Les også:
• Hva er sharia?
• Levde etter Bibelens regler i ett år

«SHARIA BLIR INNFØRT I NORGE» hevdes ofte av islamkritikere, som mener muslimer vil fortrenge demokrati og innføre arkaiske, religiøse lover i Europa.

Det er få muslimer som ønsker sharia innført i Norge, men mindretallet av konservative har sine meningsfeller i de store verdensreligionene. Ortodokse troende ønsker at sekulære lover skal forkastes til fordel for religiøse lover.

Denne uka sa den israelske justisministeren Yaakov Neeman at han ønsker å innføre jødisk lov i landet, såkalt halakha, som er den jødiske varianten av sharia. Ordene betyr det samme, nemlig «veien». Dette er de religiøse lovene som lærde gjennom mange hundre år har tolket seg frem til med utgangspunkt i de religiøse bøkene.

- Skritt for skritt vil vi gi innbyggerne i Israel lovene i Toraen og gjøre halakha til landets lover, sa Neeman på en konferanse om jødiske lovgivning denne uka, melder Haaretz. Ministeren legger til at Toraen, altså de fem Mosebøkene, har den komplette løsningen for alle problemer i dagens samfunn.

Kadima-leder Tzipi Livni er sterkt kritisk til forslaget, som hun mener truer demokratiet. Meretz-leder Haim Orons sier utspillet viser den pågående «talibaniseringsprosessen» i Israel. Etter bråket har Justisdepartementet sendt ut en melding der de sier ministeren bare snakket i generelle vendinger om betydningen av jødisk lov i nasjonens liv.

- Det er ikke første gang dette foreslås. Mange ultraortodokse vil nok bifalle dette forslaget, men neppe mange andre, sier religionshistoriker Bente Groth til Dagbladet.

HALAKHA ER JØDISK, RELIGIØS LOV. Utgangspunktet er Mosebøkene, men fasiten finnes ikke lenger her. Lovene omfatter titusener av sider med tolkninger som rabbinere har produsert de siste tusenårene. Det finnes mange konkurrerende fortolkningstradisjoner, og store variasjoner i syn mellom ortodokse, konservative og reformjøder. 

- Dette kan bety at justisministeren mener at den jødiske, religiøse loven også skal gjelde i strafferetten, i økonomiske saker og andre områder hvor man i dag har et moderne lovsystem som ikke passer overens med jødisk lov, sier Groth.

Halakha er inkorporert i deler av israelsk lov. Da Israel ble grunnlagt i 1948 måtte landets første statsminister Ben Gurion inngå flere kompromisser med de troende. Derfor ligger halakha til grunn for familielovgivningen i Israel.

Det betyr blant annet at jøder ikke kan gifte seg med ikke-jøder i Israel. Homofile ekteskap er forbudt. Det finnes ikke noen sekulær form for vigsel. Muslimer i landet må gifte seg hos imamen, mens kristne går til presten. Skilsmisse er vanskeligere å få for kvinner, og også i barnefordelingssaker ligger den ortodokse, rabbinske lovfortolkningen til grunn. Den religiøse loven regulerer også fødsel og død. Arv er imidlertid unntatt, og reguleres av moderne, sekulære lover. Staten finansierer rabbinerdomstolene, samt shariadomstoler og andre religiøse domsstoler.

Israelere som vil gifte seg på andre måter drar gjerne ut av landet. I andre land, som USA, gifter rundt halvparten av jødene seg med ikke-troende.

HVA VILLE ALTOMFATTENDE HALAKHA-LOVER betydd for livet i dag?

Rabbinerne ville fått større makt, de måtte dømme i landets domstoler på grunnlag av religiøse fortolkninger. Ortodokse jøder mener nemlig halakha forbyr sekulære domstoler.

I tillegg kunne man for eksempel forby all bilkjøring på sabatten, regulere klesbruk, forby popkonserter, alkohol, stanse bruk av elektrisitet på hviledagen, strammet inn på etikk og moral.

Landets ortodokse forsøker å leve etter halakha, og mange jøder får deler av regleverket inn med morsmelka. I religiøse familier er de viktigste forpliktelsene matreglene (kosher), og overholdelsen av sabbaten og helligdagene. Innenfor flere av de ikke-ortodokse retningene blir mange av budene ikke lenger ansett som bindende. 

Uansett hvilken tolkning man legger til grunn ville ikke innføring av halakha betydd at alle reglene i Mosebøkene gjenoppsto.

- Jødisk lov har utviklet seg gjennom mer enn 2000 år, og allerede ved vår tidsregnings begynnelse ble den omtolket til å bli mer menneskevennlig av rabbinere. Man kan ikke gå tilbake til Mosebøkene for å finne ut hva jøder gjør i dag, sier Bente Groth.

Allerede for 2000 år siden avskaffet for eksempel rabbinerne steining, pisking, amputasjon og andre straffereaksjoner som Toraen foreskrev.

Fortsatt i dag tolkes lovene. Det har ført til at Israel har konservative lover på noen områder, men liberale på andre. Rabbinerne diskuterer ny teknologi jevnlig. De tillater for eksempel en langt mer liberal bruk av kunstig befruktning enn vi har i Norge.

I DET OVERVEIENDE SEKULÆRE Israel ville halakha-lover betydd store forandringer fordi så få lever etter lovene i dag. 

Bare 10 - 15 prosent av befolkningen er ortodokse og lever etter rabbinsk lov.

Rundt 30 prosent av Israels jøder er ikke-praktiserende.

Rundt 30 prosent feirer helligdager og deltar i noen religiøse aktiviteter, men lever som om de ikke skulle være troende ellers.

Over 20 prosent er arabere.

