Jens Stoltenberg tror Obama og penger vil lokke u-landene med.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
(Dagbladet:) Statsminister Jens Stoltenberg tror han kan få gjennomslag for Norges forslag til finansiering av klimatiltak i u-land.
- Det viktigste nå er å få på plass et fond etter modell av Norges forslag, som gjør det mulig å lette finansieringen av de kuttene u-landene må ta, sier Stoltenberg på telefon fra Portugal.
Statsministren har nettopp hatt samtaler med Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva og Mexicos president Felipe Calderón. Her har nettopp Norges forslag vært et hovedtema. I klimaforhandlingene er det Norge og Mexico som har vært mest frampå når det gjelder finansiering, med hvert sitt forslag.
Enige om mye
Nå er det snakk om å kombinere de to forslagene, og Stoltenberg håper å få med flest mulig land.
- Vi tenker veldig mye likt. Vi er alle opptatt av å få til et internasjonalt fond. Norge har foreslått at man skal ta en del av verdens utslippskvoter og auksjonere bort til inntekt for u-landene. Fordelene med kvotesystemet er at man kan sette et tak på kvotene og at man får inntekter på dem. Da kan vi øremerke det til u-landene, sier han.
- Det blir ingen klimaavtale og heller ikke senere uten at den rike og fattige verden blir enige om hvordan klimaavtalen skal finansieres, fortsetter han.
Med en finansiering på plass, er det mulighet for at også u-landene blir med på forpliktende utslippskutt. For dem kommer det ikke på talen med tallfestede utslippskutt uten at de rike landene går med på å betale en stor del.
- Vi er sjanseløse om vi ikke får u-landene med. Vi diskuterer nå ulike modeller. Men det er langt igjen før det blir enighet. Vi bruker mye tid på å snakke med andre. Brasil har gjort en formidabel innsats for å stoppe avskogingen og skal kutte utslippene med 30 prosent, sier han.
Tror på Obama
Men Stoltenberg tror at også Obamas tilstedeværelse vil få betydning. Han er glad for at den amerikanske presidenten kommer til klimatoppmøtet i København i neste uke.
-Det øker mulighetene for å få med land som India og Kina, sier Stoltenberg på telefon fra Portugal.
Obama kom nylig med konkrete løfter om at USA skal kutte utslippene med 3-4 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå. Både Norge og EU har kommet med langt mer ambisiøse tall. Norge har lovet å redusere med 30 prosent innen 2020, 40 dersom det kan bidra til en internasjonal avtale. EU har lovet 20 prosent kutt innen 2020, med med mulighet for å øke til 30.
- Det er veldig bra at han kommer med tallfestede kutt. Men jeg skulle gjerne sett at han kom med enda mer.
Klimaprat i Oslo
Som Dagbladet tidligere har skrevet, vil Jens Stoltenberg bruke anledningen til å snakke om klima med den amerikanske presidenten når han kommer til Oslo for å motta fredsprisen 10. desember. For klimatoppmøtet i København vil bare være ett av flere steg i å få på plass et forpliktende avtaleverk om å redusere verdens utslipp.
- Klima blir en hovedsak i Oslo også, sier Stoltenberg.
- Det viktigste nå er å få på plass et fond etter modell av Norges forslag, som gjør det mulig å lette finansieringen av de kuttene u-landene må ta, sier Stoltenberg på telefon fra Portugal.
Statsministren har nettopp hatt samtaler med Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva og Mexicos president Felipe Calderón. Her har nettopp Norges forslag vært et hovedtema. I klimaforhandlingene er det Norge og Mexico som har vært mest frampå når det gjelder finansiering, med hvert sitt forslag.
Enige om mye
Nå er det snakk om å kombinere de to forslagene, og Stoltenberg håper å få med flest mulig land.
- Vi tenker veldig mye likt. Vi er alle opptatt av å få til et internasjonalt fond. Norge har foreslått at man skal ta en del av verdens utslippskvoter og auksjonere bort til inntekt for u-landene. Fordelene med kvotesystemet er at man kan sette et tak på kvotene og at man får inntekter på dem. Da kan vi øremerke det til u-landene, sier han.
- Det blir ingen klimaavtale og heller ikke senere uten at den rike og fattige verden blir enige om hvordan klimaavtalen skal finansieres, fortsetter han.
Med en finansiering på plass, er det mulighet for at også u-landene blir med på forpliktende utslippskutt. For dem kommer det ikke på talen med tallfestede utslippskutt uten at de rike landene går med på å betale en stor del.
- Vi er sjanseløse om vi ikke får u-landene med. Vi diskuterer nå ulike modeller. Men det er langt igjen før det blir enighet. Vi bruker mye tid på å snakke med andre. Brasil har gjort en formidabel innsats for å stoppe avskogingen og skal kutte utslippene med 30 prosent, sier han.
Tror på Obama
Men Stoltenberg tror at også Obamas tilstedeværelse vil få betydning. Han er glad for at den amerikanske presidenten kommer til klimatoppmøtet i København i neste uke.
-
Klimaprat i Oslo
Som Dagbladet tidligere har skrevet, vil Jens Stoltenberg bruke anledningen til å snakke om klima med den amerikanske presidenten når han kommer til Oslo for å motta fredsprisen 10. desember. For klimatoppmøtet i København vil bare være ett av flere steg i å få på plass et forpliktende avtaleverk om å redusere verdens utslipp.
- Klima blir en hovedsak i Oslo også, sier Stoltenberg.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen