KABUL/OSLO (Dagbladet): For to år siden ble den afghanske journaliststudenten Sayed Pervez Kambaksh (24) dømt til døden for å ha lastet ned en rapport fra Internett om en tolkning av kvinners rettigheter i forhold til islam og spredte den til sine medstudenter.

Dagbladet har snakket med flere kilder som forteller hvordan den dødsdømte Kambaksh ble tatt ut av fengselet og smuglet ut av Afghanistan ved hjelp av blant annet afghanske forfattere, Kai Eide, den svenske utenriksministeren Carl Bildt, den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre og den norske og afghanske PEN-klubben.

• Les også: Jonas Gahr Støre tok opp saken med Karzai.

Dødsdommen til Afghanistans mest kjente samvittighetsfange, Kambaksh, ble etter hvert omgjort til 20 års fengsel, men 24-åringen var i kontinuerlig livsfare. Da Dagbladet møtte ham i januar i år, satt han på ei celle sammen med sju andre. Han turde ikke forlate cella fordi så mange av medfangene var enig med fundamentalistene som helst så ham hengt.

Hadde Kambaksh blitt sluppet fri i det afghanske samfunnet, hadde han vært tvunget til å leve i konstant frykt for å bli enda et offer for islamistenes vold.

Derfor var det så viktig for FNs spesialutsending i Afghanistan, Kai Eide, å ikke bare få ham løslatt, men også beskytte ham og gi ham et nytt og trygt land å bo i. Eide kjente godt til Kambaksh-saken før han tok jobben som FNs spesialutsending i Afghanistan. I september i fjor startet nordmannen engasjementet for å få den unge mannen fri.

—Jeg hadde håpet at Høyesterett kunne behandle anken før nyttår, slik at vi kunne få ham ut i god tid før valget. Det lyktes ikke, forteller FNs spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, til Dagbladet.

I april i år mislyktes Eide i et forsøk på å få ham fri. Men i slutten av juli ble det plutselig en åpning. Bare et par uker før presidentvalget 20. august, ble afghaneren løslatt fra fengselet og i all hemmelighet overlatt i Eides varetekt.

—Det var innspurten til valget og jeg var ganske nervøs for hvordan vi skulle få ham ut av landet, sier Eide. Fullstendig hemmelighold var nødvendig. Frykten for lekkasje var påtrengende.

De eneste som på det tidspunktet visste om saken, var Eides aller nærmeste rådgivere. I over to uker, mens afghanerne gikk til presidentvalg, var 24-åringen i Eides varetekt. Bekymringen nå var hvordan de skulle få Kambaksh ut av Afghanistan.

I tillegg måtte den afghanske presidenten Hamid Karzai undertegne et amnesti på humanitært grunnlag for samvittighetsfangen. Men hvordan få Kambaksh ut uten at det ble oppdaget — med fare for at tilhengerne av dødsdom pisket opp en farlig stemning?

Det var vanskelig å få visum til europeiske land på det tidspunktet, og Kai Eide og hans nærmeste besøkte flere ambassader, uten hell. Til slutt fikk de ordnet et pass til ham, med norsk visum. Den gylne avreisemuligheten åpnet seg da den svenske utenriksministeren Carl Bildt kom til Kabul med regjeringens privatfly. Carl Bildt ble ringt opp om morgenen, den dagen han skulle forlate Afghanistan.

Kunne Kambaksh bli med til Stockholm?

Svaret var umiddelbart ja, og en av Eides rådgivere ble med Bildt og Kambaksh på flyet til Stockholm. Fra Sverige kjørte de til Oslo, der Kambaksh ble innkvartert på hotell. De norske hjelperne ordnet nye klær, og norske venner tok afghaneren med på sightseeing i Oslo. Eide kom også til Oslo, på ferie, og hadde afghaneren på middag. Kambaksh møtte også Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre. —Det var ikke før han kom til Oslo at han slappet av. For her i Kabul hos meg var det også et fengsel, bare et bedre et. Og han var i konstant frykt for at noe skulle gå galt og bli sendt tilbake til cella. Fysisk var han i ok form, men han var mentalt utslitt etter 20 måneder innesperret, sier Eide, og fortsetter:

—Da vi var ute og gikk tur i Oslos gater sa Kambaksh spøkefullt at dette nok er det eneste stedet vi begge kan gå uten vakter, ler Eide. Han er sterkt preget av sitt forhold til den unge afghaneren, som han har kjempet for i over ett år, ved siden av å ha FNs kanskje tøffeste jobb.

Arbeidet lyktes til sist: Etter ei uke i Oslo fikk Kambaksh oppholdstillatelse i et land Dagbladet ikke kan opplyse navnet på, av sikkerhetsmessige årsaker. —Hvorfor ble denne enkeltsaken så viktig?

—Kambaksh ble en symbolsak i menneskerettighetsarbeidet, som det var viktig å få en positiv utgang på. Han var i fare i fengselet og han ville vært i livsfare utenfor.

—Hvorfor ble det Norge som hjalp ham ut?

—Det er nok mange land som tar opp slike saker, men få land som følger dem ordentlig opp. I denne saken viste det seg at det bare var en håndfull vestlige land som holdt tak i saken, og her var Norge fremst i den kontinuerlige jobbingen og styrken.

Norsk PEN har vært en sentral aktør for å få frigitt Kambakhsh fra starten, i samarbeid med krefter innen afghansk PEN, særlig den kjente forfatteren Dr. Samay Hamed. Afghanistan-kjenner og nestleder i PEN, Elisabeth Eide, var aktiv i prosessen. Hun holdt også middag med Kambaksh da han var i Oslo i september.

—I tillegg har flere afghanske forfattere engasjert seg i saken, og det har vært aksjoner for Kambaksh i mange provinser i Afghanistan. Dr. Hamed har også presset både regjeringen og presidenten selv, sier Elisabeth Eide, og fortsetter:

—Vi har også hatt samtaler med utenriksminister Støre og med Kai Eide som begge har vist stort engasjement. Vi er svært glade for den løsningen Kai Eide fikk i stand.

Kai Eide har blitt kritisert av sin tidligere nestkommanderende, Peter Galbraith, for å ha et for ukritisk forhold til president Karzai.

—Denne saken viser hvor viktig det er at jeg kan snakke med presidenten om alle vanskelige saker. Det er bare slik det er mulig å få gjennomslag, sier Eide.

• Les også: Jonas Gahr Støre tok opp saken med Karzai.


Les også tidligere saker om Kambaksh:
• Sayed ble dømt til døden for å lese om likestilling.
• 20 år i fengsel for å lese om likestilling.