På jobben har du som enkeltperson størst mulighet for å bidra i kampen mot klimaproblemene, mener LO og Unio. I forbindelse med klimatoppmøtet i København lanserer fagforeningene boka «klimavennlige handlinger på arbeidsplassen», med en lang rekke forslag til hvordan hver enkelt arbeidstaker kan bli en «klimaagent» på jobb.

Boka skal brukes over hele landet blant de over en million medlemmene av Unio og LO, i et forsøk på å påvirke bedriftene til å ta et større ansvar for miljøet.

- Det handler om å få til en kobling mellom storpolitikken i klimasaken og hverdagen for folk flest. Vi ønsker å motivere, bevisstgjøre og mobilisere arbeidstakere til å gjøre en innsats for klimaet, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Nøkkelpersoner

Når sjefen skal overtales til å tenke miljø, er det helt avgjørende at ansatte involverer seg, mener fagforeningene.

- Enten det gjelder avfall, utslipp, transport eller strømsparing, har bedriftene mulighet til å gjøre mange miljøvennlige tiltak som kan redusere klimagassutslippene. Og selv om ledelsen har ansvaret, er ansatte og tillitsvalgte nøkkelpersoner. De kjenner arbeidsplassen sin og er derfor godt egnet til å finne de riktige grepene, sier Folkestad.

Boka skal distribueres til tillitsvalgte, som skal få opplæring i klimaspørsmål - og deretter ta med seg kunnskapen i dialog med arbeidsgiver.

- Vi kan ikke pålegge noen å gjøre noe som helst, men oppfordrer ansatte til å engasjere seg for miljøsaken. Slik verden er nå, bør klimaendringer settes på dagsorden på alle arbeidsplasser, mener Folkestad. Drastiske tiltak Færre reiser, mer jobbing hjemmefra, dårligere parkeringsmuligheter, kortere arbeidsuke og lengre arbeidsdager. Unio og LO mener drastiske tiltak må til for å få ned bilbruken til og fra jobb. Ikke alle forslagene fagforeningene fremmer i boka vil vekke like stor begeistring, medgir Unio-lederen.

- Noe av det vi foreslår dreier seg om små endringer folk vil merke svært lite til i jobbhverdagen. Andre forslag vil trolig skape diskusjon og oppleves som inngrep og ulempe. Et eksempel er bilbruk og parkering. Det er selvsagt enkelt å ty til i hverdagen, men vi mener det i langt større grad bør satses på kollektive reiser - gjerne der arbeidsgiver bidrar med månedskort og myndighetene gir skattefordeler til dem som dropper bilen, sier han.

Gjenbruk

Forbruket av varer og tjenester i arbeidslivet bør også bli mer miljøvennlig, påpeker Folkestad.

- Bedriftene bør bruke flere miljømerkede varer, tenke gjenbruksmuligheter av kontormøbler, installere tidsbrytere for å slukke lys og andre tiltak som kan spare klimaet. Her er det mye å hente. Ikke minst bør det legges enda større vekt på kildesortering av avfall, sier Folkestad.

Han er ikke i tvil om at det på sikt vil lønne seg økonomisk for arbeidsplassene å opptre mer miljøvennlig.

- Det vil bli dyrere å forurense enn å være miljøvennlig, og etter hvert vil vi økonomiske virkemidler som avgifter og kvotepriser bli viktigere. Det vil også handle om å bruke skattesystemet for å belønne dem som finner miljøvennlige løsninger, mener Unio-lederen.

Dårlig rykte

Førstesekretær i LO, Ellen Stensrud tror miljøvern kan bli et viktig konkurransefortrinn for bedriftene i framtida, ikke minst vil klimasatsing bli viktigere for virksomhetenes omdømme. Et dårlig klimarykte kan bety at det blir vanskeligere å rekruttere nye ansatte.

- Norsk industri kan ikke konkurrere på lønn, ettersom andre land har mulighet til å produsere billigere varer. Men bedriftene har gode sjanser for positiv omtale ved å ta hensyn til klimaet, sier hun.

Også arbeidsgiverne er på offensiven. Før helgen la NHO fram sitt «klimakompass», et redskap bedriftene kan bruke for å øke bevisstgjøringen om klimautslipp og måle energiforbruket. I dag presenterer NHO bedriftenes klimahandlingsplan for hvordan næringslivet konkret skal klare å nå de offisielle målsettingene om kutt i klimagassutslipp innen 2020.

- Alle vil bidra

- Det spiller ingen rolle om motivasjonen er image, penger eller ønske om å være bedre enn naboen, bare vi gjør noe, mener Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag.

- De fleste av oss ønsker jo å bidra og ta gode valg. Midt oppe i alt snakket om Kyoto-avtalen er det fort gjort å glemme at vi som innbyggere, forbrukere og enkeltpersoner på jobb bestemmer hva som skjer med miljøet vårt. Vi er 24-timers-mennesker, og gode og dårlige vaner vi har hjemme tar vi med på jobb - og omvendt, sier Granaas.