Ingen forurenser mer enn Statoil-sjef Helge Lund (47). Plager det ham?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Helge Lund
Født: 16. oktober 1962 i Bærum.
Familie: Gift med Else-Cathrine Lund, to barn.
Bor: Nordberg i Oslo.
Hva gjør jeg om ti år? —Ti år er både rett rundt hjørnet og en evighet. I min jobb må jeg tenke langsiktig, men samtidig være forberedt på raske endringer. Gjør jeg noe annet enn idag, håper jeg det er en jobb med et internasjonalt perspektiv.
Dette provoserer meg: —Lettvint og usaklig argumentasjon.
Min beste egenskap:—Jeg er en racer til å bake brød!
Min dårligste egenskap:—Jeg har aldri hørt noen omtale meg som praktisk, og jeg har i alle fall ti tommeltotter.
Drømmeyrke som barn: —Fotballspiller
S iste klesplagg jeg kjøpte:—Jeg skal snart til Husfliden og gjøre innkjøp, jeg liker logoen deres.
Beste nettsted: www.times.com/pages/todayspaper, The New York times papirutgave på nett.
Boka jeg aldri glemmer:—«Da Nietzsche gråt» skrevet av den amerikanske psyikateren Irvin D. Yalom. Den gjorde inntrykk. B
eundrer: —Nelson Mandela.
Favorittprogram: —Ser lite TV, men liker nyheter og utenriksstoff, og kan jeg få med meg en toppkamp med Arsenal så er jeg veldig godt fornøyd.
Familie: Gift med Else-Cathrine Lund, to barn.
Bor: Nordberg i Oslo.
Hva gjør jeg om ti år? —Ti år er både rett rundt hjørnet og en evighet. I min jobb må jeg tenke langsiktig, men samtidig være forberedt på raske endringer. Gjør jeg noe annet enn idag, håper jeg det er en jobb med et internasjonalt perspektiv.
Dette provoserer meg: —Lettvint og usaklig argumentasjon.
Min beste egenskap:—Jeg er en racer til å bake brød!
Min dårligste egenskap:—Jeg har aldri hørt noen omtale meg som praktisk, og jeg har i alle fall ti tommeltotter.
Drømmeyrke som barn: —Fotballspiller
S iste klesplagg jeg kjøpte:—Jeg skal snart til Husfliden og gjøre innkjøp, jeg liker logoen deres.
Beste nettsted: www.times.com/pages/todayspaper, The New York times papirutgave på nett.
Boka jeg aldri glemmer:—«Da Nietzsche gråt» skrevet av den amerikanske psyikateren Irvin D. Yalom. Den gjorde inntrykk. B
eundrer: —Nelson Mandela.
Favorittprogram: —Ser lite TV, men liker nyheter og utenriksstoff, og kan jeg få med meg en toppkamp med Arsenal så er jeg veldig godt fornøyd.
Vi har fått audiens i Statoils aluminiumsgrå kontorkompleks mellom E18 og Oslofjorden. Vi er blitt geleidet gjennom den gigantiske resepsjonen, forbi kantina, bort en gang, og der, ytterst, med fjordutsikt, ligger sannelig en hel restaurant, men vi skal visst enda lenger, og blir ført inn i et rom med sofa, lenestoler og en durende gasspeis. Der venter vi på mannen som er ansvarlig for at 15 millioner tonn CO2 flyr opp i atmosfæren hvert eneste år. Nå skal vi straks legge til at han også er ansvarlig for at 146 milliarder kroner flyr inn i statskassa, det er jo derfor han får ture på som han gjør.
Konsernsjefen i Statoil er en allmektig mann i et lite land. Myndig og krevende innad, anonym og lavmælt utad. Personlige intervjuer er ikke hans greie, for å si det forsiktig, men nå er vi blitt innvilget to timer.
- Nå kommer'n, sier Finn Graff.
- Der kommer han, ja, sier informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad.
Der borte kommer han, og han ser jo ut som han er på vei mot skafottet. Men brått skyter han fart over parketten, han smiler bredt og kommer imot med utstrakt hånd, sier helgelunnhyggli, tar et skritt tilbake, gnir hendene raskt mot hverandre, smeller dem hardt sammen.
- Ja? Deilig med litt sol i dag?
Å, det er så mye å spørre om, men så liten tid. Hvor skal vi begynne? Oljegrusfeltene i Canada? Snøhvit-anlegget i Hammerfest? Oljeleting i nord? CO2-fangst på Mongstad? I Aserbajdsjan? Færøyene? Iran? La oss begynne på Nordberg i Oslo, der Helge Lund denne morgenen våknet opp i sin hvite villa med utsikt over by og fjord. Etter mange år i en tomannsbolig i Bærum, flyttet han dit tidligere i år med sin politijuristkone, sine to barn og fuglehunden Luna, en kleiner münsterländer. Helge Lund er kjent som en grubler, det ligger til familien, og som leder av Statoil våkner han hver eneste morgen til et hav av bekymringer.
- Det første jeg tenkte på i dag? Det var å gjøre dette intervjuet. Det er en risikosport jeg ikke føler meg komfortabel med, sier han, smiler og veksler blikk med informasjonsdirektøren som har satt seg innen hørbar avstand.
La oss få det overstått. Ja, la oss først av alt oppklare rollen til Statoil. Helge Lund er svært opptatt av rammer og roller. Nå lener han seg forover, løfter høyre øyenbryn, og det er noe han skal gjøre mange ganger de neste to timene.
- Statoil er et globalt, børsnotert selskap som har et mandat: Skape langsiktige verdier for våre aksjonærer. På den måten skiller ikke Statoil seg fra andre børsnoterte selskaper. Men så er det noen som stiller spørsmålet: Har Statoil noen ekstra krav siden vi er det selskapet vi er?
- Som 67 prosent statseid og forvalter av nasjonens naturressurser?
- Ja, og min refleksjon er at det blir feil å sette andre krav til oss enn til våre konkurrenter. Men - vi er det største selskapet i Norden og vi arbeider med en ressurs som tilhører folket, og må selvsagt opptre slik at folk har tillit til oss.
- Statoils overordnete mandat er altså å tjene penger til aksjonærene?
- Langsiktige verdier, ja. Det er viktig: Langsiktige verdier. I denne bransjen er det meningsløst å tenke kortsiktig. Vi setter i gang prosjekter som har en levetid på 30, 40, 50 og 60 år.
- Og Statoils kjernevirksomhet er olje og gass?
- Ja, det er der vi har all kompetanse, erfaring og teknologi. Men - vi vil også bruke teknologi og kompetanse til å utvikle oss innen fornybar energi. I første omgang innen offshore vindkraft.
- Men så lenge det finnes oljereserver på jordkloden, vil Statoils kjernevirksomhet være olje og gass?
- Ja, så lenge det er lønnsomt, og så lenge vi innfrir de krav samfunnet setter til oss når det gjelder for eksempel CO2-utslipp.
- Tror du på at vi har en menneskeskapt klimakrise?
- Ja. En overveiende del av de analysene jeg har sett, går i den retning.
- Og olje og gass er hovedårsaken til klimakrisen?
- Jeg tror ikke at vi skal diskutere klimautfordringen isolert, begynner han.
Har man lest noen intervjuer med Helge Lund, vet man hva som kommer nå. Han skal snakke om energiutfordringen.
- Vi har også en energiutfordring, og alle analyser tilsier at olje, gass og kull vil være helt fundamentale elementer i energiforsyningen framover, sier han.
Selvsagt er vi avhengige av hydrokarboner. Hvor hadde vi vært uten olje? Hvor hadde vi vært uten flybensin, traktordiesel og propan til gassgrillen? Hvor hadde vi vært uten asfalt og dynamitt? Nylonstrømper, plastposer, neglelakk og husmaling? Hva hadde Norge vært uten oljeinntekter? Å argumentere mot olje er som å kaste seg ut fra et fjell og argumentere mot tyngdekraften. Men så er det jo denne vesentlige innvendingen: Ting tyder på at olje- og gass undergraver vår eksistens.
- Vi kan vel si at vi har det samme forhold til olje som en alkoholiker har til sprit: Vi vet det er skadelig, men klarer oss ikke uten?
Hele Lund nøler, begynner et annet sted.
- Hele vårt samfunn er bygget opp rundt olje og gass, og vi må ikke tro at dette er noe vi kan bli kvitt fort. Det er selvsagt en ønsket situasjon, men slik er ikke realitetene.
- Du er kjent for å gruble. Grubler du over miljøkrisa?
- Det er klart at jeg grubler over hvilke konsekvenser det får, hvis vi ikke får til en løsning. Men etter grundige analyser av miljøutfordringene og energirealitetene, mener jeg at vi gjør det riktige.
- Hvor alvorlig tror du klimakrisa er? Har vi ti eller femti år?
- Jeg tror den er alvorlig, og at det haster med tiltak. Men - dette er ikke noe ett land eller ett selskap kan løse alene. Vi har hørt nok om ambisjoner og deklarasjoner, nå må vi gjennomføre dem.
- Problemet er kanskje at vi ikke er nok bekymret?
- Det er vanskelig å mobilisere nok kraft, når vi jobber med en problemstilling der konsekvensene ikke er fullt synlige. Det går kanskje saktere enn det burde gjøre, og derfor er møtet i København så viktig. Jeg er helt sikker på at politikerne ikke løser klimaproblemene, men de sitter likevel med nøkkelen til løsningen.
- Og det er?
- Det globale samfunnet må lage et rammeverk som får både produsenter og konsumenter til å endre atferd. Den viktigste delen av løsningen er å sette en høy pris på utslipp av CO2. Det vil stimulere til at vi bruker enda mer penger og hjernekapasitet på å løse energi- og klimautfordringene. En høy CO2-avgift vil stimulere energieffektivisering, fornybar energi og renseteknologi.
- Tenk på hvordan de vil dømme oss om hundre år?
- Ja, det er sikkert en tanke, men den gir oss ikke mye energi nå. Det viktigste er at vi gjør en analyse, og forsøker å løse utfordringene ut fra det. Men det er klart, vi har alle tvil om det går fort nok. Statoil har jobbet mye med karbonlagring og karbonfangst, men vi kan ikke bruke ubegrensete midler, for det svekker selskapet. Akkurat det er en vanskelig balansegang, som jeg tviler mye rundt. Å ekspandere fort og i alle retninger, er ingen god strategi. De som roper at Helge Lund er en miljøsinke, og at vi må løpe fortere og gå bredere, har ikke noe ansvar for investeringsbeslutningene. Det er jeg som må stå til ansvar for de investeringene vi gjør.
Det skal han ha. Statoil er en stor fisk i en liten dam, og det er selvsagt et stort ansvar å lede 30000 medarbeidere i 40 land.
- Å lede en bedrift som Statoil tar mesteparten av tankekraften. Etter hvert har jeg lært meg å leve med de store tallene og de store pengene, men det som jeg tenker mer og mer på, er ansvaret for mennesker som jobber med lettantennelige stoffer i krevende omgivelser. Er sikkerhetsrutinene som de skal? Har vi nok øvelser? Gjør jeg nok? Det grubler jeg mye over.
- Hvordan leder man 30000 mennesker?
- Jeg har selvsagt en god og dyktig organisasjon, men det jeg ofte tenker på: Når skal jeg trekke meg tilbake og se helheten og de store perspektivene? Når må jeg dykke ned, og hvor langt ned må jeg? Gjør vi nok for å utvikle kompetanse? Det er noe jeg aldri har funnet noe eksakt svar på.
- Det påstås at du er en god kommunikator internt?
- Jeg liker å snakke internt, ja.
- Men når du blir intervjuet på tv snakker du tørt og kronglete?
- Ja, he-he. Det er en stor utfordring å kommunisere raskt og presist om komplekse problemstillinger. Når jeg snakker på vegne av bedriften, blir jeg alltid engstelig for at det ikke kommer riktig ut. Da kan jeg nok framstå omstendelig og kronglete. Det er mange som jobber med meg på akkurat det.
Helge Lund blir omtalt som en wonderboy i norsk næringsliv, og det er ikke grenser for hvilke kvaliteter mannen har.
- Jeg skal lese noen karakteristikker som har stått om deg, og så kan du si stopp når det er noe du ikke kjenner deg igjen i: Strukturert, analytisk, disiplinert, lyttende, motiverende, pragmatisk, kunnskapsrik, løsningsorientert, krevende, intens, selvironisk. Altså, du har lov til å si stopp?
- Jeg har meldt pass for lenge siden?
- Utålmodig, grublende, diplomatisk, informativ - og fargeklatt?
- Jeg vil helst ikke karakterisere meg selv, men det siste, sier han, humrer, og ser på informasjonsdirektøren. Han humrer han også.
- Det har jeg aldri hørt før, sier Lund
- Fargeklatt var det jeg som la til. Man får ellers inntrykk at vi har å gjøre med et overmenneske. Kan du bidra med noen karakteristikker for å balansere?
- Altså, du kunne sikkert funnet mange negative karakterstikker. Men skal vi se: Litt sta, kanskje. Og noen vil nok si at jeg er litt for selvstendig. Det kan nok være krevende for dem rundt meg. Men jeg liker å jobbe med mennesker, og hvis du ikke gjør det, bør du ikke bli leder.
- Å være Statoil-sjef er en unntakstilstand?
- Ja, det å være leder i et stort selskap er krevende, og intensiteten blir bare tøffere og tøffere. Av og til reflekterer jeg over det valget jeg har tatt og de begrensninger jobben medfører, men den dagen jeg stiller for mange spørsmål, må jeg si til styret at de må finne en annen. Dette er en rolle som du har i en periode, og derfor har jeg vært bevisst på ikke å endre livsstil. Jeg har de samme vennene, og hvis det er noe som heter Gutteklubben Grei, så vet ikke jeg hva det er. Jeg går ikke på jakt, jeg spiller ikke golf. Det er ikke mitt liv, sier han, legger til:
- Men skal du ha overskudd, må du ha rom rundt deg som skaper trygghet, ro, energi og harmoni. I et slikt perspektiv lever jeg nok et ganske kjedelig liv. Jeg liker best å være sammen med familien, mine søsken og noen få venner. Jeg er såpass trygg på meg selv at jeg at jeg vet at jeg ikke behøver være konsernsjef for å ha et godt liv.
Før Helge Lund kom til Statoil jobbet han for Kjell Inge Røkke. Før det igjen jobbet han for Bjørn Rune Gjelsten. Da Gjelsten fylte 47 år, sa han ettertenksomt til Magasinet: «Mitt største mål nå er å få et litt mer balansert liv. Bli en mer komplett person».
- Du fylte nylig 47 år?
- Ja. Jeg har tenkt mye på de tingene der, men i litt andre sammenhenger. Det er mye fokus på at livet skal være så lett. Jeg tror vi har godt av motstand, at det kan gi energi og kraft til en selv og andre. Et godt liv er ikke nødvendigvis et lett liv.
Helge Lund vokste opp med fire søsken på en gård i Asker. Hans far kom fra Stamsund i Lofoten og ble psykiater. Hans mor er lærer.
- Vi var en haug med barn og det var en forventning hjemmefra om å ta ansvar selv, både i dagliglivet og de valgene vi gjorde.
- Bar barneoppdragelsen preg av at din far var psykiater?
- Han var jo psykoanalytiker i tillegg, men jeg hadde aldri noen følelse av at vi ble analysert. Hver fredag kveld var vi samlet til omelett og diskusjon, og vi har nok diskutert mer Freud enn en gjennomsnittlig familie.
- Du er fra Asker, men er av alle ting Rosenborg-tilhenger?
- Ja, jeg vet ikke om du kjenner til Morset-familien fra Selbu? Helge Morset var faren til en gutt i klassen min, og han var et av mine store forbilder. Han fikk skutt av armen under krigen, og hadde stålarm. I 1971 ringte han og spurte om jeg ville være med på cupfinalen, der Rosenborg spilte mot Brann. Bjørn Wirkola kom inn som reserve, husker jeg, nummer 13. Av og til lurer jeg på hvor mye hjernekapasitet jeg bruker på å huske fotballspillere og resultater fra 70-tallet.
- Nordmenn er autister når det gjelder fotballresultater og skøytetider?
- Jeg husker det bedre enn ting jeg holder på med i dag. Men da fikk jeg et sånt Rosenborg-flagg, og det hang på gutterommet i sikkert 15 år etterpå. Siden har det vært Rosenborg. Og Arsenal. Fotball dreier seg om lojalitet.
Det som preget familien Lund mer enn noe annet, var da Helges lillesøster ble sjuk. Han var sju, hun halvannet år.
- Hun fikk en mutasjon i øynene. De forsøkte å redde synet hennes, og hun gikk gjennom flere operasjoner. Da hun kom hjem fra sjukehuset, hadde hun fått glassøyne. Jeg hadde et bilde av at blinde ikke hadde øyne, og jeg ble så utrolig glad da jeg så at hun hadde øyne. Men jeg skjønte jo fort at det var annerledes.
Søsteren Anne Margrethe ble musiker, og ga ut en CD-plate. Seinvirkninger av stråling førte til stadig nye kreftutbrudd.
- I perioder hadde hun enormt mye smerter. Hun snakket mye om værekraft, og var opptatt av kreftene som ligger i hvert enkelt menneske, spesielt når vi møter problemer og utfordringer. Hun betydde mye for mange. Da er vi tilbake til det vi var inne på i stad: Det å møte motgang, være syk, behøver ikke bety at man ikke kan ha et godt og meningsfullt liv.
Hun døde i 16. mai i fjor, 39 år gammel.
- Hun levde et kort, smertefullt, krevende, men likevel et flott liv, sier han.
Helge Lund har en gang sagt at han like gjerne kunne jobbet i UD eller i en humanitær organisasjon.
- Det var mer et bilde. Jeg er genuint samfunnsorientert, men jeg tror nok jeg bidrar best i en slik posisjon som jeg har nå. Jeg har tenkt på mange forskjellige yrker. Å formidle, synes jeg er gøy, og av og til lurer jeg på om jeg på mine gamle dager skulle gjøre som min mor og bli lærer.
- Du vet at det er et helt annet lønnsnivå der?
- Det å lære bort, synes jeg er veldig spennende og...
- Jeg sa: Du vet at det er et helt annet lønnsnivå der?
- Jeg hørte du sa det, sier han.
- Vi må snakke om lønna di.
- Ja, må vi det?
Selvfølgelig må vi det. Kall det smålig eller pur misunnelse, men ifølge Statoils årsrapport fikk Helge Lund i 2008 en skattbar inntekt på 9.677.000 kroner, inkludert bonus, naturalytelser og langsiktig insentivordning, som det heter.
- Hva får Statoil igjen for disse pengene?
- Jeg synes det er vanskelig å snakke om egne betingelser. Det er en krevende jobb, og jeg forsøker å bruke de egenskapene og kunnskapene jeg har til det beste for Statoil.
- Det hadde du vel også gjort for fem millioner?
- Ja, jeg har aldri ment at lønnen er det eneste som motiverer. Det er en del av totaliteten.
- Du tjener seks ganger mer enn din informasjonsdirektør. Han tjener 1,5 millioner, nær 400.000 mer enn statsministeren. Er det Statoil som betaler for godt, eller er det statsministeren som tjener for lite?
- Jeg tror ikke jeg vil kommentere statsministerens lønn. Vi har sett mange utslag de siste tiåra, spesielt i utlandet, hvor det har vært nivåer på avlønninger og systemer som ikke har en forankring i prestasjoner og realiteter, og jeg har stor forståelse at dette er et tema som debatteres. Jeg tror ikke vi vil finne et lønnsnivå som tilfredsstiller alle. Men det er en god lønn. Og jeg har et stort ansvar.
- Det har statsministeren også?
- Mmm, sier han. Pause.
- Ja, og jeg tror tida er forbi der vi bare kan si at lederlønninger er styrets ansvar. Jeg tror at vi som ledere også må ha et syn på om betingelsene, har aksept og legitimitet.
- Hva bruker du pengene på?
- Det er et godt spørsmål. Jeg lever et relativt nøkternt som jeg har alltid har gjort. Jeg har ei hytte og et hus, og det er det. Jeg tror ikke jeg har noen ekstravagante vaner av noe slag.
Den mest omstridte saken på Helge Lunds skrivebord nå, i hvert fall her i Norge, er oljeboring i nord.
- Er Statoil avhengig av boring i nordområdene?
- Jeg vil ikke bruke sånne absolutter, men det er klart: Får vi ikke tilgang til områder med større potensial, vil det ha betydning for hvordan vi kan utvikle oss i Norge. Jeg mener at vi har lært mye på norsk sokkel gjennom 40 år, og i stedet for at man freder enkelte områder, synes jeg det er mer fornuftig at politikerne setter krav til oss. Klarer vi kravene, får vi tilgang, klarer vi dem ikke, får vi ikke tilgang.
