- Iskald vitenskapskynisme, skriver mobilstrålingsrådgiver Walter Kraus svarer på kritikken.

Tips oss 2400
- GRUNN TIL Å VÆRE BEKYMRET FOR VÅRE BARN: Walter Kraus skriver i dette innlegget at dde foreliggende indikasjoner på kreftrisiko ved mobilbruk er alvorlige nok for å være bekymret for våre barn. 
Foto: Berit Keilen / Scanpix
MODELLKLARERT

- GRUNN TIL Å VÆRE BEKYMRET FOR VÅRE BARN: Walter Kraus skriver i dette innlegget at dde foreliggende indikasjoner på kreftrisiko ved mobilbruk er alvorlige nok for å være bekymret for våre barn. Foto: Berit Keilen / Scanpix MODELLKLARERT

SVARER PÅ KRITIKKEN: Mobilstrålingerådgiver Walter Kraus mener det er all grunn til å ta mobilstråling alvorlig. Foto: Spartacus

SVARER PÅ KRITIKKEN: Mobilstrålingerådgiver Walter Kraus mener det er all grunn til å ta mobilstråling alvorlig. Foto: Spartacus

ANBEFALER LAVERE GRENSEVERDIER: I sin nye bok anbefaler Walter Kraus at norske myndigheter senker grenseverdiene for stråling fra mobiler. Foto: Spartacus

ANBEFALER LAVERE GRENSEVERDIER: I sin nye bok anbefaler Walter Kraus at norske myndigheter senker grenseverdiene for stråling fra mobiler. Foto: Spartacus

Les også:
Slakter ekspert på mobilstråling
- De er en liten klubb, alle kjenner alle
• Mener faren ved stråling er mikroskopisk

På Dagbladets nettsider er jeg blitt kritisert av ekspertene Vistnes og Oftedal for å trekke fram kun studier som viser negativ helseeffekt av mobilstråling, men for å ignorere de studier som ikke viser effekt.

Min kilde er Bioinitiativ-rapporten, noe jeg allerede har opplyst om i min bok «Mobilstråling.»

Hadde Vistnes og Oftedal lest rapporten riktig ville de ha oppdaget at den er en meta-analyse, dvs. en sammenfattende analyse av alle relevante studier (både grunnfunn og replikasjoner) fram til året 2007.

Det innbefatter også de relevante studier som ikke viser effekt.

Jeg er litt bekymret over nivået i det norske ekspertmiljøet som kritiserer meg, fordi dette burde ekspertene ha visst.

Ved nærmere analyse viser det seg at våre eksperter har en betydelig del manglende kunnskaper.

Siden 2007 er det kommet flere nye studier som også viser økt kreftrisiko.

Ved siden av Hardell sine studier som angir en enda tydeligere kreftrisiko1,2 enn de studier jeg har referert til i boken, bekrefter også flere resultater ved Interphone-studiene (WHO-program med 16 studier fra 13 land) økt forekomst av kreft ved lengre bruk av mobil.

Selv om Interphone-studien har sine svakheter, er det verd å legge merke til funnene. Særlig interessant er en nylig gjennomført meta-analyse3,4 av 23 studier som undersøker problemstillingen mobilstråling og kreft hvor tilsammen 38.000 mennesker ble undersøkt.

Ved overfladisk lesning kunne det ikke finnes noen sammenheng. Men en nærmere analyse kom fram til et helt annet resultat. 8 av disse studiene ble gjennomført med større vitenskapelige krav, og alle disse studiene viste høy kreftrisiko. I motsetning til de andre studiene ble disse åtte høy-kvalitets-studier gjennomført som blindstudier. Ved alle 23 studiene ble forsøkspersonene spurt av forskere om deres mobilbruk. Bare i de åtte høy-kvalitets-studiene visste ikke forskerne hvem som var i kontrollgruppen (ingen kreftutvikling) og hvem som hadde fått kreft. Slik ble det utelukket at forskernes informasjon om forsøkspersonene samt deres egne holdninger og ønsker influerer resultatene.

Sjul av av høy-kvalitets-studiene ble gjennomført av Hardells forskergruppe.

Oftedal kritiserer at Hardell har fått jevnt over sine egne studier høyere tall for risiko. Resultatet av den over nevnte meta-analysen kan være en forklaring på det.

En annen forklaring kan være at Hardell i sine studier inkluderte ikke bare mobiltelefoner, men også trådløse hustelefoner. Trådløse hustelefoner brukes i lengre tid og oftere enn mobiltelefoner og i tillegg til disse. Derfor kan en kombinasjon av begge typer trådløse telefoner i Hardells studier være ansvarlig for en høyere kreftrisiko i forhold til de studier som kun undersøker bruk av mobiltelefoner.

De fleste forskere har ikke tatt hensyn til dette aspektet.

De norske ekspertene Vistnes og Oftedal kommer også med påstander om at jeg har brukt feil tallmaterial for å beskrive økning av kreftrisiko, ikke kan lese statistikker riktig eller kildene mine er dårlig og at det mangler referanser.

Hadde de lest min bok riktig, ville de ha oppdaget at jeg faktisk har nevnt referansen: Bioinitiativ-rapporten.

Tallene som ble kritisert av Oftedal, er blitt tatt av en meta-analyse gjort i felleskap av forskerne Hardell, Mild og Kundi5. Jeg har konfrontert Hardell med Oftedals kritikk. Hans svar:

Det är vanligt att skriva att riskökningen är 200 % motsvarande 2 gånger ökad risk, 2,5 ggr ökad risk motsvarar 250 %. Påståenden av det slag Oftedal lyfter fram tjänar bara till att förvirra begreppen och har inget med sakfrågan att göra.

Enten er det rett og slett sviktende kunnskaper eller så finnes ideologiske grunner for at norske eksperter foretrekker å benekte enhver sammenheng mellom kreft og trådløs kommunikasjon.

Stadig nye og bedre gjennomførte studier bekrefter en reell fare for betydelig økt kreftrisiko. Derfor er det uforsvarlig å ignorere at det finnes i det minste indikasjoner på alvorlige patologiske effekter etter lengre bruk av trådløse telefoner. Det har f.eks. den franske regjeringen forstått.

Kreftforskeren Hardell snakker om et «konsistent mønster for kreft».

Vi må for all del ikke glemme at de vitenskapelige studier som foreligger i dag svarer ikke helt til aktuelle tilstander i samfunnet. Det har følgende årsaker:

•  Studiene undersøker mennesker som ikke har brukt mobil som barn (senere introduksjonsalder enn i dag)
• De undersøker mennesker som levde i en tidsperiode med mindre bruksfrekvens enn i dag, (bruk av trådløs teknologi har økt betydelig de siste årene)
• De undersøkte personer var heller ikke utsatt fra småbarnsalderen av for den typen økt fysikalisk miljøforurensning som finnes i dag, både hjem og i det offentlige rommet.

Selv om konklusjonen «mobilbruk fører til kreft» ikke kan trekkes med full vitenskapelig sikkerhet, er de foreliggende indikasjoner på kreftrisiko alvorlig nok for å være bekymret for våre barn.

Generasjonen som vokser opp nå blir eksponert allerede før fødselen. Det starter med strålingen fra den gravide mammas laptop og forsetter med den trådløse hustelefonen så snart de første taleevner er utviklet, og går videre til voksen alder.

Denne generasjonen bruker også oftere trådløs teknologi enn generasjonene før, og er utsatt for en sterkere fysikalsk miljøforurensning enn alle generasjoner før.

Når det viser seg målbar kreftrisiko i en generasjon som var mindre utsatt, må vi regne med at påkjenningen denne generasjonen er utsatt for, fører til en ytterligere økning av kreftrisiko.

Det er uansvarlig å forkaste preventive tiltak, særlig fordi ingen generasjon før har vært påvirket av mobilstråling på en slik måte som den generasjonen som vokser opp nå.

Det er vanskelig å forstå at våre barn skal brukes som vitenskapelige forsøkskaniner for uopplyste forskere. Jeg opplever det enten som mangel på kunnskap eller som iskald vitenskapskynisme å vente på et enda større antall krefttilfeller.

Kilder:
1) Epidemiological evidence for an assiciation between use of wireless phone and tumor diseases, Hardell, Carlberg, Mild, Pathophysiology, 16, 2009.
2) Mobile phones, cordless phones and the risk for brain rumours, Hardell, Carlberg, International Jounal of Oncology, 35, 2009.
3) Mobile Phone Use and Risk of Tumors: A Meta-Analysis, Moskowitz et at, Journal of Clinical Oncology, Oct. 2009.
4) Los Angeles Times, Analysis of cellphone studies finds tumor risks.
5) Bioinitiative-report, side 317ff.