PÅ EN FJELLTOPP i Atacamaørkenen i Chile står det nye infrarøde teleskopet til ESO - European Southern Observatory. I dag ble de første bildene fra teleskopet offentliggjort.

VISTA-teleskopet, som det heter, har et enormt kamera som nå skal gjennomsøke den sørlige himmelhalvkulen på infrarøde bølgelengder. Det dreier seg om et revolusjonerende infrarødt teleskop med gedigent synsfelt, ekstrem oppløsning og en svært følsom billedbrikke.

Teleskopets hjerte er et tre tonn tungt kamera med 16 spesialdetektorer følsomme for infrarødt lys, det vil si varmestråling. Total oppløsning er 67 megapiksler.

VED Å OBSERVERE I INFRARØDT, altså bølgelengder lengre enn det som det menneskelige øye oppfatter, kan VISTA studere objekter som er nesten umulige å avbilde i synlig lys, typisk fordi de er for kalde, tilslørt av støvskyer eller fordi lyset deres har blitt strukket mot lengre/rødere bølgelengder grunnet universets utvidelse.

For å registrere den svake infrarøde strålingen fra verdensrommet og ikke drukne i varmestråling fra seg selv, må kameraet kjøles ned til minus 200 grader Celsius.

FORDI VISTA ER ET STORT teleskop som også har et stort synsfelt, kan det raskt avbilde svake lyskilder og samtidig dekke et stort himmelområde.

Hvert eneste knips med VISTA rommer et himmelfelt tilsvarende omtrent ti ganger arealet til fullmånen. Teleskopet er i stand til å detektere og katalogisere objekter over hele den sørlige natthimmelen med 40 ganger større følsomhet enn det tidligere infrarøde kartlegginger har gjort.

Astronomene satser på å avdekke haugevis med nye objekter og lage mye mer komplette oversikter over sjeldne og eksotiske objekter på den sørlige himmelhalvkule.

DE NESTE ÅRENE skal VISTA vil bruke nesten all sin tid på å systematisk kartlegge den sørlige natthimmel.

Over de fem første årene skal teleskopet utføre seks store kartlegginger med forskjellige vitenskapelige mål.

Et av prosjektene vil dekke hele den sørlige himmelhalvkulen, mens andre vil undersøke mindre områder i større detalj. VISTA vil gi oss bedre forståelse for naturen, fordelingen og opphavet til stjerner og galakser, kartlegge den tredimensjonale strukturen til vår egen galakse og nabogalaksene De magellanske skyer, samt hjelpe astronomene å forstå universets oppbygning og den mystiske mørke energien og mørke materien.

De enorme datamengdene — typisk 300 gigabytes per natt, eller mer enn 100 terabytes per år — vil strømme inn i ESOs digitale arkiv og bli prosessert til bilder og kataloger ved datasentra i Storbritannia. Alle dataene vil bli offentlige, slik at astronomer verden over kan benytte dem.

• Les mer hos ESO.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.