Noen forteller alternative historier via dataspill.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
MANGE HELTER PÅ ETT STED: Denne scenen er hentet fra machinima-filmen «Top FPS», der mange spillhelter kjemper om å være den beste.
Årets lister er ikke klare ennå.
TIGER-ANGREPET i «GTA 4» ... kanskje ikke fullt så realistisk.
MANGE HAR NOK forestilt seg hvordan det må ha sett ut da Tiger Woods ble jaget inn i naboens tre av kona Elin - som viste at også hun kunne svinge ei golfkølle.
Episoden ble ikke festet på verken film eller foto, men det stoppet ikke ei taiwansk avis fra å vise hele episoden.
I ET NYHETSINNSLAG, som nå har gått verden rundt på YouTube, fikk vi se både Tiger og en sinna Elin i aksjon - gjenskapt som spillfigurer i «Sims 3».
Også Conan O'Brien viste scenen i sitt «Late Night Show», men da på et litt mer urealistisk og brutalt vis i «Grand Theft Auto IV».
SELV OM DET ikke ofte har vært brukt på denne måten i nyhetssendinger, er det å fortelle historier via dataspill langt fra nytt.
Fenomenet, som gjerne kalles machinima (en slags sammenslåing av machine og cinema), har sakte, men sikkert vokst i omfang de siste ti åra.
Det hele startet på 90-tallet, da flere spill, som «Quake», begynte å gi spillerne mulighet til å ta opp det som skjedde i spillet.
- DATASPILL BLE mer kompliserte, og produsentene ønsket å gi spillerne en «playback»-mulighet, slik som man har med annen sport. Ved å spille inn spillepisoden kunne spilleren studere hva de gjorde, eventuelt hva de gjorde galt, og ikke minst skryte til venner når de fikk det til, forteller Linn Søvig, som i flere år har fulgt machinimafenomenet tett, og i tre år arrangert filmkvelden «Machinima Night» i Bergen.
- Jeg startet med machinimakveldene fordi jeg ønsket å spre budskapet om at det er flotte ting som blir skapt i dataspill. Dataspill har vekket mye kreativitet blant spillere - og det er helt utrolig hva de klarer å få til med effekter og historiefortelling. Men å formidle dette syns jeg er fortsatt en utfordring, sier Søvig.
MACHINIMA SYNES nemlig fortsatt å være en undergrunnsgreie. Den lengstlevende og mest populære serien er «Red vs. Blue», som ble støttet av Microsoft og blant annet distribuert via Xbox Live.
Mye aktivitet foregår på Machinima.com og YouTube, men det er ikke mye som er vist utenfor nettets grenser annet enn en «South Park»-episode som utspilte seg i «World of Warcraft», og en reklame for Coca-Cola - en reklame som strengt tatt ikke er machinima engang.
- DET ER FLERE som ser machinima uten å vite at det er machinima - noe jeg syns er en kompliment til hele sjangeren. Hvor mange så vel ikke «The Internet is for Porn» da den gikk sine runder på nettet? spør Søvig, som ikke er i tvil om at sjangeren vil bli mer populær framover, spesielt nå som avanserte verktøy for machinimaproduksjon er lett å få tak i:
- Jeg tror det vil bli en splittelse mellom de som gjør dette profesjonelt - for de vil øke - og de som gjør dette kun for «gøy». Og ja, vi vil nok få se machinimafilmer på kino snart.
Episoden ble ikke festet på verken film eller foto, men det stoppet ikke ei taiwansk avis fra å vise hele episoden.
I ET NYHETSINNSLAG, som nå har gått verden rundt på YouTube, fikk vi se både Tiger og en sinna Elin i aksjon - gjenskapt som spillfigurer i «Sims 3».
Også Conan O'Brien viste scenen i sitt «Late Night Show», men da på et litt mer urealistisk og brutalt vis i «Grand Theft Auto IV».
SELV OM DET ikke ofte har vært brukt på denne måten i nyhetssendinger, er det å fortelle historier via dataspill langt fra nytt.
Fenomenet, som gjerne kalles machinima (en slags sammenslåing av machine og cinema), har sakte, men sikkert vokst i omfang de siste ti åra.
Det hele startet på 90-tallet, da flere spill, som «Quake», begynte å gi spillerne mulighet til å ta opp det som skjedde i spillet.
- DATASPILL BLE mer kompliserte, og produsentene ønsket å gi spillerne en «playback»-mulighet, slik som man har med annen sport. Ved å spille inn spillepisoden kunne spilleren studere hva de gjorde, eventuelt hva de gjorde galt, og ikke minst skryte til venner når de fikk det til, forteller Linn Søvig, som i flere år har fulgt machinimafenomenet tett, og i tre år arrangert filmkvelden «Machinima Night» i Bergen.
- Jeg startet med machinimakveldene fordi jeg ønsket å spre budskapet om at det er flotte ting som blir skapt i dataspill. Dataspill har vekket mye kreativitet blant spillere - og det er helt utrolig hva de klarer å få til med effekter og historiefortelling. Men å formidle dette syns jeg er fortsatt en utfordring, sier Søvig.
MACHINIMA SYNES nemlig fortsatt å være en undergrunnsgreie. Den lengstlevende og mest populære serien er «Red vs. Blue», som ble støttet av Microsoft og blant annet distribuert via Xbox Live.
Mye aktivitet foregår på Machinima.com og YouTube, men det er ikke mye som er vist utenfor nettets grenser annet enn en «South Park»-episode som utspilte seg i «World of Warcraft», og en reklame for Coca-Cola - en reklame som strengt tatt ikke er machinima engang.
- DET ER FLERE som ser machinima uten å vite at det er machinima - noe jeg syns er en kompliment til hele sjangeren. Hvor mange så vel ikke «The Internet is for Porn» da den gikk sine runder på nettet? spør Søvig, som ikke er i tvil om at sjangeren vil bli mer populær framover, spesielt nå som avanserte verktøy for machinimaproduksjon er lett å få tak i:
- Jeg tror det vil bli en splittelse mellom de som gjør dette profesjonelt - for de vil øke - og de som gjør dette kun for «gøy». Og ja, vi vil nok få se machinimafilmer på kino snart.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen