EN AV DE FÅ spillseriene som virkelig har klart å ta Nintendo DS-funksjonene ordentlig i bruk, er «The Legend of Zelda»-spillene.

I «Phanton Hourglass» styrte vi Link gjennom et langt og spennende eventyr med DS-pennen, og stadig vekk var det lett å la seg forbløffe over hvor lettstyrt spillet var på den trykksensitive skjermen, samtidig som spillet hadde en tyngde uten å være for gimmickaktig.

NÅR SPILLSERIEN nå vender tilbake på den håndholdte maskinen, følges vinneroppskriften fra «Phantom Hourglass» opp på alle punkter.

Denne gangen er det imidlertid ikke bøljan blå som skal finkjemmes etter hemmeligheter, skatter og stadig nye leketøy, men et stort, fortryllet landområde.

DEN LETTESTE måten å komme seg fram og tilbake på her, er å kjøre tog, noe du kommer til å gjøre mye gjennom spillets gang.

Spillets unge helt (Link om du vil) er denne gangen en nyutdannet lokfører - men togforsinkelsene her oppstår av litt ondere grunner enn defekte signalkabler ved Oslo S.

En mørkefyrste truer nemlig med å overta landet. Hans første steg på veien er å fjerne alle de magiske toglinjene i landet, samt å kidnappe kroppen til prinsesse Zelda.

HELDIGVIS FOR BÅDE Zelda og deg er sjelen hennes i god behold, og denne vil følge deg gjennom spillet som en god hjelper - både når det kommer til småhinting underveis, men også i fysisk form.

Sjelen hennes kan nemlig ta bolig i noen store fantommonstre, og dermed får du god hjelp der det trengs. Det er hele tiden du som styrer hva som skal skje, så her gjelder det å ha oversikt over begge figurene på skjermen.

SOM VANLIG ER spillet preget av kreativ gåteløsning, denne gangen kanskje mer enn tidligere. De store templene du må undersøke er herlig kreativt oppbygget, og du får god hjelp av de mange hjelpemidlene du finner på veien.

Flere av dem vil du kjenne igjen fra før, og felles for dem alle er at de er morsomme å bruke på touchskjermen.

Nytt denne gangen er også en spesiell panfløyte du kan spille forskjellige magiske melodier på ved å blåse i mikrofonen, noe som garantert sikrer et par rare blikk om du spiller på buss, trikk eller tog.

APROPOS TOG: Akkurat som det kanskje ble litt mye båtkjøring i «Phantom Hourglass», vil enkelte muligens synes det blir hakket for mye togkjøring her.

Det er riktignok lagt opp til mange sprell underveis, der du både må beskytte toget mot fiender langs skinnene, eller jakte på kaniner til kaninmannen. Også ting og folk kan transporteres, om du vil.

Om togkjøringen kan bli et ork, gjør det likevel pent lite når resten av spillet går såpass på skinner som det gjør. Dette spillet er et definitivt må-ha for alle nåværende og i disse juletider snart blivende Nintendo DS-eiere.