SIDEN 1960-TALLET har ekspertene lyttet etter radiosignaler fra andre intelligente samfunn i verdensrommet. Per i dag har de ikke funnet noe.

- Vi har ikke hørt noe fra dem ennå, men det finnes trilliarder av stjerner og planeter der ute, det ville være rart om det ikke har oppstått høyerestående liv andre steder, sier geolog og astrobiolog Hans Amundsen til Dagbladet.

Indisiene på liv i verdensrommet blir da også stadig flere. Flertallet av forskere tror det finnes massevis av liv i universet, men at det er få steder hvor dette livet har hatt mulighet til å utvikle seg til intelligent liv.

- Jeg håper at vi vil kunne konstatere om det finnes liv andre steder i vårt solsystem før det er gått 15 til 20 år, sier romekspert Erik Tandberg til Dagbladet.

Nå for tiden er planetene i andre solsystemer håpet. Her kan det bli liv.

- Vi vet at det finnes svært mange stjerner og at det etter hvert vil oppdages mange ekstrasolare planeter. I dag er tallet på slike kjente planeter rundt andre stjerner cirka 405. Vi vil komme til å se planeter i andre solsystemer som har en masse nær jordens. Man vil forhåpentligvis finne at noen av disse planetene har en atmosfære og en gunstig avstand fra stjernen, sier Tandberg.

AKKURAT NÅ DREIER DET SEG mest om Mars, og å finne bevis for at det har vært liv der.

I 1984 ble en meteorittstein fra Mars på jorda. Denne uka offentliggjorde NASA-forskere at de fossile bakteriene på steinen bærer bud om levd liv.

Mikroliv, riktignok. Og veldig, veldig gammelt.

Forskningen ved NASA Johnson Space Center baserer seg på fossiler av bakterier som er funnet på meteorittsteinen fra Mars. Den landet på jorden for 13 000 år siden, og ble funnet i Antarktis. Den nesten to kilo tunge meteoritten går under navnet Allan Hills 84001.

Tidligere er det blitt hevdet at sporene på steinen ikke nødvendigvis stammet fra liv, men nyere forskningsmetoder får nå NASA-forskere til å si at andre forklaringsmodeller er usannsynlige.

Det antatte beviset på liv ligger under steinens overflate, noe som får forskerne til å tro at bakteriene var på meteoritten da den landet på jorda, og at det altså ikke dreier seg om bakterier fra jorda. De ørsmå kornene på meteoritten består av jernsulfid og jernoksid som forskerne tror har biologisk opphav, og derfor mener forskerne at de bittesmå, ormaktige strukturene i steinen kan være de fossile etterlatenskapene til mikrober på Mars.

Analysene er gjort med et elektronmikroskop som gjør forskerne i stand til å se på de bittesmå magnetittkrystallene i steinens overflate. De har form som enkle bakterier.

- Det er en indikasjon, men ikke noe fullgodt bevis for liv på Mars. Man er ikke 100 prosent sikker på at de magnetiske mineralene det siktes til her virkelig er et resultat av mikroorganismer, de kan også skapes på andre måter. Det er funnet tilsvarende strukturer på Svalbard i vulkansk sammenheng. Det er en spesiell form i krystallstrukturen som lages av magnetiske bakterier. Magnetitten som bakterien på jorda lager har samme krystallform, men vi kan ikke med overbevisende sikkerhet si at det er bakterier som har skapt dette på Mars, sier Tandberg.

METEORITTEN ER STEINGAMMEL, forskerne tror den er fra solsystemets eldste tider.

- Dette er en bit av lava som ble dannet helt i begynnelsen da Mars ble til for 4,5 milliarder år siden. Ikke lenge etter ble den gjennomvåt og kjølt kraftig ned. Kalk-kuler ble krystallisert ut, og det ble dannet organiske stoffer i steinen, byggesteinene for liv. Så ble steinen liggende på Mars i nesten 4,5 milliarder år, helt til en asteroide traff planeten og rev løs biter av overflaten. Steinen svevde rundt i verdensrommet i 16 millioner år før den datt ned på jorda, sier Hans Amundsen.

Han er den eneste nordmannen som har jobbet med steinen, som til daglig ligger nedlåst i USA, men som også er delt ut i noen få biter til ulike forskergrupper.

- Steinen forteller en spennende historie om hvordan man kan danne livets byggeklosser ved å ha vulkansk aktivitet på et kaldt sted, forteller Amundsen. 

Forskerne er sikre på at meteoritten er fra Mars.

- Den har i seg en del isotoper i samme forhold som vi finner i Mars' atmosfære. Det er få meteoritter her på jorden som vi vet kommer fra Mars, rundt 34 stykker, sier Tandberg.

For én eneste meteoritt er ikke nok til å bevise at det var liv på Mars. Heldigvis har NASA-forskerne mer å jobbe med. Det finnes mange som leter etter meteoritter, for eksempel med metallsøkere i Antarktisk. Her er det ingen ville elver eller planter som gjør det vanskelig å finne romsteinene.

I Egypt landet den første Nakhla-metoritten fra Mars i 1911. Og et japansk forskerteam har funnet steinen Yamato 593, som også antas å være fra Mars.

Også disse steinene hevder forskerne bærer med seg bevis om mikrobiologisk Mars-liv. Disse funnene er ikke lagt fram ennå.

 Andre forskere kritiserer konklusjonen av de nye funnene.

- Førstemann som finner bevis for liv på Mars havner i historiebøkene. Mange ønsker så inderlig at de skal klare å bevise det, folk er så innmari spente. Men det er mange måter å danne mineraler som finnes på meteoritten som ikke har noe med bakterier å gjøre, sier Amundsen.

Han tror det blir vanskelig å finne definitive bevis for liv på Mars bare ved å jobbe med meteoritter.

- Det beste er å sende de riktige instrumentene til Mars og se etter rester av liv der, sier Amundsen.

I 20 ÅR NÅ HAR FORSKERNE for alvor diskutert om det har vært liv på Mars, og stadig er små og større funn lagt frem som peker i retning liv. Allerede i 1996 la forskerne frem de første analysene av Allan Hills-steinen.

- I dag er synet delt. Det er for tidlig å utrope funnene som et endelig bevis for at det har vært liv på Mars, sier Tandberg.

Men indikasjonene på liv er flere og flere.

I 2004 fant Mars-roveren Opportunity ut at dens landingssted en gang har hatt vann. I år og i fjor ble det funnet mer is og spor etter vann. Det ble også oppdaget metangass.

- Hvorfor vil man så gjerne finne tegn til liv?

- Det henger sammen med spørsmålet om vi er alene, om det er liv bare her på jorden. Det finnes jo så utrolig mange stjerner, vi ser stadig flere ekstrasolare planeter rundt andre stjerner. De fleste er ennå store gasskjemper, mange ganger større enn Jupiter. Men vi har også funnet planeter som bare er noen få ganger større enn jorda. Når instrumentene våre blir bedre, vil vi sikkert finne planeter i andre solsystemer i baner rundt stjerner i en avstand som ligger i den såkalte bebolige sonen, som kjennetegnes blant annet av at man har vann i flytende form på overflaten, altså ikke som vanndamp eller is, sier Tandberg.

Et problem er å vite hva man skal se etter når man leter etter liv, og det jobbes det intenst med nå.

- Vi kan ikke bruke milliarder av kroner for å sende instrumenter til Mars og ende opp med et «tja». Vi må vite hva vi skal se etter som tegn til liv, det kan være pigmenter, rester av cellevegger, spesielle proteiner kanskje, eller rester etter DNA, kjemiske spor som bare kan forbindes med liv, sier Amundsen.

OGSÅ ANDRE STEDER I UNIVERSET er det lovende tegn til liv. Særlig på den ene Jupiter-månen Europa, hvor man under et tykt islag har påvist store mengder saltvann. Under denne isen kan det være laverestående liv.

På Saturn-månen Enceladus er det også en sjanse. Månen er liten og har et islag. I dette islaget er det sprekker, særlig på sydpolen. I perioder trenger gasser og ispartiker (vanndamp) ut av noen av disse sprekkene. Det kan tyde på at det finnes vann lenger inn.

- Her er det også mulighet for liv, selv om det ligger langt bort og er kaldt, sier Tandberg.

Jupiters måne Callisto kan også ha is og vann, litt som Europa. Ganymedes rundt Jupiter, den største månen i vårt solsystem, kan ha de samme forholdene. Dette vet vi litt om på grunn av bilder som er tatt med romsonder.

Planeten Saturns største måne Titan er også forskermat. Her finnes det sjøer av hydrokarboner, etan, og det er nedbør og is her.

- Det kan være forhold som minner om de vi muligens hadde på jorda før liv oppsto her. Titan er interessant, men i øyeblikket er det Mars, Enceladus og Europa det er mest oppmerksomhet rundt, sier Tandberg.

På Europa har ekspertene begynt å tenke på hvordan de skal komme seg under islaget. Planeten er kald og radioaktiv, men isen beskytter vannet mot strålingen. Man regner med at man kan plassere ut en sonde her som kan bore seg ned til det flytende vannet under den flere kilometer tykke isen.

PÅ SELVE MARS er det få tegn til levende liv nå for tida. Planeten er beintørr, iskald, ugjestmild. Dersom det eksisterer liv på planeten i dag, vil det være av mikrobiologisk art og trolig befinne seg under bakkenivå. Forskere tror UV-stråling gjør liv på overflaten umulig.

- Mars har ikke hatt gunstige forhold for liv på lenge. Det har muligens vært forhold for liv her like etter at planeten ble til. Men kanskje har det ikke vært så gunstige forhold på Mars for å danne liv som vi håpet på, men det må vi dra til Mars for å finne ut, sier Amundsen.

De Wall-E-lignende Mars-roverene Spirit og Opportunity, NASAs representanter på planeten, er der allerede. De kjører rundt på Mars og sender spennende bilder hjem til jorda.

Vann har vært noe av det de to robotene har lett etter. Flytende vann er en grunnleggende forutsetning for liv, slik vi kjenner det, mener forskere. Derfor har gamle, uttørkede innsjøbunner være førsteprioritet i jakten på spor etter liv. Og roverne har funnet naturformasjoner som kan ha rommet innsjøer. Mange mener opptil én tredjedel av Mars-overflaten var dekket av vann for 3,8 milliarder år siden.

Mars' atmosfære er i dag for tynn til at flytende vann kan eksistere over tid på overflaten. Forskere har likevel funnet store mengder vann i form av is på begge polene. Nøyktig hvorfor Mars gikk fra å være en våt til en knusktørr, forfrosset planet for over 3 milliarder år siden er ikke kjent.

Tvilling-roverene Spirit og Opportunity startet oppdraget i 2004. Nå har de vært der i nesten seks år, mot alle odds. Levetiden er 20 ganger lenger enn NASA forventet. I april i år kjørte Spirit seg fast i sanden, og nå forsøker den å komme seg ut av grøfta.

Opportunity er på et helt annet sted, og driver for tiden og undersøker en meteoritt.

MARS ER ET METANHELVETE, sier forskerne, det kan være både positivt og negativt for funn av liv.

I august i år offentliggjorde franske forskere at forholdene på Mars er mye verre enn først antatt. Metan spys ut i et enormt tempo. Franskmennene mener det er lite trolig at liv som vi kjenner det kan eksistere på den røde planeten, hevdet forskere i en artikkel publisert i tidsskriftet Nature.

Heller ikke dette er forskermiljøet enig om. Mange mener metangass er et tegn til liv fordi mikroorganismer kan stå bak produksjonen av gassen.

- Metangassen kan ha oppstått på minst to ulike måter. Den ene biologisk, ved bakterier som avgir metan. Det andre er geologisk, særlig i forbindelse med vulkanisme. Det finnes en kilde på Mars som etterfyller atmosfæren med metan, og den håper man er av biologisk opprinnelse, men man vet ikke. Man kan tenke seg muligheten for at det under overflaten finnes lommer der is på grunn av varme innefra smeltes, at det finnes store mengder bakterier som produserer metan slik at den slippes ut med visse mellomrom, sier Tandberg.

Forskerne drømmer om selv å kunne komme på Mars overflate for å ta planeten nærmere i øyesyn. Dette er da også det langsiktige målet til NASA.

Du kan delta med dine kunnskaper på NASAs nettsted Be a Martian. Den neste romsonden, «Mars Science Laboratory», sendes opp i 2011, vil den ha med seg instrumenter som kan bringe oss videre i jakten på Mars' historie. For tiden testes en del av det utstyret som skal til Mars på Svalbard, hvor det også er iskaldt og goldt.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.