- Utbygging av nordområdene vil være bra for Statoil og Norge, men ikke nødvendigvis for det globale miljøet?
- Jeg er uenig i problemstillingen. I Norge har vi verdens mest CO2-effektive olje- og gassproduksjon?
- Men det er ikke produksjonen som er problemet, det er forbruket?
- Jo, men hvis vi ikke produserer olje og gass i Norge, vil det bli produsert et annet sted. Jeg tror vi må tilbake til Gro Harlem Brundtlands perspektiv fra begynnelsen av 90-tallet. Dette er en problemstilling som må løses globalt.
- Hun sa vel: «Tenke globalt, handle lokalt»?
- Og det gjør vi med blant annet karbonfangst. Men det er klart: Å være et stort selskap i et lite land, setter store krav til hvordan vi agerer. Vi må legge fram det vi mener vi kan få til industrielt og teknologisk, og hvilke muligheter vi tror det ligger i de områdene rent ressursmessig. Til syvende og sist politikerne som avgjør.
- Mange mistror motivene til Statoil?
- Jeg tror at alle forstår at vi har en rolle i dette, det er bare er å erkjenne at det alltid vil være debatt rundt det Statoil gjør, men vi kan ikke være summen av hva alle mener vi skal være. Vi skal lytte, men må sortere ut innspillene ut fra det mandatet vi har.
Informasjonsdirektøren bryter inn. Vi er på overtid. Helge Lund ser på sitt Casio G-Shock-ur. Det er det han bruker når han trener.
- Når jeg stiller på startstreken, så er det for å gjøre det best mulig. Lederskap handler om å utvikle, prestere og heve organisasjonen til et høyere nivå. Det å lede, er å ville, sier han.
- Hvis du bare vil ta vare på det andre har bygget, bør du bli vaktmester.
hop@dagbladet.no
Konsernsjefen i Statoil er en allmektig mann i et lite land. Myndig og krevende innad, anonym og lavmælt utad. Personlige intervjuer er ikke hans greie, for å si det forsiktig, men nå er vi blitt innvilget to timer.
- Nå kommer'n, sier Finn Graff.
- Der kommer han, ja, sier informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad.
Der borte kommer han, og han ser jo ut som han er på vei mot skafottet. Men brått skyter han fart over parketten, han smiler bredt og kommer imot med utstrakt hånd, sier helgelunnhyggli, tar et skritt tilbake, gnir hendene raskt mot hverandre, smeller dem hardt sammen.
- Ja? Deilig med litt sol i dag?
Å, det er så mye å spørre om, men så liten tid. Hvor skal vi begynne? Oljegrusfeltene i Canada? Snøhvit-anlegget i Hammerfest? Oljeleting i nord? CO2-fangst på Mongstad? I Aserbajdsjan? Færøyene? Iran? La oss begynne på Nordberg i Oslo, der Helge Lund denne morgenen våknet opp i sin hvite villa med utsikt over by og fjord. Etter mange år i en tomannsbolig i Bærum, flyttet han dit tidligere i år med sin politijuristkone, sine to barn og fuglehunden Luna, en kleiner münsterländer. Helge Lund er kjent som en grubler, det ligger til familien, og som leder av Statoil våkner han hver eneste morgen til et hav av bekymringer.
- Det første jeg tenkte på i dag? Det var å gjøre dette intervjuet. Det er en risikosport jeg ikke føler meg komfortabel med, sier han, smiler og veksler blikk med informasjonsdirektøren som har satt seg innen hørbar avstand.
La oss få det overstått. Ja, la oss først av alt oppklare rollen til Statoil. Helge Lund er svært opptatt av rammer og roller. Nå lener han seg forover, løfter høyre øyenbryn, og det er noe han skal gjøre mange ganger de neste to timene.
- Statoil er et globalt, børsnotert selskap som har et mandat: Skape langsiktige verdier for våre aksjonærer. På den måten skiller ikke Statoil seg fra andre børsnoterte selskaper. Men så er det noen som stiller spørsmålet: Har Statoil noen ekstra krav siden vi er det selskapet vi er?
- Som 67 prosent statseid og forvalter av nasjonens naturressurser?
- Ja, og min refleksjon er at det blir feil å sette andre krav til oss enn til våre konkurrenter. Men - vi er det største selskapet i Norden og vi arbeider med en ressurs som tilhører folket, og må selvsagt opptre slik at folk har tillit til oss.
- Statoils overordnete mandat er altså å tjene penger til aksjonærene?
- Langsiktige verdier, ja. Det er viktig: Langsiktige verdier. I denne bransjen er det meningsløst å tenke kortsiktig. Vi setter i gang prosjekter som har en levetid på 30, 40, 50 og 60 år.
- Og Statoils kjernevirksomhet er olje og gass?
- Ja, det er der vi har all kompetanse, erfaring og teknologi. Men - vi vil også bruke teknologi og kompetanse til å utvikle oss innen fornybar energi. I første omgang innen offshore vindkraft.
- Men så lenge det finnes oljereserver på jordkloden, vil Statoils kjernevirksomhet være olje og gass?
- Ja, så lenge det er lønnsomt, og så lenge vi innfrir de krav samfunnet setter til oss når det gjelder for eksempel CO2-utslipp.
- Tror du på at vi har en menneskeskapt klimakrise?
- Ja. En overveiende del av de analysene jeg har sett, går i den retning.
- Og olje og gass er hovedårsaken til klimakrisen?
- Jeg tror ikke at vi skal diskutere klimautfordringen isolert, begynner han.
Har man lest noen intervjuer med Helge Lund, vet man hva som kommer nå. Han skal snakke om energiutfordringen.
- Vi har også en energiutfordring, og alle analyser tilsier at olje, gass og kull vil være helt fundamentale elementer i energiforsyningen framover, sier han.
Selvsagt er vi avhengige av hydrokarboner. Hvor hadde vi vært uten olje? Hvor hadde vi vært uten flybensin, traktordiesel og propan til gassgrillen? Hvor hadde vi vært uten asfalt og dynamitt? Nylonstrømper, plastposer, neglelakk og husmaling? Hva hadde Norge vært uten oljeinntekter? Å argumentere mot olje er som å kaste seg ut fra et fjell og argumentere mot tyngdekraften. Men så er det jo denne vesentlige innvendingen: Ting tyder på at olje- og gass undergraver vår eksistens.
- Vi kan vel si at vi har det samme forhold til olje som en alkoholiker har til sprit: Vi vet det er skadelig, men klarer oss ikke uten?
Hele Lund nøler, begynner et annet sted.
- Hele vårt samfunn er bygget opp rundt olje og gass, og vi må ikke tro at dette er noe vi kan bli kvitt fort. Det er selvsagt en ønsket situasjon, men slik er ikke realitetene.
- Du er kjent for å gruble. Grubler du over miljøkrisa?
- Det er klart at jeg grubler over hvilke konsekvenser det får, hvis vi ikke får til en løsning. Men etter grundige analyser av miljøutfordringene og energirealitetene, mener jeg at vi gjør det riktige.
- Hvor alvorlig tror du klimakrisa er? Har vi ti eller femti år?
- Jeg tror den er alvorlig, og at det haster med tiltak. Men - dette er ikke noe ett land eller ett selskap kan løse alene. Vi har hørt nok om ambisjoner og deklarasjoner, nå må vi gjennomføre dem.
- Problemet er kanskje at vi ikke er nok bekymret?
- Det er vanskelig å mobilisere nok kraft, når vi jobber med en problemstilling der konsekvensene ikke er fullt synlige. Det går kanskje saktere enn det burde gjøre, og derfor er møtet i København så viktig. Jeg er helt sikker på at politikerne ikke løser klimaproblemene, men de sitter likevel med nøkkelen til løsningen.
- Og det er?
- Det globale samfunnet må lage et rammeverk som får både produsenter og konsumenter til å endre atferd. Den viktigste delen av løsningen er å sette en høy pris på utslipp av CO2. Det vil stimulere til at vi bruker enda mer penger og hjernekapasitet på å løse energi- og klimautfordringene. En høy CO2-avgift vil stimulere energieffektivisering, fornybar energi og renseteknologi.
- Tenk på hvordan de vil dømme oss om hundre år?
- Ja, det er sikkert en tanke, men den gir oss ikke mye energi nå. Det viktigste er at vi gjør en analyse, og forsøker å løse utfordringene ut fra det. Men det er klart, vi har alle tvil om det går fort nok. Statoil har jobbet mye med karbonlagring og karbonfangst, men vi kan ikke bruke ubegrensete midler, for det svekker selskapet. Akkurat det er en vanskelig balansegang, som jeg tviler mye rundt. Å ekspandere fort og i alle retninger, er ingen god strategi. De som roper at Helge Lund er en miljøsinke, og at vi må løpe fortere og gå bredere, har ikke noe ansvar for investeringsbeslutningene. Det er jeg som må stå til ansvar for de investeringene vi gjør.
Det skal han ha. Statoil er en stor fisk i en liten dam, og det er selvsagt et stort ansvar å lede 30000 medarbeidere i 40 land.
- Å lede en bedrift som Statoil tar mesteparten av tankekraften. Etter hvert har jeg lært meg å leve med de store tallene og de store pengene, men det som jeg tenker mer og mer på, er ansvaret for mennesker som jobber med lettantennelige stoffer i krevende omgivelser. Er sikkerhetsrutinene som de skal? Har vi nok øvelser? Gjør jeg nok? Det grubler jeg mye over.
- Hvordan leder man 30000 mennesker?
- Jeg har selvsagt en god og dyktig organisasjon, men det jeg ofte tenker på: Når skal jeg trekke meg tilbake og se helheten og de store perspektivene? Når må jeg dykke ned, og hvor langt ned må jeg? Gjør vi nok for å utvikle kompetanse? Det er noe jeg aldri har funnet noe eksakt svar på.
- Det påstås at du er en god kommunikator internt?
- Jeg liker å snakke internt, ja.
- Men når du blir intervjuet på tv snakker du tørt og kronglete?
- Ja, he-he. Det er en stor utfordring å kommunisere raskt og presist om komplekse problemstillinger. Når jeg snakker på vegne av bedriften, blir jeg alltid engstelig for at det ikke kommer riktig ut. Da kan jeg nok framstå omstendelig og kronglete. Det er mange som jobber med meg på akkurat det.
Helge Lund blir omtalt som en wonderboy i norsk næringsliv, og det er ikke grenser for hvilke kvaliteter mannen har.
- Jeg skal lese noen karakteristikker som har stått om deg, og så kan du si stopp når det er noe du ikke kjenner deg igjen i: Strukturert, analytisk, disiplinert, lyttende, motiverende, pragmatisk, kunnskapsrik, løsningsorientert, krevende, intens, selvironisk. Altså, du har lov til å si stopp?
- Jeg har meldt pass for lenge siden?
- Utålmodig, grublende, diplomatisk, informativ - og fargeklatt?
- Jeg vil helst ikke karakterisere meg selv, men det siste, sier han, humrer, og ser på informasjonsdirektøren. Han humrer han også.
- Det har jeg aldri hørt før, sier Lund
- Fargeklatt var det jeg som la til. Man får ellers inntrykk at vi har å gjøre med et overmenneske. Kan du bidra med noen karakteristikker for å balansere?
- Altså, du kunne sikkert funnet mange negative karakterstikker. Men skal vi se: Litt sta, kanskje. Og noen vil nok si at jeg er litt for selvstendig. Det kan nok være krevende for dem rundt meg. Men jeg liker å jobbe med mennesker, og hvis du ikke gjør det, bør du ikke bli leder.
- Å være Statoil-sjef er en unntakstilstand?
- Ja, det å være leder i et stort selskap er krevende, og intensiteten blir bare tøffere og tøffere. Av og til reflekterer jeg over det valget jeg har tatt og de begrensninger jobben medfører, men den dagen jeg stiller for mange spørsmål, må jeg si til styret at de må finne en annen. Dette er en rolle som du har i en periode, og derfor har jeg vært bevisst på ikke å endre livsstil. Jeg har de samme vennene, og hvis det er noe som heter Gutteklubben Grei, så vet ikke jeg hva det er. Jeg går ikke på jakt, jeg spiller ikke golf. Det er ikke mitt liv, sier han, legger til:
- Men skal du ha overskudd, må du ha rom rundt deg som skaper trygghet, ro, energi og harmoni. I et slikt perspektiv lever jeg nok et ganske kjedelig liv. Jeg liker best å være sammen med familien, mine søsken og noen få venner. Jeg er såpass trygg på meg selv at jeg at jeg vet at jeg ikke behøver være konsernsjef for å ha et godt liv.
Før Helge Lund kom til Statoil jobbet han for Kjell Inge Røkke. Før det igjen jobbet han for Bjørn Rune Gjelsten. Da Gjelsten fylte 47 år, sa han ettertenksomt til Magasinet: «Mitt største mål nå er å få et litt mer balansert liv. Bli en mer komplett person».
- Du fylte nylig 47 år?
- Ja. Jeg har tenkt mye på de tingene der, men i litt andre sammenhenger. Det er mye fokus på at livet skal være så lett. Jeg tror vi har godt av motstand, at det kan gi energi og kraft til en selv og andre. Et godt liv er ikke nødvendigvis et lett liv.
Helge Lund vokste opp med fire søsken på en gård i Asker. Hans far kom fra Stamsund i Lofoten og ble psykiater. Hans mor er lærer.
- Vi var en haug med barn og det var en forventning hjemmefra om å ta ansvar selv, både i dagliglivet og de valgene vi gjorde.
- Bar barneoppdragelsen preg av at din far var psykiater?
- Han var jo psykoanalytiker i tillegg, men jeg hadde aldri noen følelse av at vi ble analysert. Hver fredag kveld var vi samlet til omelett og diskusjon, og vi har nok diskutert mer Freud enn en gjennomsnittlig familie.
- Du er fra Asker, men er av alle ting Rosenborg-tilhenger?
- Ja, jeg vet ikke om du kjenner til Morset-familien fra Selbu? Helge Morset var faren til en gutt i klassen min, og han var et av mine store forbilder. Han fikk skutt av armen under krigen, og hadde stålarm. I 1971 ringte han og spurte om jeg ville være med på cupfinalen, der Rosenborg spilte mot Brann. Bjørn Wirkola kom inn som reserve, husker jeg, nummer 13. Av og til lurer jeg på hvor mye hjernekapasitet jeg bruker på å huske fotballspillere og resultater fra 70-tallet.
- Nordmenn er autister når det gjelder fotballresultater og skøytetider?
- Jeg husker det bedre enn ting jeg holder på med i dag. Men da fikk jeg et sånt Rosenborg-flagg, og det hang på gutterommet i sikkert 15 år etterpå. Siden har det vært Rosenborg. Og Arsenal. Fotball dreier seg om lojalitet.
Det som preget familien Lund mer enn noe annet, var da Helges lillesøster ble sjuk. Han var sju, hun halvannet år.
- Hun fikk en mutasjon i øynene. De forsøkte å redde synet hennes, og hun gikk gjennom flere operasjoner. Da hun kom hjem fra sjukehuset, hadde hun fått glassøyne. Jeg hadde et bilde av at blinde ikke hadde øyne, og jeg ble så utrolig glad da jeg så at hun hadde øyne. Men jeg skjønte jo fort at det var annerledes.
Søsteren Anne Margrethe ble musiker, og ga ut en CD-plate. Seinvirkninger av stråling førte til stadig nye kreftutbrudd.
- I perioder hadde hun enormt mye smerter. Hun snakket mye om værekraft, og var opptatt av kreftene som ligger i hvert enkelt menneske, spesielt når vi møter problemer og utfordringer. Hun betydde mye for mange. Da er vi tilbake til det vi var inne på i stad: Det å møte motgang, være syk, behøver ikke bety at man ikke kan ha et godt og meningsfullt liv.
Hun døde i 16. mai i fjor, 39 år gammel.
- Hun levde et kort, smertefullt, krevende, men likevel et flott liv, sier han.
Helge Lund har en gang sagt at han like gjerne kunne jobbet i UD eller i en humanitær organisasjon.
- Det var mer et bilde. Jeg er genuint samfunnsorientert, men jeg tror nok jeg bidrar best i en slik posisjon som jeg har nå. Jeg har tenkt på mange forskjellige yrker. Å formidle, synes jeg er gøy, og av og til lurer jeg på om jeg på mine gamle dager skulle gjøre som min mor og bli lærer.
- Du vet at det er et helt annet lønnsnivå der?
- Det å lære bort, synes jeg er veldig spennende og...
- Jeg sa: Du vet at det er et helt annet lønnsnivå der?
- Jeg hørte du sa det, sier han.
- Vi må snakke om lønna di.
- Ja, må vi det?
Selvfølgelig må vi det. Kall det smålig eller pur misunnelse, men ifølge Statoils årsrapport fikk Helge Lund i 2008 en skattbar inntekt på 9.677.000 kroner, inkludert bonus, naturalytelser og langsiktig insentivordning, som det heter.
- Hva får Statoil igjen for disse pengene?
- Jeg synes det er vanskelig å snakke om egne betingelser. Det er en krevende jobb, og jeg forsøker å bruke de egenskapene og kunnskapene jeg har til det beste for Statoil.
- Det hadde du vel også gjort for fem millioner?
- Ja, jeg har aldri ment at lønnen er det eneste som motiverer. Det er en del av totaliteten.
- Du tjener seks ganger mer enn din informasjonsdirektør. Han tjener 1,5 millioner, nær 400.000 mer enn statsministeren. Er det Statoil som betaler for godt, eller er det statsministeren som tjener for lite?
- Jeg tror ikke jeg vil kommentere statsministerens lønn. Vi har sett mange utslag de siste tiåra, spesielt i utlandet, hvor det har vært nivåer på avlønninger og systemer som ikke har en forankring i prestasjoner og realiteter, og jeg har stor forståelse at dette er et tema som debatteres. Jeg tror ikke vi vil finne et lønnsnivå som tilfredsstiller alle. Men det er en god lønn. Og jeg har et stort ansvar.
- Det har statsministeren også?
- Mmm, sier han. Pause.
- Ja, og jeg tror tida er forbi der vi bare kan si at lederlønninger er styrets ansvar. Jeg tror at vi som ledere også må ha et syn på om betingelsene, har aksept og legitimitet.
- Hva bruker du pengene på?
- Det er et godt spørsmål. Jeg lever et relativt nøkternt som jeg har alltid har gjort. Jeg har ei hytte og et hus, og det er det. Jeg tror ikke jeg har noen ekstravagante vaner av noe slag.
Den mest omstridte saken på Helge Lunds skrivebord nå, i hvert fall her i Norge, er oljeboring i nord.
- Er Statoil avhengig av boring i nordområdene?
- Jeg vil ikke bruke sånne absolutter, men det er klart: Får vi ikke tilgang til områder med større potensial, vil det ha betydning for hvordan vi kan utvikle oss i Norge. Jeg mener at vi har lært mye på norsk sokkel gjennom 40 år, og i stedet for at man freder enkelte områder, synes jeg det er mer fornuftig at politikerne setter krav til oss. Klarer vi kravene, får vi tilgang, klarer vi dem ikke, får vi ikke tilgang.
- Utbygging av nordområdene vil være bra for Statoil og Norge, men ikke nødvendigvis for det globale miljøet?
- Jeg er uenig i problemstillingen. I Norge har vi verdens mest CO2-effektive olje- og gassproduksjon?
- Men det er ikke produksjonen som er problemet, det er forbruket?
- Jo, men hvis vi ikke produserer olje og gass i Norge, vil det bli produsert et annet sted. Jeg tror vi må tilbake til Gro Harlem Brundtlands perspektiv fra begynnelsen av 90-tallet. Dette er en problemstilling som må løses globalt.
- Hun sa vel: «Tenke globalt, handle lokalt»?
- Og det gjør vi med blant annet karbonfangst. Men det er klart: Å være et stort selskap i et lite land, setter store krav til hvordan vi agerer. Vi må legge fram det vi mener vi kan få til industrielt og teknologisk, og hvilke muligheter vi tror det ligger i de områdene rent ressursmessig. Til syvende og sist politikerne som avgjør.
- Mange mistror motivene til Statoil?
- Jeg tror at alle forstår at vi har en rolle i dette, det er bare er å erkjenne at det alltid vil være debatt rundt det Statoil gjør, men vi kan ikke være summen av hva alle mener vi skal være. Vi skal lytte, men må sortere ut innspillene ut fra det mandatet vi har.
Informasjonsdirektøren bryter inn. Vi er på overtid. Helge Lund ser på sitt Casio G-Shock-ur. Det er det han bruker når han trener.
- Når jeg stiller på startstreken, så er det for å gjøre det best mulig. Lederskap handler om å utvikle, prestere og heve organisasjonen til et høyere nivå. Det å lede, er å ville, sier han.
- Hvis du bare vil ta vare på det andre har bygget, bør du bli vaktmester.
hop@dagbladet.no
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen