(Dagbladet.no): Eksperter på lungekreft i Norge forbereder nå rutimemessig gentesting av lungekreftsyke. Opptil 1000 personer kan bli testet hvert år, for å avgjøre om de kan ha effekt av en ny medisin som kommer på markedet fra 1. januar 2010.

Legemiddelet Iressa har bare effekt på en gruppe pasienter, som utgjør om lag 10 prosent av lungekreftsyke i Norge.

Men for disse alvorlig syke personene kan medisinen ha en stor forbedrende effekt på kreftsykdommen, viser flere studier.

Rutinemessig testing
Gruppen av lungekreftpasienter som Iressa kan virke på, har en genmutasjon i den såkalte EFG-reseptoren, som er et signalstoff som regulerer cellevekst. Det bidrar til vekst og spredning av kreftsvulsten. Denne genmutasjonen oppstår i selve svulsten, og kan ikke påvises før man blir syk. 

Iressa fungerer ved at det blokkerer aktiviteten i muterte EFG-reseptorer. Det er vist at 70 prosent av de som får legemiddelet, lever betydelig lenger enn de som ikke får behandling. Medisinen angriper kreftcellene målrettet, og gir færre bivirkninger enn vanlig cellegiftbehandling.

For å gi behandling med Iressa, må man teste pasientene som skal få medisinen for om de har denne genmutasjonen, forklarer Stein Sundstrøm. Han er overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim og leder for Norsk lungekreftgruppe.  

- Per i dag har vi ikke noen rutinemessig gentesting, men det må vi ta i bruk nå. Vi må få en konsensus på hvilken test man skal bruke, og hvilke laboratorier som skal tilby den. I første omgang blir det nok laboratorier ved universitetssykehusene, sier Sundstrøm.  

Det er først de siste par årene at det er vist tydelig at effekten av medisinen henger sammen med at man har mutasjonen. Lungekreftgruppen jobber nå med å bestemme hvilken test som skal brukes, og hvor mange som skal testes. Sundstrøm antar at testingen kan være i gang om et halvt års tid.  

Hjelper oftest for ikke-røykere
Det er over 2500 nye tilfeller av lungekreft årlig, hvorav ca 2100 er av såkalt ikke-småcellet type som kan uttrykke denne mutasjonen. Ideelt sett burde man testet alle svulster av ikke-småcellet type. 

- Men i startfasen bør vi begynne med de som mest sannsynlig har mutasjonen.  Dette har også med kostnader å gjøre. Vi vet at for lungekreftsyke med en del spesielle karakteristika kan man ha større treffprosent for mutasjonen, sier han.  

Det er de som har lungekrefttypen adenokarsinom som oftest har genmutasjonen. 40-50 prosent av lungekreftsyke i Norge har denne krefttypen. Det betyr at opp til 1000 nye kreftsyke hvert år kan bli testet. Hver test kan koste fra 1000 til 5000 kroner, som belastes sykehuslaboratoriene selv.

I tillegg viser studier at kvinner og asiater oftere har mutasjonen, og som derfor har effekt av behandlingen med Iressa. I tillegg har de som aldri har røyket mye større sannsynlighet for å ha mutasjonen enn røykere. 45 % av aldri-røykere hadde slike mutasjoner, mot kun 7 % av røykere, ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening fra september i år.

Motstridende resultater
Sundstrøm mener vi uansett er nødt til å gjennomføre en storstilt testing av lungekreftsyke. Per i dag finnes det et annet lignende legemiddel på markedet, Tarceva, og man må ikke testes på forhånd for å få det. Dette er en kostbar behandling som ikke virker på alle som får den.  

I 2003 var Iressa på teststadiet, og mange var håpefulle i forhold til effekten av legemiddelet. I 2004 skrev Dagbladet om kreftpasienten Arne Nesset som opplevde at kreften forsvant etter bruk av legemiddelet, og samme år ble det gjennomført forsøk med medisinen i Norge.

Men mye og kostbar forskning ga motstridende resultater, og i 2005 trakk legemiddelfirmaet Astra Zeneca EU-søknaden for Iressa etter at forskningsresultater ikke viste forbedret overlevelse, ifølge Dagens Medisin. 

Nå har imidlertid medisinen blitt godkjent i Norge, og det er også varslet en søknad fra legemiddelfirmaet om å få den på blå resept, opplyser Legemiddelverket.

The New England Journal of Medicine publiserte i august i år en studie av asiatiske pasienter, som viser at Iressa ga en lenger sykdomsfri overlevelsesperiode sammenlignet med behandling av cellegift. Det er første gang et målstyrt legemiddel i tablettform viser en bedre sykdomsfri overlevelse enn standardbehandling med cellegift.

Framtidas kreftbehandling
Den individualiserte kreftbehandlingen gjør at flere og flere klarer å holde sykdommen i sjakk. Dette er fremtiden innenfor behandling av mange kreftsykdommer, sier Stein Sundstrøm.  

- Dette er et fremskritt for de som har effekt av medisinen. De kan leve i lang tid med behandlingen, og lenger enn de som får cellegift. 

Instituttleder Magne Børset ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU er sikker på at målstyrte legemidler,  mot visse former for kreft er framtida for kreftbehandlingen. Målstyrte legemidler angriper bare kreftceller.

Han peker blant annet på medikamentet Glivec, som har vært en enorm suksess i behandlingen av den sjeldne blodkreftvarianten kronisk myelogen leukemi (KML).

 - Det kommer til å komme flere slike nisjemedikamenter, der man må identifisere undergrupper av krefttyper for ulike medikamenter. Det er framtida, men det kommer til å bli en utfordring for de som driver med diagnostikk, sier Børset.