SELV OM DEN LEVENDE FORTOLKNINGS-TRADISJONEN har ført til at de religiøse lovene er mer moderne enn Mosebøkene, finnes det fortsatt i dag et lite mindretall fundamentalister som hevder Toraens lover er gudgitt, ikke skal fortolkes, men legges til grunn for dagliglivet.

De bruker blant annet tekstene i Mosebøkene politisk.

I Mosebøkene finnes grunnlaget for at troende jøder ser på seg selv som et utvalgt folk. Her står det at de er valgt til å ha en hellig pakt med Gud, at det fra dem skal det komme en Messias.

Blandet med territorielle krav og nasjonalisme blir slike bibeltekster problematiske når de ses på som gyldige religiøse lover av fundamentalister.

Et mindretall av ytterliggående jøder i bosetterbevegelsen i Israel mener for eksempel at det er en religiøs lov at de må fortsette å leve i områder som i dag bosettes av palestinere. For dem er dette en hellig forpliktelse gitt dem i den religiøse loven. I praksis blir palestinerne den største trusselen for at disse settlerne skal kunne fullføre oppgaven sin.

LIKHETEN MELLOM de monoteistiske religionenes skrevne lover og lovtradisjon er påfallende. Både jøde-, kristendommen og islams hellige bøker angir lover som skal gjelde på alle livets områder, og har blant annet det som vi i dag anser som arkaiske straffemetoder.

Grunnen til likheten er at islamsk og jødisk/kristen lov er utviklet ut fra samme tradisjon, særlig fra Hammurabis lov, der for eksempel gjengjeldelsesprinsippet kommer fra. De religiøse lovene er også påvirket av stammelover, samt romerske og persiske lover. Da araberne erobret nytt land fra rundt 650 og 200 år fremover, tok de som oftest over den eksisterende administrasjonen, myntenheten og skattepolitikken fra perserne og romerne.

Bibelens andre Mosebok slår fast at gjengjeldelsesprinsippet skal gjelde:

Men skjer det en ulykke, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, sår for sår, skramme for skramme. Når en mann slår sin trell eller trellkvinne i øyet og ødelegger det, skal han til vederlag for øyet gi dem fri. Slår han ut en tann på sin trell eller trellkvinne, skal han til vederlag for tannen gi dem fri.

Mange vil si at Jesus forsøkte å oppheve dette prinsippet med Bergprekenen. I praksis har kristne land likevel fortsatt med gjengjeldelse opp til våre dager, blant annet gjennom dødsstraff.

ALTOMFATTENDE straffereaksjoner som steining, avskjæring av neser, hender og føtter finnes fortsatt i land som hevder å praktisere den religiøse loven i islam, sharia, som for eksempel Iran.

Grunnlaget finnes i Koranen, som akkurat som Bibelen foreskriver konkrete, bestialske straffemetoder.

Utukt/ekteskapsbrudd (sure 24,2) straffes med hundre piskeslag. Falske anklager om utukt, herunder homofili, (sure 24,4) straffes med åtti piskeslag. Tyveri (sure 5,42), som straffes ved at hendene kuttes av. Landeveisrøveri og opprør (sure 5,37), straffes med døden, avkutting av hender og føtter eller landsforvisning.

Kritikere hevder at sharia er mer arkaisk enn de andre fortolkningstradisjonene, en av årsakene som av og til fremheves er påstanden om at fortolkningsporten til sharia ble stengt rundt år 1000. Men det finnes ikke én «sharia-versjon» som er den offisielle.

- Påstanden om at fortolkninger av islamsk lov stoppet opp rundt år 1000 stemmer ikke. Det er imidlertid riktig at det i sunni-islam i klassisk tid var en debatt om prinsippene for lovtolkninger, spesielt knyttet til en debatt om ijtihad, det vil si den rettslærdes selvstendige tolkning av tekstene. Loven har likevel vært kontinuerlig nytolket frem til denne dag, sier religionshistoriker Kari Vogt til Dagbladet.

I dag fremheves retten til ijtihad av mange muslimske grupper.

- Det finnes imidlertid ikke én religiøs autoritet som flertallet lytter til, og  sunni- og sjiia-islam har ulike prinsipper for tolkning, sier Vogt.

Sharia dekker som halakah religiøse ritualer, men også mange aspekter ved dagliglivet til den troende. I mange land i dag brukes sharia i familielovgivningen, akkurat som i Israel, mens øvrige rettsområder er sekularisert.

Det er få land som legger sin tolkning av sharia til grunn i straffeloven. Blant dem er Iran og Saudi-Arabia.

HVORDAN MOSEBØKENES LOVER ble brukt i praksis fra de ble til for rundt 3000 år siden, vet vi ikke så mye om. Men tekstene har vi fremdeles.

Et humoristisk bidrag har den jødiske, ikke-troende forfatteren A.J. Jackobs gitt. Han har forsøkt å leve etter Bibelens regler i ett år, og da særlig etter reglene i Mosebøkene, som er det samme som jødenes Tora.

Jacobs lot skjegget gro og unngikk klær av blandingsmateriale. Han kunne ikke lyve til noen, ikke en gang til barna eller venner som stilte følsomme spørsmål. Han ofret dadler og oliven til Gud, men ble møtt med sinne da han prøvde å betale tiende ved å spandere kaffe på mannen bak ham i køen på Starbucks.

For å unngå faren for å sette seg et sted hvor en uren, menstruerende kvinne hadde sittet, kjøpte A.J. seg en liten, bærbar stol som han satt på i tbane-vogner og på andre offentlige steder.

Til slutt ble det året han holdt seg unna sex med sin kone flere dager i måneden, til en egen bok. 

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.