Innen tirsdag må fire store problemer løses.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Klimatoppmøtet
• FNs klimatoppmøte i København startet mandag 7. desember og varer til fredag 18. desember.
• Landene skal bli enige om en klimaavtale som skal begrense utslippet av klimagasser for å unngå farlige klimaendringer.
• Det er ventet at alle FNs 192 medlemsland vil delta.
• Landene skal bli enige om en klimaavtale som skal begrense utslippet av klimagasser for å unngå farlige klimaendringer.
• Det er ventet at alle FNs 192 medlemsland vil delta.
• Mer enn 85 statsledere har sagt at de kommer.
• Det totale antallet påmeldte deltakere og pressefolk har nådd grensa på 15 000. Av disse er 5 000 journalister.
• I tillegg kommer flere tusen andre som besøker byen uten akkreditering.
• I tillegg kommer flere tusen andre som besøker byen uten akkreditering.
KØBENHAVN (Dagbladet): - Det er avgjørende å få løst disse problemene innen tirsdag kveld slik at forslag til klimaavtale i størst mulig grad kan være klart til statslederne kommer tirsdag, sier miljøvernminister Erik Solheim.
Han er på klimatoppmøtet i København og har i dag sittet i møte med miljøvernministere fra 50 land.
- Vi skifter gir i forhandlingene for å få i mål en avtale, sier Solheim og lister opp de fire store problemene som må løses.
• Skal Kyoto-protokollen videreføres eller ikke. Norge ønsker å videreføre eller trappe opp forpliktelsene fra Kyoto.
• Hva slags forpliktelser skal u-land som Kina, India, Sør-Afrika, Brasil og Indonesia påta seg.
• Hvordan skal utslippskutt måles og verifiseres slik at det er sikkert at klimatiltak settes ut i live.
• Hvordan skal klimatiltak i u-land finansieres. Her kan det norsk-meksikanske forslaget som ble lagt fram lørdag, bli avgjørende.
- Ved at politikerne nå kommer på banen, trapper vi opp forhandlingene. Vi er nødt til å få ned antallet problemområder, sier den norske forhandlingslederen, Hanne Bjurstrøm.
Hun forteller at det særlig er tre områder hvor Norge har spesielt stor innflytelse.
- Norges viktigste bidrag er finansieringsmodellen og innefor skipsfart og skog. Vi må se hvor vi har muligheter til å ha innflytelse og fokuserer på disse tre områdene fordi det her er realistisk at vi får gjennomslag, sier Bjurstrøm.
Det norsk-meksikanske forslaget til finansieringsmodell fikk en blandet mottagelse på klimatoppmøtet i dag.
- USA ser ut til å være positive til forslag, men flere u-land hadde motforestillinger, sier Solheim.
Det skal være den «mexicanske delen» av forslaget som ikke faller i smak. Det vil si den delen av forslaget som innebærer at alle, også u-land, skal spytte inn statlige penger i et grønt fond. Solheim understreker at u-land likevel i praksis vil få mer ut av fondet enn de spytter inn.
Han er på klimatoppmøtet i København og har i dag sittet i møte med miljøvernministere fra 50 land.
- Vi skifter gir i forhandlingene for å få i mål en avtale, sier Solheim og lister opp de fire store problemene som må løses.
Problemene
• Skal Kyoto-protokollen videreføres eller ikke. Norge ønsker å videreføre eller trappe opp forpliktelsene fra Kyoto.
• Hva slags forpliktelser skal u-land som Kina, India, Sør-Afrika, Brasil og Indonesia påta seg.
• Hvordan skal utslippskutt måles og verifiseres slik at det er sikkert at klimatiltak settes ut i live.
• Hvordan skal klimatiltak i u-land finansieres. Her kan det norsk-meksikanske forslaget som ble lagt fram lørdag, bli avgjørende.
- Ved at politikerne nå kommer på banen, trapper vi opp forhandlingene. Vi er nødt til å få ned antallet problemområder, sier den norske forhandlingslederen, Hanne Bjurstrøm.
Tre områder
Hun forteller at det særlig er tre områder hvor Norge har spesielt stor innflytelse.
- Norges viktigste bidrag er finansieringsmodellen og innefor skipsfart og skog. Vi må se hvor vi har muligheter til å ha innflytelse og fokuserer på disse tre områdene fordi det her er realistisk at vi får gjennomslag, sier Bjurstrøm.
Det norsk-meksikanske forslaget til finansieringsmodell fikk en blandet mottagelse på klimatoppmøtet i dag.
- USA ser ut til å være positive til forslag, men flere u-land hadde motforestillinger, sier Solheim.
Det skal være den «mexicanske delen» av forslaget som ikke faller i smak. Det vil si den delen av forslaget som innebærer at alle, også u-land, skal spytte inn statlige penger i et grønt fond. Solheim understreker at u-land likevel i praksis vil få mer ut av fondet enn de spytter inn.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen