Norge, Mexico, Storbritannia og Australia la fram felles løsning.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FORHANDLER: Hanne Bjurstrøm leder den norske forhandlingsdelegasjonen. Foto: Krister Sørbø / Dagbladet
Se større kart København
KLIMATOPPMØTET:
• FNs klimatoppmøte i København startet i går, 7. desember og varer til 18. desember.
• Landene skal bli enige om en klimaavtale som skal begrense utslippet av klimagasser for å unngå farlige klimaendringer.
• Det er ventet at alle FNs 192 medlemsland vil delta.
• Landene skal bli enige om en klimaavtale som skal begrense utslippet av klimagasser for å unngå farlige klimaendringer.
• Det er ventet at alle FNs 192 medlemsland vil delta.
• Mer enn 85 statsledere har sagt at de kommer.
• Det totale antallet påmeldte deltakere og pressefolk har nådd grensa på 15 000. Av disse er 5 000 journalister.
• I tillegg kommer flere tusen andre som besøker byen uten akkreditering.
• I tillegg kommer flere tusen andre som besøker byen uten akkreditering.
KØBENHAVN (Dagbladet.no): Blant temaene som den norske delegasjonen på klimatoppmøtet i København har vært i diskusjoner om i dag, er finansiering av klimatiltak i u-land. Dette er et punkt der Norge har engasjert seg sterkt.
Norge la i dag fram et forslag sammen med Storbritannia, Australia og Mexico om et såkalt grønt fond for å finansiere u-landenes tiltak for å tilpasse seg til klimaendringene. Landene har blitt enige om en modell for struktur, oppbygging og langsiktig finansiering av klimatiltak i u-land.
- I dokumentet står ikke hvor mye penger som skal på bordet, sier Bjurstrøm.
- Vi vet at Storbritannia snakket om et beløp tilsvarende det EU har signalisert, hundre milliarder euro i året fram til 2020. Vi snakker om beløp i den størrelsesordenk, sier Bjurstrøm på spørsmål fra Dagbladet om landene har signalisert hvor store summer de ser for seg.
Forslaget tar utgangspunkt i Mexicos forslag om et grønt fond.
Frampå
Det norske forslaget om å auksjonere bort to prosent av klimakvotene til klimatiltak, har ifølge delegasjonen fått en god mottakelse internasjonalt. Det har også Mexicos forslag om et klimafond fått. Sist mandag var statsminister Jens Stoltenberg i samtaler med Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva og Mexicos president Felipe Calderón. Temaet var muligheten for å kombinere de to forslagene, og å få flest mulig land med.
- Vi tenker veldig mye likt. Vi er alle opptatt av å få til et internasjonalt fond. Norge har foreslått at man skal ta en del av verdens utslippskvoter og auksjonere bort til inntekt for u-landene. Fordelene med kvotesystemet er at man kan sette et tak på kvotene og at man får inntekter på dem. Da kan vi øremerke det til u-landene, sa Stoltenberg til Dagbladet sist uke.
Ingen avtale uten finansiering
Han var klar på at det ikke blir noen klimaavtale uten en finansieringsplan.
- Det blir ingen klimaavtale og heller ikke senere uten at den rike og fattige verden blir enige om hvordan klimaavtalen skal finansieres, fortsetter han.Med en finansiering på plass, er det mulighet for at også u-landene blir med på forpliktende utslippskutt. For dem kommer det ikke på talen med tallfestede utslippskutt uten at de rike landene går med på å betale en stor del, sa Stoltenberg.
Norge la i dag fram et forslag sammen med Storbritannia, Australia og Mexico om et såkalt grønt fond for å finansiere u-landenes tiltak for å tilpasse seg til klimaendringene. Landene har blitt enige om en modell for struktur, oppbygging og langsiktig finansiering av klimatiltak i u-land.
Forslaget skal bidra til å løse opp uenigheten på klimatoppmøtet om hvordan slik finansiering skal skaffes og administreres.
— Jeg kan bekrefte at det kommer et initiativ fra disse landene, ikke om beløpet, men om hvordan vi ser for oss finansieringsstrukturen i en ny avtale, sier den norske sjefforhandleren Hanne Bjurstrøm.
Bjurstrøm mener at det er viktige land som her har fått sammen om et forslag.
Dokumentet understreker behovet for forutsigbarhet i en ny avtale og prøver å tilrettelegge for et system som kan gi denne forutsigbarheten.
- Det er veldig positivt at vi har fått disse landene med på et slikt dokument. Tidligere har vi fått støtte fra u-land, sier Bjurstrøm.
Forutsigbarhet
Dokumentet understreker behovet for forutsigbarhet i en ny avtale og prøver å tilrettelegge for et system som kan gi denne forutsigbarheten.
- I dokumentet står ikke hvor mye penger som skal på bordet, sier Bjurstrøm.
- Vi vet at Storbritannia snakket om et beløp tilsvarende det EU har signalisert, hundre milliarder euro i året fram til 2020. Vi snakker om beløp i den størrelsesordenk, sier Bjurstrøm på spørsmål fra Dagbladet om landene har signalisert hvor store summer de ser for seg.
Forslaget tar utgangspunkt i Mexicos forslag om et grønt fond.
- Det vi er særlig fornøyd med fra norsk side er at det er en veldig klar referanse til det norske auksjoneringsforslaget. Det trekkes fram som et forslag som kan være med på bringe fram forutsigbar finansiering framover, sier Bjurstrøm.
Bjurstrøm mener dokumentet er viktig.
- Det kan synes lite ambisiøst, men det er noen veldig viktige momenter i dette dokumentet, spesielt når det gjelder forutsigbarhet. Det er de landene som har vært sentrale i finansieringsdiskusjonen som har lagt fram forslaget, sier Bjurstrøm.
Frampå
Det norske forslaget om å auksjonere bort to prosent av klimakvotene til klimatiltak, har ifølge delegasjonen fått en god mottakelse internasjonalt. Det har også Mexicos forslag om et klimafond fått. Sist mandag var statsminister Jens Stoltenberg i samtaler med Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva og Mexicos president Felipe Calderón. Temaet var muligheten for å kombinere de to forslagene, og å få flest mulig land med.
- Vi tenker veldig mye likt. Vi er alle opptatt av å få til et internasjonalt fond. Norge har foreslått at man skal ta en del av verdens utslippskvoter og auksjonere bort til inntekt for u-landene. Fordelene med kvotesystemet er at man kan sette et tak på kvotene og at man får inntekter på dem. Da kan vi øremerke det til u-landene, sa Stoltenberg til Dagbladet sist uke.
Ingen avtale uten finansiering
Han var klar på at det ikke blir noen klimaavtale uten en finansieringsplan.
- Det blir ingen klimaavtale og heller ikke senere uten at den rike og fattige verden blir enige om hvordan klimaavtalen skal finansieres, fortsetter han.Med en finansiering på plass, er det mulighet for at også u-landene blir med på forpliktende utslippskutt. For dem kommer det ikke på talen med tallfestede utslippskutt uten at de rike landene går med på å betale en stor del, sa Stoltenberg.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen