Mektige krefter jobber imot presidentens klimaplaner på hjemmebane.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
JOBBER MOT: Senator James Inhofe fra Oklahoma tror ikke på menneskeskapt, global oppvarming. Foto: AP/ SCANPIX.
PÅ GJERDET: Senator George Voinovich fra Ohio har ikke bestemt seg for hva han vil stemme om klimaloven. Foto: AFP/ SCANPIX.
USAS LØFTE:
• 17 prosent kutt fra 2005-nivå innen 2020, betinget av den endelige lovgivningen i Kongressen og at store u-land som India og Kina bidrar med konkrete utslippsmål.
• Klimaloven skal debatteres i Senatet til våren.
• Dersom den blir vedtatt, går den videre til et utvalg der representanter fra både Huset og Senatet skal diskuter et felles forslag. Representantene går tilbake til hvert sitt kammer for å stemme.
• Deretter går loven til det Hvite Hus der Obama skal signere den. Først da kan Obama gå med på internasjonale, tallfestede forpliktelser.
• Klimaloven skal debatteres i Senatet til våren.
• Dersom den blir vedtatt, går den videre til et utvalg der representanter fra både Huset og Senatet skal diskuter et felles forslag. Representantene går tilbake til hvert sitt kammer for å stemme.
• Deretter går loven til det Hvite Hus der Obama skal signere den. Først da kan Obama gå med på internasjonale, tallfestede forpliktelser.
Barack Obama deltar mot slutten av klimatoppmøtet i København for å forklare og forsvare USAs klimapolitikk. For noen uker siden kom han med et foreløpig klimaløfte fra USA: Tre - fire prosents kutt fra 1990-nivå innen 2020. Responsen var blandet, mange hadde ønsket seg mer.
Tøffe kamper
Men Obama har tøffe klimakamper som må vinnes hjemme, før han kan få til det han vil.
- Det å få klimaloven gjennom i Senatet er det viktigste målet til Obama, men også det vanskeligste, sier USA-forsker Guri Bang ved CICERO.
Midt i finanskrisen fikk Obama raskt gjennomslag for milliardsubsidier til nye, grønne arbeidsplasser. Det skal stimulere næringslivet til å gå fra kullsvart til grønt over noen tiår. Mindre populært er en lov som setter en pris på utslipp av CO2. USA er svært avhengig av fossile brennstoff.
Får til «noe»
Ole Moen tror Obama får til «noe».
- Ja, han har lagt så mye prestisje i dette at jeg tror han får gjennom noe ut på vårparten. Men at det blir særlig omfattende, har jeg vondt for å tro. Det blir for kostbart for amerikansk industri. Men det han allerede har lovet, går igjennom, sier Moen.
Guri Bang vil ikke spå.
- Jeg tør ikke tippe hvordan det vil gå. Men det blir vanskeligere jo nærmere det kommer senatsvalget, mener hun.
Trenger 60 stemmer
Per nå ligger 41 delstater an til å si ja, 27 sitter på gjerdet, mens 32 trolig vil stemme nei, ifølge Bang.
Moen mener dette er helt åpent.
- Det eneste som er klart, er at Obama trenger 60 stemmer.
Må pynte med intensiver
Skillelinjene i Senatet følger parti og delstatsinteresser. På ja-sida er det flest demokrater fra delstater uten interesser som vil bli økonomisk rammet. På nei-sida er det flest republikanere med delstatsinteresser innenfor kull, olje, energiintensiv industri og landbruk. I midten sitter de som ser klimaproblemet, men som også ser at de kan bli rammet. Lobbyistene på begge sider er sterke. Utfordringen for Obama og demokratene blir å gjøre klimaloven spiselig for flest mulig, uten å gå på akkord med miljøet. Kullindustrien er lovet 100 milliarder til forskning og utvikling av karbonfangst- og lagring og satsing på renere kull. Kjernekraftindustrien er lovet samme sum.
• DETTE HAR OBAMA KLART:
- Vedtatt Recovery Act en økonomisk pakke på 787 milliarder dollar, hvorav 80 milliarder skal gå til grønne energi-tiltak.
- Fremskyndet med fire år en effektivitetspakke for biler, som skal føre til mindre utslipp.
- Justert opp energistandarder for produkter som mikrobølgeovner og oppvaskmaskiner.
• DETTE VIL HAN:
- Bruke 150 milliarder dollar over 10 år på fem millioner nye, grønne jobber.
- Vedta klimalov med: Kvotehandelssystem, renere produksjon av kull, 100 milliarder dollar til forskning og utvikling av karbonfangst- og lagring, 100 milliarder dollar til kjernekraft.
• DISSE JOBBER MOT KLIMALOVEN:
- Senatorer: James Inhofe — republikaner fra Oklahoma som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.
- Kit Bond — republikaner fra Missouri
- Mitch McConnell — republikaner fra Kentucky
- Sterke lobbyister: US Chamber of Commerce (tilsvarende norske NHO), Edison Electric Institute, American Coalition for Clean Coal Electricity, National Mining Association, Farm BureauIndustrier: Prosessindustrien, kullindustrien, kraftsektoren, landbruket.
• DISSE STATENE FRYKTER LOVEN MEST:
Et tredvetalls stater i Midtvesten, Sørstatene og det såkalte "Rustbeltet".
• DISSE STØTTER OBAMA:
Senatorer: John Kerry — demokrat fra Massachussets
- Barbara Boxer — demokrat fra California
- Joe Lieberman — demokrat fra Connecticut.
- Sterke lobbyister: Miljøorganisasjonene National Resources Defense Council og Environmental Defence Fund, industrikoalisjonen United States Climate Action Partnership
- Industrier: Bio-, sol-, sol-, vind- og kjernekraftindustrien
• DISSE SITTER PÅ GJERDET:
- Senatorene George Voinovich, republikaner fra Ohio.
- Blanche Lincoln, demokrat fra Arkansas.
- Lisa Murkowski, republikaner fra Alaska.
Tøffe kamper
Men Obama har tøffe klimakamper som må vinnes hjemme, før han kan få til det han vil.
- Det å få klimaloven gjennom i Senatet er det viktigste målet til Obama, men også det vanskeligste, sier USA-forsker Guri Bang ved CICERO.
Midt i finanskrisen fikk Obama raskt gjennomslag for milliardsubsidier til nye, grønne arbeidsplasser. Det skal stimulere næringslivet til å gå fra kullsvart til grønt over noen tiår. Mindre populært er en lov som setter en pris på utslipp av CO2. USA er svært avhengig av fossile brennstoff.
Får til «noe»
Ole Moen tror Obama får til «noe».
- Ja, han har lagt så mye prestisje i dette at jeg tror han får gjennom noe ut på vårparten. Men at det blir særlig omfattende, har jeg vondt for å tro. Det blir for kostbart for amerikansk industri. Men det han allerede har lovet, går igjennom, sier Moen.
Guri Bang vil ikke spå.
- Jeg tør ikke tippe hvordan det vil gå. Men det blir vanskeligere jo nærmere det kommer senatsvalget, mener hun.
Trenger 60 stemmer
Per nå ligger 41 delstater an til å si ja, 27 sitter på gjerdet, mens 32 trolig vil stemme nei, ifølge Bang.
Moen mener dette er helt åpent.
- Det eneste som er klart, er at Obama trenger 60 stemmer.
Må pynte med intensiver
Skillelinjene i Senatet følger parti og delstatsinteresser. På ja-sida er det flest demokrater fra delstater uten interesser som vil bli økonomisk rammet. På nei-sida er det flest republikanere med delstatsinteresser innenfor kull, olje, energiintensiv industri og landbruk. I midten sitter de som ser klimaproblemet, men som også ser at de kan bli rammet. Lobbyistene på begge sider er sterke. Utfordringen for Obama og demokratene blir å gjøre klimaloven spiselig for flest mulig, uten å gå på akkord med miljøet. Kullindustrien er lovet 100 milliarder til forskning og utvikling av karbonfangst- og lagring og satsing på renere kull. Kjernekraftindustrien er lovet samme sum.
• DETTE HAR OBAMA KLART:
- Vedtatt Recovery Act en økonomisk pakke på 787 milliarder dollar, hvorav 80 milliarder skal gå til grønne energi-tiltak.
- Fremskyndet med fire år en effektivitetspakke for biler, som skal føre til mindre utslipp.
- Justert opp energistandarder for produkter som mikrobølgeovner og oppvaskmaskiner.
• DETTE VIL HAN:
- Bruke 150 milliarder dollar over 10 år på fem millioner nye, grønne jobber.
- Vedta klimalov med: Kvotehandelssystem, renere produksjon av kull, 100 milliarder dollar til forskning og utvikling av karbonfangst- og lagring, 100 milliarder dollar til kjernekraft.
• DISSE JOBBER MOT KLIMALOVEN:
- Senatorer: James Inhofe — republikaner fra Oklahoma som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.
- Kit Bond — republikaner fra Missouri
- Mitch McConnell — republikaner fra Kentucky
- Sterke lobbyister: US Chamber of Commerce (tilsvarende norske NHO), Edison Electric Institute, American Coalition for Clean Coal Electricity, National Mining Association, Farm BureauIndustrier: Prosessindustrien, kullindustrien, kraftsektoren, landbruket.
• DISSE STATENE FRYKTER LOVEN MEST:
Et tredvetalls stater i Midtvesten, Sørstatene og det såkalte "Rustbeltet".
• DISSE STØTTER OBAMA:
Senatorer: John Kerry — demokrat fra Massachussets
- Barbara Boxer — demokrat fra California
- Joe Lieberman — demokrat fra Connecticut.
- Sterke lobbyister: Miljøorganisasjonene National Resources Defense Council og Environmental Defence Fund, industrikoalisjonen United States Climate Action Partnership
- Industrier: Bio-, sol-, sol-, vind- og kjernekraftindustrien
• DISSE SITTER PÅ GJERDET:
- Senatorene George Voinovich, republikaner fra Ohio.
- Blanche Lincoln, demokrat fra Arkansas.
- Lisa Murkowski, republikaner fra Alaska.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen