Litteraturhuset i Oslo i går kveld: En fullsatt sal følger musestille samtalen mellom Norges nye litterære rockestjerne, Karl Ove Knausgård, og hans mangeårige kollega, venn og sparringspartner, Tore Renberg. I etasjene over følger enda flere dypdykket i Knausgård univers via storskjermer.

Etterpå danner de lang kø for å sikre seg hans signatur i nykjøpte første bind av forfatterens livsverk «Min kamp».

- Dette er skummelt og helt fantastisk på samme tid, beskriver Knausgård for Dagbladet.

Skummelt, fordi forfatteren som nylig ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for 2010 hevder at han er et «privat menneske». Helst ville han nå ha sittet hjemme i Sverige og skrevet på de to siste bindene av «Min kamp».

Tredje bind kom nylig i bokhandlene, også den bejublet av de fleste kritikere. Nå sendes straks fjerde bind til trykkeriet.

Les Dagbladets anmeldelse av «Min Kamp 2» her.

Neste bind ferdig
Knausgård har utlevert sin nære familie og sine venner — og blitt møtt med trussel om søksmål. Nå drar han skrustikka ytterligere til i romanen som omhandlet tida på gymnas i Kristiansand.

- Fjerde roman som kommer i februar, blir helt annerledes og en veldig ekstrem roman, røpet forfatteren i samtalen med Renberg.

Overfor Dagbladet ville han ikke utdype dette nærmere.

- Nå synes jeg at alle bindene har vært ekstreme, men det er mer nerve i den neste boka. Han tar den lenger ut enn i bind tre, sier forlegger Geir Berdahl.

- Grenser er farlige
I samtalen med Tore Renberg fortalte også Knausgård at han har dårlig hukommelse, og bruker «Min kamp» som en slags rekonstruksjon av hendelsene i livet.

Forfatteren hevdet også å ha grenser; han kunne gått lenger i utleveringen av sine nærmeste. Likevel har han ikke noen problemer med å se at skildringene av privatlivet er «umoralske».

- Jeg sier hele tida til meg: «Kan det være så farlig at jeg skriver dette?». Grenser er farlige, fortalte Knausgård.

- Reaksjonær
Tore Renberg synes det er oppsiktsvekkende at ingen kritikere har tatt tak i Knausgårds reaksjonære og konservative holdninger i «Min kamp».

- Du er Norges første konservative forfatter, og ingen har tatt deg for det, sa Renberg.

Knausgård fulgte opp med å medgi at kameraten har helt rett, og ga selv følgende sterke illustrasjon på sin konservatisme:

- Jeg kan få tårer i øynene av å se på kunst, men jeg får ikke tårer i øynene av å se mine egne barn — ikke på den måten.