet av taxisjåføren, sprang rundt og endte til slutt

i hotellbaren. Han styrtet et par jägermeister, og da folk spurte hvor han hadde vært svarte han:

- «Ikke spør, men…det e flott det.» Og da ropte et par unge TV 2-folk: «Men det der er jo Nils Gunnar»! Jeg fikk en del inside information, tok opp litt frekk brainstorming på mobilvideo. Men slik er de i det tv-huset der,

alle mobber alle, men ingen er ondsinnede.

Vi vil alle bli lagt merke til. Vi trenger bekreftelse. Men en parodi bekrefter deg ikke, den utfordrer deg på den du trodde du var. Det som er typisk for deg blir gjort narr av, og sett på som komisk.

NRK-humorist Espen Beranek Holms favoritt er debattlederen Viggo Johansen. I mange år prøvde han å knekke Viggo-koden, for noe rart var det med ham, og det var, fant han ut, punktumene. «Vel. Kommen. Til. Denne. Sendingen…», sa han på radio en lørdag ettermiddag. Bilister holdt på å kjøre av veien i latter. - Parodien ble så pompøs som Beranek Holm hadde sett for seg, og i løpet av disse eterminuttene laget han en parodislager. Til Johansens store irritasjon.

Viggo Johansen vil ikke si ett ord om det i dag, men uttalte til Dagbladet i 2003 at «Jeg synes det er no' skikkelig dritt. Jeg må jo takle det og leve med det, men jeg sitter ikke og nyter det, nei.» Og det står han for ennå.

Men Knut Arild Hareide (37) vil snakke. Han utfordret Harald Eia til håndbak etter at komikeren i 2005 fikk den tidligere miljøvernministeren til å virke som en pusling svakere enn en smørblomst i flau bris.

- Jeg hadde i mange år ledd av Eias humor, og valgte å fortsette å le, sier Hareide.

Han tok 60 kilo i benkpress i militæret, men synes å huske han fikk litt hjelp. At Eia tullet med de svake overarmene hans, var ikke like ille som om han hadde knøvlet hans politiske budskap. Da han havnet på forsidene, fikk Hareide beskjed fra alle rådgiverne sine om å ikke kommentere hendelsen uansett hva han følte.

- Tror du i dag din politiske karriere på noen måter ble skadet?

- Det er jo dette folk husker best ved meg, men som politiker er parodier bare bra. Du får markert deg. Jeg

ble nummer fem på lista over de mest omdiskuterte politikerne på den tiden, og det er ikke vanlig for en miljøvernminister.

- Så all PR er faktisk god PR?

- Nja, du kan jo spørre Bjarne Håkon Hanssen om det. Obama har jo også nylig måttet gå ut og forklare at hans kroppsbygning ikke står i samsvar med hans politiske mål. Hadde jeg vært idrettsstjerne hadde nok dette slått hardere.

- Har du kolleger som har blitt såret av en parodi?

- …ja, det har jeg…men det må de svare for selv.

Det er noen som mener parodier ikke er slemme. At å snakke direkte til kamera, slik Otto Jespersen gjorde på «Torsdagsklubben», er mye frekkere.

- Det er ingen som tviler på at en parodi er en fleip. Mange blir såret, men det får de tåle selv om vrengebildet som blir laget av dem er stygt å se på av og til.

Det er prisen offentlige personer betaler. Uansett, sier humorviter Maja Løvland.

- Til enhver pris?

- Ja. Vi må generelt i samfunnet tåle mer, være mer selvironiske, og skjønne at det ikke finnes grenser i humor. Det er hele poenget. Humor skal ikke være moralsk, det skal rive ned autoriteter og kommentere på det som er feil, annerledes, svakt og folkelig. Derfor må politikere, mediefolk, Bjørn Eidsvåg og så videre tåle en korreksjon.

- Hva om de blir skikkelig lei seg?

- Da er det snakk om personlig forfengelighet. Makta skal bli køddet med.

- Når blir det mobbing?

- Å trekke en linje dit blir feil. Alt annet enn rasisme er lov, det som regulerer komikken er latteren. Når noen går over streken er det ingen som ler, og komikere forsker på grensene hele tida slik barn gjør, alt som ikke er lov skal utforskes. Og jeg mener den ondskapsfulle latteren gjør oss snillere ellers i livet. Fordi vi er ikke perfekte, vi er ikke alltid snille, og vi ler når vi føler oss litt bedre enn andre. • •Så det er bra med rebeller og folk som synger ut, hvis ikke ville samfunnet blitt nymoralsk og gjennomstrukturert.

lti@dagbladet.no
I denne artikkelen