BOK: Liv og død. Lys og mørke. Dag og natt — også i eksistensiell forstand. Anders Malm, som debuterer med ti tekster med den upretensiøse betegnelsen fortellinger, har med «Våkenetter» valgt en meget dekkende tittel for de ikke sjelden underliggjørende historiene sine.

De er befolket av ofte ensomme mennesker preget av savn, som befinner seg ved viktige overganger i livet eller i dramatiske situasjoner. Kompliserte følelser spilles ut under spesielle, gjerne dystre, forhold. Noen har mistet nære slektninger, andre ser medmennesker dø, atter andre er selv i ferd med å miste livet under grusomme omstendigheter.

Felles har mange av fortellingene at de bryter med den tradisjonelle realismen og beveger seg ut i det drømmeaktige, der ting skjer som befinner seg på god avstand fra det vi vanligvis oppfatter som virkelig: En mann snakker med sin avdøde mor i telefonen, en annen påstår at han vikler seg fast i lange tråder som snor seg nedover kroppen hans. Figurene blir del av hendelser de ikke overskuer — en tillitsvalgt i en bedrift blir plutselig og mot sin vilje og forståelse fanget i den umulige rollen som en slags Snåsamann.

Malm skriver fint om dette halvopplyste landskapet mellom natt og dag — litteratur noir, kaller forlaget det — der rare, uforklarlige ting skjer. Men ordentlig engasjert klarer han aldri å gjøre meg. Kvaliteter til tross, mangler fortellingene kraften og dybden som gjør at de for alvor berører eller setter tankene i sving.