FOR DE TIDLIGSTE MENNESKENE må ild ha framstått som noe overnaturlig og uforklarlig.

I dag vet vi bedre.

- Det finnes ingen lov i dette universet som ikke spiller inn på disse fenomenene. Det er ingen bedre måte å komme inn i studiet av naturvitenskap enn å se på fenomenene i et stearinlys, sa den legendariske vitenskapsmannen Michael Faraday i 1859.

I DAG TENNES TREDJE LYS i adventsstaken. I dagens «Reale juletriks» ser vi på ett av fenomenene Faraday ofte brukte som eksempel i forelesninger.

La lyset brenne i rundt ett minutt. Blås det ut og stikk lighterflammen inn i røyken noen centimeter over veken. Poof - flammen ser ut til å hoppe og stearinlyset gjenantennes.

ER DET MAGI ELLER ENHJØRNINGER som står bak? Selvsagt ikke.

Et stearinlys fungerer ved at smeltet voks blir dratt opp i veken av kapillarkrefter. Her fordamper voksen og brenner lett på grunn av et enormt overflateareal og rikelig oksygentilgang.

Det er med andre ord voksen - og ikke selve veken - som brenner. Dampen fortsetter å stige en stund etter at du har blåst ut lyset, og tar lett fyr når du på ny tilfører en åpen flamme.

DAGENS KONKURRANSE fortsetter i Faradays stearinlysånd. Vil det lange eller korte lyset i videoen over slukke først? Begrunn svaret og send det i en sms med kodeord JULETRIKS til 2400.

Riktige svar blir med i trekningen av et 300-kroners gavekort på hjemmevitenskapelige produkter fra Vitenwahl.no.

FYSIKER OG VITENSHOWER Andreas Wahl, som tidligere har stått for Dagbladet-serien «Reale triks», preparerer og serverer ett daglig kjøkkenvitenskapelig eksperiment du kan tilberede hjemme fram mot julaften.

Så langt i desember har han blant annet vist papirpropeller, skyhøye skumsprut og brennende spiker.

Her kan du se alle episodene.