SIST FREDAG FIKK den britiske filmen «In the Loop» premiere i Norge. Filmen ser med skråblikk på hva som skjer i maktens korridorer både i Washington og London, og er en av årets morsomste komedier. Men, som en leser påpekte i en mail til meg, «det er bare et problem med «In the Loop». Filmen er allerede tilgjengelig på DVD, og for mindre penger enn hva en kinobillett koster kan jeg få den fritt levert til postkassa utenfor døra.»

NÅ KAN man selvfølgelig argumentere for at dette ikke betyr noe som helst, siden film er best på kino, men det er noe med det å kunne se en film mens den fremdeles er fersk, mens den skrives om i internasjonale magasiner og debatteres på nettet. Informasjonsflyten er blitt større og kravet for å se og høre ting sammen med resten av verden, og ikke et halvt år seinere, er blitt sterkere. Dette gjelder ikke minst tv-serier, da norske tv-kanaler har vist en latterlig evne til å sende kritikerroste, mye omtalte, påkostede amerikanske tv-serier en sesong, eller to, seinere enn i USA.

NÅ SKAL filmindustrien ha kred for at de store, virkelig påkostede Hollywood-filmene kommer kjapt på Kino i Norge. Blant annet får «Avatar», filmen som har som målsetting å revolusjonere filmmediet, premiere likt i USA og her hjemme. Her har industrien tatt tyren ved hornene, skjønt at dette er måten å motvirke nedlasting på, sponset digitale framvisere verden over og pushet ut filmene i et rykende tempo.

MEN BLOCKBUSTERE i miliardkronersklassen er en ting, for mindre kommersiell konkurransedyktig film er virkeligheten en helt annen. Neste uke får «La belle personne» kinopremiere i Norge over et år seinere enn premieren i Frankrike. Og også den filmen er tilgjengelig på DVD.

EKSEMPLENE ER mange, grunnen til forsinkelsene likeså. Det produseres færre kopier av smalere film, og man må derfor vente lenger på filmrullen. I tillegg faller prisen på importen jo lengre unna premieredatoen man kommer. En annen grunn er at smalere film nesten alltid blir importert av uavhengige, mindre selskap, uten egne produksjonsselskap i ryggen. Såkaldt smalere filmer, som for eksempel «La belle personne» («Forførelsens kunst») er derfor avhengig av å gå noen runder på norske festivaler, og få et rykte på seg, før de kommer på kino. Om filmene da kommer på kino i det hele tatt.

Slik sett bør vi i bunn og grunn bære over med forsinkelsen, for alternativet er så veldig mye verre