Gnistregn i «Reale juletriks».
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
LUKE ÉN: Ikke alle får en hvit jul. I går fikk du se hvordan kunstig snø lages.
EN ADVARSEL:
Dette trikset må bare forsøkes med voksne til stede, og passer best utendørs langt unna lettantennelige duker.
Gnistene er svært varme. Pass på fingre og klær, og sørg for å ha et brannslukningsapparat innen rekkevidde.
Gnistene er svært varme. Pass på fingre og klær, og sørg for å ha et brannslukningsapparat innen rekkevidde.
HVER DAG mot julaften vil fysiker Andreas Wahl presentere vitenskapstriks. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
(Dagbladet): Det gnistrer bak luke to i Dagbladets kjøkkenvitenskapelige adventskalender «Reale juletriks».
Hver dag mot julaften skal fysiker og omreisende vitenshower Andreas Wahl vise deg et lite eksperiment som kan forkorte ventetida mot den store dagen.
NYTTÅRSAFTEN er ikke fryktelig langt unna, og med den hører stjerneskudd til. I dag skal du få en enkel demonstrasjon på hvordan de fungerer.
Bruk en fil til å lage en passe stor haug med metallstøv fra spikeren. Ta litt mellom fingrene, dryss over et stearinglys og voilà: En pen skur av gnister og glødende partikler regner ned. Enkelt og greit.
HVORFOR BRENNER DET? Om du forsøker å sette fyr på en klump jern kommer du ikke langt. Metallet, også kjent under det kjemiske symbolet Fe, tåler varme ganske godt. I ren form smelter det ved om lag 1500 grader, mens det først koker på nesten 2900 grader.
Det er mer enn halvparten av temperaturen på soloverflata.
EN TYPISK SPIKER er imidlertid laget av stål, som hovedsaklig er en legering mellom grunnstoffene jern og karbon. Dette smelter ved en lavere temperatur, ifølge Wahl, slik at et stearinlys eller en lighter holder med god margin.
Når spikeren er filt til et fint pulver øker metallets overflateareal betydelig, noe som gjør at det varmes mye raskere. I tillegg får partiklene rikelig tilgang på oksygen, som er helt essensielt for å få igang en forbrenning.
Metallstøvet begynner å gløde og antennes med en lys og klar flamme. Det er samme prinsipp som i et stjerneskudd du kjøper i butikken, selv om den inneholder noen ekstra stoffer.
DAGENS SPØRSMÅL ER: I hvilket land ble fyrverkeriet funnet opp? Send svaret i en sms med kodeord JULETRIKS til 2400 innen midnatt for å delta i trekninga av et gavekort på 300 kroner fra Vitenwahl.no.
Hver dag mot julaften skal fysiker og omreisende vitenshower Andreas Wahl vise deg et lite eksperiment som kan forkorte ventetida mot den store dagen.
NYTTÅRSAFTEN er ikke fryktelig langt unna, og med den hører stjerneskudd til. I dag skal du få en enkel demonstrasjon på hvordan de fungerer.
Bruk en fil til å lage en passe stor haug med metallstøv fra spikeren. Ta litt mellom fingrene, dryss over et stearinglys og voilà: En pen skur av gnister og glødende partikler regner ned. Enkelt og greit.
HVORFOR BRENNER DET? Om du forsøker å sette fyr på en klump jern kommer du ikke langt. Metallet, også kjent under det kjemiske symbolet Fe, tåler varme ganske godt. I ren form smelter det ved om lag 1500 grader, mens det først koker på nesten 2900 grader.
Det er mer enn halvparten av temperaturen på soloverflata.
EN TYPISK SPIKER er imidlertid laget av stål, som hovedsaklig er en legering mellom grunnstoffene jern og karbon. Dette smelter ved en lavere temperatur, ifølge Wahl, slik at et stearinlys eller en lighter holder med god margin.
Når spikeren er filt til et fint pulver øker metallets overflateareal betydelig, noe som gjør at det varmes mye raskere. I tillegg får partiklene rikelig tilgang på oksygen, som er helt essensielt for å få igang en forbrenning.
Metallstøvet begynner å gløde og antennes med en lys og klar flamme. Det er samme prinsipp som i et stjerneskudd du kjøper i butikken, selv om den inneholder noen ekstra stoffer.
DAGENS SPØRSMÅL ER: I hvilket land ble fyrverkeriet funnet opp? Send svaret i en sms med kodeord JULETRIKS til 2400 innen midnatt for å delta i trekninga av et gavekort på 300 kroner fra Vitenwahl.no.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen