European Space Agency (ESA) har frigitt flotte, nye bilder som viser nye stjerner som dannes.  

De banebrytende bildene av stjernefødsel er tatt av superteleskopet Herschel, og er blitt beskrevet som de viktigste bildene fra verdensrommet på flere tiår.

Kan løse fødselsgåten

- Bildene fra Herschel blir veldig viktige fordi en av de tingene vi ikke forstår i dag er nettopp hvordan stjernedannelsen skjer, sier Håkon Dahle, forsker ved institutt for teoretisk astrofysikk ved universitetet i Oslo, til Dagbladet.  

- Ut fra det vi vet i dag virker det som at det for hver tunge stjerne blir det dannet flere små stjerner. Jo lettere stjerna er, jo flere stjerner blir dannet.  

Dahle sier at det er usikkert om forholdet mellom hvor mange lette og tunge stjerner som blir dannet alltid har vært det samme.

Han tror forholdet avhenger av flere faktorer, deriblant trykk, temperatur og den kjemiske sammensetningen i området der stjernen blir dannet.

Herschel kan sammenligne ulike områder, og analyser av disse bildene kan forhåpentligvis løse gåten om hvordan stjerner og galakser blir til.

Goulds belte

Bildet over viser en tidligere ukjent fødselsavdeling for stjerner. Det er estimert at rundt 700 nyformede stjerner finnes eller er i ferd med å bli laget i disse støvskyene. 

Skyene er en del av Goulds belte, et område fullt av stjerner vi kan se som et belte på himmelen. Jorda ligger midt inne i dette området.

Bildet viser en mørk sky som ligger tusen lysår borte, i stjernebildet Ørnen (Aquila).  

- Goulds belte er det nære verdensrom, de områdene nærmest oss hvor det foregår betydelig stjernedannelse, sier Dahle.  

- Det vi ser på bildet er protostjerner. Det vil si stjerner som ikke er antent enda, kjernereaksjonene har ikke startet.  

Ser gjennom støvpartiklene

Han forklarer at bildene også viser et enda tidligere forstadium av stjernefødsel, i form av en gigantisk sky av støv og gass.  

- Vi ser at enkelte områder har begynt å klumpe seg, trekke seg sammen. Etter hvert trekker det seg enda mer sammen, så kollapser det, blir protostjerner og så vanlige stjerner, sier Dahle.  

Området bildet dekker er 65 lysår bredt, og er så fullt av stjernestøv at ingen tidligere teleskop har klart å se inn i det.  

Teleskopet Herschel måler derimot stråling med en helt annen bølgelengde enn synlig lys, og som slipper igjennom støvpartiklene. 

- Det blir som å løfte bort et slør, og det er det Herschel gjør for oss, sier Dahle.  

Viser vår fortid

I tillegg til bildet ovenfor, har Herschel tatt bilder av tidligere usynlige stjernestøvet, som er materialet galakser, stjerner, planeter og alt liv vi kjenner til er laget av.

- I en større sammenheng er dette et blikk inn i vår egen fortid. Sola vår ble i sin tid dannet på denne måten. Støvet som var med på å danne stjernene er senere blitt til planeter, og alle de atomene som er i kroppen vår har en gang for flere milliarder år siden vært i slike støvskyer, sier Dahle.  

Herschel er det største astronomiske teleskopet som noen sinne er satt ut i rommet.